Gordon Johnsen startet Modum Bads Nervesanatorium og drev det frem til å bli en foregangsinstitusjon innenfor behandlingen av psykiske lidelser og samlivsproblemer.
Johnsen ble født av norske foreldre i USA, men familien flyttet tilbake til Norge, der faren etter hvert ble en sentral skikkelse i Det Norske Misjonsforbund og frimenigheten Betlehem i Kristiania. Gordon Johnsen tok examen artium ved Kristelig Gymnasium 1924 og medisinsk embetseksamen ved universitetet i Oslo 1932. Deretter var han assistent for distriktslegen i Balsfjord og kandidat ved Tromsø sykehus før han 1934–36 drev privatpraksis i Ringsaker. Der kom han i kontakt med dr. Einar Lundby, som kom til å bety mye for ham i hans senere arbeid. De to besluttet å gå inn for å reise et sjelesorghjem og et sykehus for nervøse – på kristen grunn.
Johnsen bestemte seg for å spesialisere seg i psykiatri og var kandidat og assistentlege ved Dikemark sykehus 1936–39, kandidat og assistentlege ved Ullevål sykehus 1939–41 og reservelege ved Fengselssykehuset i Oslo 1941–46. Han ble godkjent som spesialist i psykiatri 1941/45, og 1946–48 var han reservelege ved Universitetets psykiatriske klinikk. Han var deretter overlege ved avdeling for nervøse på Diakonissehusets sykehus Lovisenberg i Oslo fra 1948 til 1957, da han overtok stillingen som administrerende overlege ved det som ble hans livsverk, Modum Bads Nervesanatorium ved Vikersund, som han ledet fra starten til han gikk av for aldersgrensen 1976.
Ideen til et kristent nervesanatorium fikk Gordon Johnsen etter eget utsagn fra Danmark, da Dianalund Nervesanatorium ble åpnet og overlege H. I. Schou 1928 skrev en liten bok om “Folkesanatorier for nervøse”. I møte med denne kristne nervelegen ble nervesanatorieideen født. Det var på den tid få regionale psykiatriske klinikker i Norge og små muligheter for videregående behandling av nevrotiske og depressive lidelser. På den nyopprettede psykiatriske avdeling ved Diakonissehusets sykehus kunne Johnsen prøve ut sine ideer; avdelingen var den første helt åpne psykiatriske avdeling tilknyttet et somatisk sykehus.
Arbeidet med å etablere det nye nervesanatoriet begynte allerede under krigen, men kom til å ta mange år. 1943 ble den første komité nedsatt, og et midlertidig styre ble dannet. 1954 ble Modum Bad kjøpt, og 30. desember 1957 ble nervesanatoriet innviet med 64 pasientplasser. Under Gordon Johnsens ledelse utviklet det seg til en sentral psykiatrisk institusjon i Norge, med gode spesialiserte behandlingstilbud til viktige pasientgrupper og ikke minst undervisning og forskning. 1. januar 2000 ble Modum Bads Nervesanatorium omorganisert under navnet Modum Bad – Gordon Johnsens stiftelse. Dette er en diakonal institusjon, og stiftelsen fremmer sitt formål gjennom Modum Bads Nervesanatorium, som er en spesialinstitusjon for å behandle enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser og alvorlige samlivsproblemer. Til stiftelsen er også knyttet et institutt for klinisk og religionspsykologisk forskning, som Johnsen tok initiativet til å opprette.
Gordon Johnsen drev Modum Bad frem til å bli en foregangsinstitusjon på flere områder. Han var selv sentralt med i behandlingstilbudene, der individuell psykoterapi, gruppeterapi og familieterapi utgjorde hovedhjørnesteiner. Institusjonen har også vært sentral for utvikling av sjelesorg, gjennom Institutt for Sjelesorg – Einar Lundbys stiftelse. Dette instituttet har vært drevet fra 1975 og har vært av stor betydning for presters utdannelse i pastoralpsykologi. Nervesanatoriet er også en foregangsinstitusjon innen familieterapi i Norge.
Gordon Johnsen var en skapende kraft og samlende skikkelse i nervesanatoriets utvikling i hele sin funksjonstid. Han foretok en rekke studiereiser opp gjennom årene til Danmark, Tyskland, Sveits, Storbritannia og USA. Som rimelig er, fikk han en rekke tillitsverv: Han var sekretær i Norsk Psykiatrisk Forening 1945–51, formann i Mentalhygienisk Forening 1951–54 og medlem av Sentralledelsen i Anonyme Alkoholikere (AA) og tilsynslege der 1947–67. Han var styremedlem, senere formann i Det Norske Misjonsforbund 1945–49. Internasjonalt markerte han seg også, bl.a. som styremedlem i International Federation for Medical Psychotherapy 1970–73. Høydepunktet internasjonalt nådde han da han var president for World Congress in Psychotherapy, som ble avholdt i Oslo 1973.
Johnsen var aktivt med i opplysningsarbeidet omkring nervøse lidelser, både ved omfattende foredragsvirksomhet rundt i landet og ved populærvitenskapelig publikasjon. Han utgav flere opplysningshefter i serien Kristen hjelp i seksuelle spørsmål og bøker som Nervøsitet og kristenliv, Fra angst til trygghet, Det gjelder ditt ekteskap, Familien i sentrum og Tro, håp og kjærlighet. Gjennom Søndagshilsen, ukeblad for Modum Bads Nervesanatorium, gav han fra 1958 ukentlige betraktninger av mentalhygienisk og kristelig innhold. Sammen med Randolf Alnæs redigerte han læreboken Psykoterapi i tre bind.
Gordon Johnsen var en forkjemper for psykoterapiens sentrale posisjon i psykiatrisk behandling. Han hadde en utstråling og autoritet som satte mot i pasienter og personale. Selv fikk han bare i begrenset utstrekning anledning til å drive forskning, men han sørget for at forskning ble et sentralt element i nervesanatoriets drift. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1966, og til hans 70-årsdag 1975 ble det utgitt et festskrift, Visjon og Vilje.