Gøril Havrevold var ansatt ved Nationaltheatret i mer enn 50 år og spilte en rekke større og mindre roller i et bredt repertoar.
Gøril Egede-Nissen vokste opp i Stavanger som den yngste i en stor søskenflokk i et hjem som var sterkt preget av allsidige kulturinteresser. Av postmester Egede-Nissens 11 barn var det hele 7 som valgte skuespilleryrket, de fleste av dem på Nationaltheatret. Selv debuterte Gøril der 1932 som Ninon i Paul Armonts skuespill Spekulanten, og hun var ansatt ved dette teateret helt frem til 1984. I disse årene hadde hun et nesten rekordartet antall oppgaver, spredt over et vidt spektrum av roller, mange av dem i samspill med sin første ektemann, Olafr Havrevold. Oppgavene var ikke alltid av de største, men hun løste dem bestandig med scenesjarm og aldri sviktende publikumstekke.
Sitt overbevisende gjennombrudd hadde hun 1937 som den intense og blodfulle Pauline i Nordahl Griegs Nederlaget – “en gjenklang av selve revolusjonens røst”, ble det sagt, og hun gjentok prestasjonen ved nyinnstuderingen av stykket 1945. Holbergs komedier hørte naturlig hjemme på hennes repertoar, med roller som Pernille i Den vegelsindede, Mascarade og Den stundesløse. Spennvidden strakte seg ellers fra fru Ulfsen i Amalie Skrams Agnete til Sonja i Sverre Brandts Reisen til julestjernen. Hun overbeviste i en rekke Ibsen-roller, fra Solveig i Peer Gynt til fru Sørby i Vildanden og Bolette i Fruen fra havet, og hun gjorde sterkt inntrykk som Gerda i Strindbergs Pelikanen. Av moderne karakterroller er det naturlig å nevne Celia i T. S. Eliots Cocktail party og gjesten i Edward Albees Balansegang. Glemmes skal heller ikke en klok og levende skildring av Julle i Bjørg Viks Sorgenfri.
Gøril Havrevold kom også tidlig med i norsk film. Debuten var som Marit mot Tore Foss som Øyvind i John W. Brunius' En glad gutt (1932). Deretter fulgte rollen som Randi i Einar Sisseners Syndere i sommersol (1934) og en mindre rolle i Tancred Ibsens Fant (1937). Etter mange års opphold hadde hun igjen et par mindre filmroller i 1950- og 1970-årene, og hennes siste filmoppgave var rollen som Dagny Juells mor i Haakon Sandøys Dagny (1977).