Faktaboks

Gabriel Kielland
Født
7. juli 1871, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
24. september 1960, Trondheim
Virke
Arkitekt og maler
Familie
Foreldre: Overlege Kristian Semb Kielland (1841–1919) og Elisabeth Petronelle Ellefsen (1841–1924). Gift med Margit Løchen (22.3.1875–28.8.1951), datter av sakfører og borgermester Olaf Løchen (1848–1920) og Antonie Løchen (1850–1933). Far til Olav Kielland (1901–85); femmenning til Kitty Kielland (1843–1914), Alexander Lange Kielland (1849–1906), Valentin Kielland (1866–1944) og Eugenia Kielland (1878–1969).
Gabriel Kielland

Gabriel Kielland fotografert i sitt atelier i juni 1956

Gabriel Kielland
Av /NTB Scanpix ※.

Gabriel Kielland var arkitekt, maler og mester for glassmaleriene i Nidarosdomen. Hans hovedverk, det store rosevinduet, var ferdig til Olavsjubileet 1930.

Allerede som gutt viste Gabriel Kielland interesse for tegning og kunst, og da han skulle velge en levevei, falt valget naturlig på arkitektur. Han tok eksamen i bygningsfag ved Trondhjems tekniske Læreanstalt (TTL) 1890 og fortsatte arkitektutdannelsen ved Technische Hochschule i Hannover året etter. 1892–94 studerte han ved kunstakademiene i München, Weimar og Paris.

Kielland var lærer i tegning og beskrivende geometri ved TTL og Trondhjems tekniske aftenskole og drev samtidig privat tegneskole fra 1894. 1895–96 hadde han stipend til videre studier i arkitektur og malerkunst i München. Med seg hadde han sin 20-årige brud Margit, som hadde vært hans elev. I det norske miljøet i München ble de bl.a. kjent med Dagny Bjørnson Langen og hennes mann Albert Langen. Han hadde nettopp startet det satiriske bladet Simplicissimus, og Kielland fikk lage noen tegninger der, men var neppe noen humoristisk tegner. Illustrasjonen til Gedicht av Ernst Hardts på forsiden av nr. 2, 1. årgang, hadde tittelen Piken og døden. Originalen eies av Nasjonalgalleriet. Det samme gjør portrettet av maleren Otto Wium, som også var tilknyttet bladet.

1899 åpnet Kielland arkitektpraksis sammen med Alf Hofflund. Hans beste arbeider fra denne tiden er Øvre Leirfoss kraftstasjon, Finnes barnehjem i Østbyen og Dr. Ourens klinikk og bolig i Munkegata, en perle i norsk jugendarkitektur. Her fikk Kiellands faste grep om proporsjoner og massevirkninger komme til sin rett. Bygningen ble ferdig ca. 1907; snaue 60 år senere ble den jevnet med jorden for å gi plass til Tinghuset. Arbeids- og detaljtegninger er bevart og ble vist i Nasjonalgalleriet 1994/95.

Kielland tegnet også interiører, bl.a. til St. Olavs Apotek i Trondheim, og stoler til Folkebiblioteket og til lesesalen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKM). Heller ikke plakatkunsten unngikk hans hånd, som f.eks. Lotteri i Jacob Mathesons Butik – 500 kr. for 50 øre for NKM 1899. Arkitektonisk påvirkning viser Landsbaadstevnet Trondhiem Juli 1902, som han laget i samarbeid med Alf Hofflund.

1899–1902 ledet Kielland utgravingene som Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring hadde satt i gang på Steinvikholm i Åsenfjorden. Omtrent samtidig var han vikar ved NKM.

Kielland hadde sin debut som maler på høstutstillingen i Trondhjems Kunstforening 1895. Tre år senere hadde han separatutstilling samme sted. Av hans malerier må portrettene regnes som de mest betydelige. Mange portretter ble malt på bestilling, f.eks. til Trondheims ordførergalleri. Etter kroningen av kong Haakon og dronning Maud 1906 ble han bedt om å lage et maleri av høytideligheten. En rekke navngitte personer skulle være gjenkjennelige på bildet. Da kongen senere ønsket at flere kjente personer skulle med, måtte hele bildet males om igjen. Blant hans landskaper er bildene fra Hitra med blå sjø og rød tang de mest kjente.

Gabriel Kiellands store livsverk er glassmaleriene i Nidarosdomen. Selv fortalte han at spiren til 26 års arbeid med utsmykkingen var et tilfeldig møte med arkitekt Christian Christie, som ledet restaureringsarbeidet 1872–1909. Arkitekten spurte den unge studenten, som ofte var i kirken med sin skisseblokk, hva han mente om de nylig innsatte glassmaleriene i koret. Disse hadde vært utført i Storbritannia og var bekostet av en del av kong Oscar 2s store pengegave. Kielland svarte frimodig at han syntes de var svært uheldige, en bemerkning han senere omtalte som “nærmest en uforskammethet”.

