Faktaboks

Gjendine Slålien
Født
14. juli 1871, Gjendebu i Lom, Innlandet
Død
6. mai 1972, Lom
Virke
Bondekvinne og folkesanger
Familie

Foreldre: Gårdbruker og stasjonsholder Eirik A. Slålien (1829–1915) og Anne Syversdatter (1837–1924).

Gift med jordbruksarbeider, innerst og turistfører Halvor Olsen Slålien (4.11.1873–26.8.1957), sønn av gårdbruker og smed Ole Halvardsen Slålien (f. 1844) og Torø Olsdatter (f. 1850).

Gjendine Slålien
Gjendine Slålien
Gjendine Slålien
Av /NTB.

Gjendine Slålien var en norsk bondekvinne og folkesanger kjent for sitt repertoar av folketoner.

Slålien ble landskjent etter at komponisten Edvard Grieg hadde møtt henne ved Skogadalsbøen i Jotunheimen mens han var på fottur med komponistene Frants Beyer og Julius Röntgen i 1891. Grieg ble svært begeistret for hennes vakre folketoner og brukte dem i flere komposisjoner. Mest kjent er utvilsomt Gjendines bådnlåt, fra hans Nitten norske folkeviser op. 66. Også Röntgen lot seg inspirere av Gjendines sang, og hans op. 36 for orkester bærer tittelen Ballade über eine Norwegische Volksmelodie. Inspiriert von Gjendine Slaalien.

De fleste visene, bånsullene og springleikslåttene hadde Slålien lært av moren og bestefaren sin.

Slålien var gift med Halvor Olsen Slålien, en spillemanntorader.

Bakgrunn

Gjendine Slålien ble født i steinbua Gjendebu i Jotunheimen. Familien bodde vanligvis på Slålien i Bøverdalen i Lom, og Gjendebu var seteren deres. Hun ble oppkalt etter seteren og fikk navnet Kaja Gjendine. Hun ble imidlertid bare kalt Gjendine, og ved folketellingen i 1900 er hun den eneste i Norge med dette navnet. Bare ti dager gammel ble hun døpt i steinbua av sogneprest Honoratus Halling i Lom, som tilfeldigvis kom innom Gjendebu sammen med noen turister.

Gjennom hele ungdomstiden tilbrakte Slålien somrene på Gjendebu. De første årene var hun gjerne sammen med faren i fjellet, men etter hvert var hun ofte alene på Gjendebu eller sammen med andre budeier på seterbua Skogadalsbøen. Det var her hun møtte Edvard Grieg i følge med Beyer og Röntgen.

Møtet med Grieg

Röntgen har senere skildret turen og møtet med Gjendine Slålien i et brev. Her forteller han blant annet om bånsullen som Grieg senere brukte i stykket Gjendines bådnlåt. Han skriver videre at: «hun sang gjerne og kunne mange viser. En morsom dans av tysk opprinnelse ble av henne gjennom noen karakteristiske forandringer omgjort til et ekte norsk stykke, og derigjennom ble den opprinnelige, temmelig banale melodi noe ganske annet, noe helt betagende. – Gjendine blåste også på bukkehorn, et instrument hvorpå bare kan tas de tre første toner av skalaens lille ters..... Neste morgen forlot vi Skogadalsbøen. Da vi var kommet et stykke på vei, hørte vi tonene fra bukkehornet som Gjendine til avskjed blåste en vise på – stadig fjernere til den til slutt døde bort i lange toner. I Griegs lyriske stykke Hjemve (op. 57!) finner vi det samme motiv over de tre toner.»

Tre år senere kom de tre tilbake, og da spurte Röntgen om Slålien ville gifte seg med ham. Men hun svarte at hun ikke trodde at hun ville trives i Nederland. Imidlertid forble de nære venner helt til han døde.

Både Röntgen og Grieg besøkte Slålien flere ganger i Jotunheimen, og i 1903 sendte Grieg penger som en takk for at hun sang for ham hver gang de møttes. Samme år ble hun invitert til Bergen av Grieg i forbindelse med hans 60-årsdag, men hun følte ikke at hun hadde tid. I 1907, bare et halvt år før han døde, besøkte Grieg Gjendine i Slålien for siste gang. Han var også da sammen med Beyer og Röntgen. Grieg ville gjerne bekoste en liten hytte ved Gjende, slik at Gjendine og mannen kunne ha et velegnet sommersted i fjellet, men de tok ikke imot tilbudet.

I en tid med sterke nasjonalromantiske strømninger ble Slålien gjerne framstilt som en sterk, typisk og til dels noe eksotisk representant for den eldre norske bondekulturen. På bakgrunn av denne rollen sto hun fram som et viktig symbol for den tidsånden som rådde i Norge omkring 1900.

Senere virksomhet og møter

Gjendine Slålien

Gjendine Slålien og kong Olav under Festspillene i Bergen 1961. Under samtalen, bemerket hun: «Eg hugser deg godt som liten gut, og no er du så langt komen.». Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gjendine Slålien
Av /NTB Scanpix ※.

Slålien ble kontaktet av det nederlandske hoffet. Dronning Wilhelmina skulle på ferie til Norge og lurte på om Slålien kunne følge henne rundt i Jotunheimen og samtidig være en slags hoffdame. Gjendine tok utfordringen, og et vennskap ble innledet mellom de to. Senere kom dronningen tilbake flere ganger, og hver gang ønsket hun Gjendine som ledsager.

Både folkemusikksamleren Ole Mørk Sandvik og flere komponister besøkte Slålien og skrev ned melodier etter henne. Dette skjedde særlig i 1920-årene, og en av dem som kom oftest, var komponisten Sparre Olsen. I hans Norske folkeviser fra Gudbrandsdalen er flere av Slåliens viser bearbeidet.

I 1961 ble Slålien, som da var 90 år gammel, invitert som hedersgjest til Festspillene i Bergen hvor hun møtte kong Olav, sjahen av Iran, hans dronning Farah Diba og en rekke andre notabiliteter, og hun imponerte alle med sin store sinnsro. Bergenserne trykket henne til sitt bryst, og i avisene ble hun kåret til Festspillenes ukronede dronning.

Gjendine Slålien var aktiv og bodde hjemme til det siste. En vårdag i 1972 ble hun plutselig syk og ble kjørt til Helseheimen i Lom. Her døde hun noen dager senere, 6. mai, nesten 101 år gammel.

Portretter

Fotografiske portretter

  • fotografi av ukjent fotograf, 1930-årene, gjengitt i Møller, 1976
  • fotografi av ukjent fotograf, 1961, gjengitt sst
  • fotografi av Arvid Møller, 1969, gjengitt i Møller, 1976 og 2001
  • fotografi av Toralf Lyng, 1971, gjengitt i Møller, 1976

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • A. Møller: Gjendine, 1976
  • H. de Vries Stavland: Julius Röntgen og Edvard Grieg, Bergen 1994
  • A. Møller: Jotunheimens døtre. Gjendine og hennes medsøstre i fjellheimen, 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg