Faktaboks

Geir Mork
Født
29. august 1955, Ålesund, Møre og Romsdal
Virke
Litteraturforsker og forlagsmann
Familie
Foreldre: Ingeniør Johan Mork (9.1.1927–) og Berit Grimstad (5.2.1933–). Gift 1976 med lærer Inger Elisabeth Haugerud (23.5.1956–), datter av sivilingeniør Rolf Haugerud og interiørarkitekt Kirsten Bugge.

Geir Mork har vært direktør (fra 2000 konsernsjef) i Gyldendal siden 1991. 1990 ble han dr.philos. på en avhandling om Arne Garborg.

Mork har innehatt mange roller og oppgaver i sitt liv, og han har gjennomført det han har satt seg fore med stor suksess. Hans egentlige karriere har vært knyttet til litteraturen og bøkene. Han tok en fremragende hovedfagseksamen i norsk 1982 med en kritisk analytisk og engasjert avhandling om Edvard Hoems romanverk Gi meg de brennende hjerter, Eit romanprosjekt i samanbrot. I tittelen ligger den strukturelle så vel som politiske kritikken som Mork gir av Hoems verk. Den politiske kritikken bærer til en viss grad preg av å være et slags selvoppgjør fra Morks side. Hoems romanprosjekt tilhører den sosialrealistiske AKP-inspirerte retningen i norsk litteratur. Mork var i flere år AKPer, men brøt dramatisk med m-l-bevegelsen og kritiserte denne skarpt som radikal student i slutten av 1970-årene.

Morks styrke som litteraturkritiker og -forsker er en bred teoretisk skolering, en skarp analytisk evne og en god pedagogisk stil. Det siste kommer ikke minst til uttrykk i Jeg fant, jeg fant!, det store litterære læreverket for videregående skole som Mork utgav 1988 sammen med professor Per Buvik. Her setter han litteraturen inn i en større kulturell sammenheng og kombinerer litterær analyse med en historisk fremstilling bygd på sosialhistorisk, kunsthistorisk og mediemessig innsikt. For denne boken fikk forfatterne Norli-prisen 1990.

I arbeidet med dette verket bygde Mork bl.a. på sin relativt korte erfaring som lektor ved Sinsen videregående skole i Oslo 1983–84. I sitt virke ved skolen viste han noe han også fikk uttrykt som forskningsstipendiat 1984–86 og 1987–89 og senere som lærer ved Nordisk Institutt ved Universitetet i Oslo: begeistring for litteratur, evne til formidling og nysgjerrighet på tekster og deres sammenheng og betydning. Kanskje var det nettopp sine evner som formidler og evnen til å omstille seg og komme i posisjon han utnyttet som ung talentfull fotballspiller. Han var tatt ut til landslagssamling for juniorspillere.

Kritisk vurderingsevne viste Mork også som medredaktør av Norsk Litterær Årbok 1984–88 og som litteraturkritiker i Bergens Tidende 1988–90, samt i sine litterære artikler i 1980-årene.

Forskningsstipendet hadde Mork fått for å skrive en avhandling om Bjørnstjerne Bjørnson. Nå er det ikke alltid stipendiater fullfører de prosjekter de får stipend til, så ei heller Geir Mork. Han forlot snart Bjørnson-prosjektet og tok fatt på en stor analyse av Arne Garborgs forfatterskap. Resultatet ble en doktorgradsavhandling om Garborgs ironi. Med utgangspunkt i drøftingen av ironi som litterært virkemiddel og dens betydning i Garborgs verk gir Mork en skarpsindig og teoretisk velfundert analyse av forfatterskapet som helhet og setter Garborgs verk inn i en større intellektuell og sosialhistorisk sammenheng. Ikke minst legger han vekt på Garborg som en moderne forfatter og trekker frem det motsetningsfylte og omskiftelige i forfatterskapet. 1990 disputerte Mork på avhandlingen, som 12 år senere ble publisert i en noe revidert versjon av Aschehoug forlag.

Mange hadde ventet at Mork etter disputasen ville forsøke å bite seg fast ved universitetet, men isteden begynte han som fagkonsulent i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) med særlig ansvar for et stort kulturforskningsprosjekt (KULT). Det arbeidet han med i to år, og så ble han 1991 rekruttert til Gyldendal Norsk Forlag. Der var han først viseadministrerende direktør under Nils Kåre Jacobsens kyndige ledelse. Jacobsen var Morks lærer som forlegger, og da han gikk av, ble Mork administrerende direktør for hele forlaget. Som øverste leder for forlaget omdannet han Gyldendal snart til et konsern av flere forlag, imprints og bokhandler.

Mork har hele tiden beholdt sin sans for litteraturen og det intellektuelle arbeidet, men samtidig har han også i stor grad beveget seg i retning av å være forlegger også som forretningsmann og konsernsjef – ikke bare som litterat. Slik sett kan Geir Mork sies å bære i seg den dobbeltheten som den første direktøren for Gyldendal Norsk Forlag, Harald Grieg, alltid fremhevet, nemlig at forlagsdrift er en kombinasjon av børs og katedral.

Verker

  • Eit romanprosjekt i samanbrot. Om Edvard Hoems Gi meg de brennende hjerter 1 og 2. Eit kapittel om krisa i den norske sosialistiske realismen, 1984
  • Jeg fant, jeg fant! (sm.m. Per Buvik), 1988
  • Den reflekterte latteren. På spor etter Arne Garborgs ironi, dr.avh. UiO 1990, bearbeidet utg. 2002

Kilder og litteratur

  • HEH 1994