Kielland hadde tidligere malt altertavler til flere kirker, og 1907 vant han konkurransen om glassmalerier til tverrskipets søndre gavl i Nidarosdomen. Juryen fant at hans utkast var “de øvrige saa overlegent baade i kunstnerisk og stilistisk henseende at der ikke var Plads for Tvivl om, hvilket Arbejde man kunde anbefale til Udførelse”. Året etter fikk han stipend fra domkirken for å studere gotiske glassmalerier i Storbritannia og Frankrike. Glassmaleriene måtte utføres i utlandet, og Kielland henvendte seg til pariserfirmaet Felix Gaudin.

Mens han egenhendig ledet arbeidet med de premierte vinduer i Paris, fremla Kielland 1910 uoppfordret en plan for utsmykkingen av hele kirken. Planen viste en motivkrets og koloritt som hang nøye sammen fra vindu til vindu. Kirkenes utsmykning har tradisjonelt hatt en fortellende misjon. På domkirkens nordside vises scener fra Det gamle testamente, hvor hovedfargen er blått. Beretningen starter med skapelsen og ender med Esekiels syn. På sørsiden er motivene fra Det nye testamente. Hovedfargen er rødt, og serien starter med Jesu fødsel og slutter med Kristi himmelfart og pinsedagen. I nordre tverrskip og høykoret er det illustrasjoner til St. Olavs-legenden. Professor i kirkehistorie Oluf Kolsrud var teologisk og ikonografisk rådgiver for all kunstnerisk utsmykning i domkirken.

Et glassmaleri er en mosaikk sammensatt av biter av farget glass i blyinnfatning. Fargingen av glasset bygger på gamle tradisjoner, og Kielland benyttet antikkglass fra Storbritannia, Frankrike og til dels Tyskland. Han laget først en mindre fargeskisse. Deretter ble vinduet tegnet i riktig størrelse med alle detaljer, og de forskjellige stykker glass ble skåret ut. Ansikter og detaljer ble tegnet direkte på glasset. Kielland utførte selv alt tegnearbeid. For sitt arbeid ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1934.

1913 ble det opprettet eget glassmalerverksted på tomten vest for domkirken, og deretter ble alle arbeider utført der. Glassmester Edvard Aas var en trofast medarbeider fra første stund og til siste vindu var på plass. Etter 1934 manglet noen vinduer i de øvre kapeller. Disse ble senere utført av maleren Oddmund Kristiansen.

Samtidig med arbeidet i Nidarosdomen leverte Kielland glassmalerier til en rekke andre norske kirker. Da Åsane kirke ved Bergen ble ødelagt av brann 1992, ble den gjenoppbygd med vinduer etter Kiellands tegninger.

Bak Gabriel Kiellands tilsynelatende reserverte og tilknappede ytre banket et varmt hjerte, og han hjalp gjerne dem som hadde det vanskelig, både tiggere og fattige studenter. Han fortsatte å male helt til han var 86 år. Da sviktet synet, og tre år senere døde han og ble bisatt fra Nidarosdomen.

Verker

    Bygninger

  • Innredning og møbler, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1900
  • Øvre Leirfoss kraftstasjon, Trondheim, 1901
  • Dr. Ourens privatklinikk og bolig, Munkegata 10, Trondheim, 1904–07 (revet 1969)
  • Finnes barnehjem, Ladeveien 9–13, Trondheim, 1907 (revet)

    Bildende kunst (et utvalg)

  • Dødningestranden, 1895
  • altertavle, Åsen kirke, 1905
  • altertavle, Lademoen kirke, 1905
  • Piken og døden, 1905, NG
  • Dekorasjonsmaleren Otto Wium, 1905, NG
  • Kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Nidarosdomen, to versjoner hhv. 1906, Stiftsgården, Trondheim og 1938, Det kgl. Slott i Oslo
  • glassmalerier til Nidarosdomen, Trondheim, 1909–34
  • altertavle, Ørland kirke, 1917
  • 16 grisaille-vinduer, Åsane kirke, Bergen, 1935

    Etterlatte papirer

  • Privatarkiv nr. 116 (Gabriel Kielland), i UBT
  • brevveksling med G. Vigeland, i Vigeland-museet, Oslo

Kilder og litteratur

  • J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, bd. 2, Bergen 1907
  • artikler i dagspressen 1921–61
  • A. Bugge: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • Trondhjems Kunstforening, årsberetninger 1960–88
  • T. J. Havgar: Glassmaleriene i Nidaros domkirke, Trondheim 1973
  • Å. Moe Torvanger: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftet, katalog NG, 1994
  • A. Faye: Glassmaleriene i Nidaros domkirke, bd. 1, Trondheim 2000

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Alf Hofflund, 1902; p.e.; gjengitt i J. Thiis 1907 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 403
  • Selvportrett (kulltegning), 1921; p.e
  • Selvportrett (maleri), 1958; p.e

    Fotografiske portretter

  • Portrett av fotograf Schrøder, Trondheim, 1934; gjengitt bl.a. i Byggekunst nr. 10, 1934 og Adr.av. 26.9.1960
  • Portrett av ukjent fotograf, 1956; p.e.; gjengitt i Aftenp. 30.6.1956 og BTid. 24.4.1958