Faktaboks

Georg J. Greve
Georg Jens Greve
Født
28. juli 1884, Bergen
Død
4. januar 1973, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Overlærer Jens Ludvig Mathias Greve (1842–1919) og Bernhardine Bratt (1853–1941). Ugift. Fetter av Ulrikke Greve (1868–1951) og Bredo Greve (1871–1931).

Georg Greves navn er først og fremst knyttet til arbeidet med reguleringsplanen og bebyggelsesplanen for Bergens sentrum etter storbrannen 1916. Han var blant de enkeltpersonene som fikk størst innflytelse på utformingen av det moderne Bergen sentrum, som ble utbygd ca. 1920–1940. “Brannstrøket” i Bergen er i dag et sentrumsområde med enhetlig og samtidig variert arkitektur med vakre plassanlegg og gateløp og mange enkeltbygg av høy kvalitet.

Greve vokste opp i Bergen, og etter examen artium 1904 og Krigsskolens 1. klasse 1904–05 var han fra 1906 student ved Trondhjems tekniske læreanstalt, hvor han tok eksamen 1909.

Greve var arkitektassistent i Bergen 1909–11 og 1911–14 leder av Stavanger Cementvarefabrikks arkitektkontor, samtidig som han hadde privat arkitektpraksis i byen. 1914–16 var han assistent hos arkitekt Ragnar Sjöberg i Stockholm og arbeidet der med byens nye Stadshus. Han hadde egen arkitektpraksis i Bergen 1916–23 og var deretter kommunearkitekt i Aker frem til 1948, i den sammenslåtte Oslo kommune til 1950. De siste årene av yrkeslivet hadde han arkitektpraksis i Oslo, fra 1954 sammen med Geir Grung under navnet Arkitektene Greve og Grung.

1916 vant Greve annenpremie i reguleringskonkurransen som var utlyst etter storbrannen i Bergen sentrum tidligere på året, og sammen med førstepremievinneren, stadsingeniør Albert Lilienberg i Göteborg, utarbeidet han den endelige planen. Planen la opp til et moderne bysentrum med brede gater mellom forretnings- og boliggårder på 4–6 etasjer. Noen av gatene er lagt opp som utsiktsakser eller med viktige bygg som fondmotiver. Samtidig bygger planen i stor grad på bergenske tradisjoner ved utforming av plassanlegg og tilknytningspunktene til den bestående bebyggelsen.

Året etter fikk Greve, sammen med Lilienberg og Ole Landmark, i oppdrag å lage en arkitektonisk utredning for gjenoppbygging i brannstrøket. Oppdraget resulterte i en fullstendig plan for gesims- og etasjehøyder, tomteoppdeling og fasadeutforming. Tegningene viser forretnings- og boliggårder på 4–6 etasjer i en variert og artistisk formgivning. Mange av fasadene viser innflytelse fra den nordiske renessanse- og barokkarkitekturen, men mange bygninger ble også tenkt som parafraser over Bergens arkitektur på 1700-tallet. Noen av de første bygningene som ble oppført i brannstrøket fikk fasader som følger opp Greves, Lilienbergs og Landmarks retningslinjer, og planen ble stort sett fulgt med hensyn til tomtestørrelser, gesimshøyder og etasjeantall. Utover i 1920- og 1930-årene valgte imidlertid de fleste utbyggerne fasader i nyklassisisme og etter hvert funksjonalisme. Torgallmenningen ble også oppført med annen fasadeutforming enn Greve & Co. hadde tenkt seg.

I sin periode i Bergen 1916–23 skrev Greve en rekke artikler om arkitektoniske og estetiske spørsmål i bergenspressen.

Som kommunearkitekt i Oslo og Aker tegnet Georg Greve en rekke skoler, kirker og andre bygg der han fulgte stilutviklingen, men gjerne beholdt symmetri og forenklede stilelementer fra nybarokken og nyklassisismen.

Verker

    Trykte verker

  • Aardal kirke i Ryfylke, i FMF Årbok1914, s. 171–182
  • Bergens gjenreisning efter branden, i Ku&K1918–19, s. 23ff.
  • Bergens skjønnhetsråd, i Byggekunst1921, s. 33–34
  • en rekke artikler om arkitektoniske og estetiske spørsmål i bergenspressen 1916–23

Kilder og litteratur

  • G. Greve: “Bergens gjenreisning efter branden” (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • C. Berner: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • HEH 1973
  • H. Sørby og J. C. Eldal: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • SNL,bd. 6, 1997