Faktaboks

Fritz Michael Treschow
Født
12. oktober 1879, Tidö slott, Sverige
Død
11. september 1971, Fritzøehus, Larvik
Virke
Godseier og industrimann
Familie
Foreldre: Godseier og kammerherre Peter Oluf Brøndsted Treschow (1843–81) og Sofia Johanna Gripenstedt (1849–1907). Gift 16.5.1911 i Kristiania med Anna Faye (23.5.1882–28.6.1971), datter av godseier og kammerherre Fredrik Emil Faye (1844–1903) og Sigrid Marie Dahll (1857–1934). Sønnesønn av Michael Treschow (1814–1901); brorsønn av Fritz Treschow (1841–1903).

Fritz Michael Treschow arvet Fritzøe gods og ble dermed en av Norges største godseiere. Han var dessuten nyskapende innenfor treforedlingsindustri og elektrisk industri.

Treschow ble født inn i en adelig slekt som gjennom flere generasjoner hadde samlet gods og rikdom. Han vokste opp i Sverige, hvor faren eide det store slottet Tidö. 1897 ble han student fra gymnaset i Västerås, og han studerte deretter jus ved universitetet i Uppsala, der han var studiekamerat med den senere konge Gustav 6 Adolf. Ved siden av studiene tok han offisersutdannelse. Han ble svensk vernepliktig offiser 1899 og norsk vernepliktig offiser 1906.

Treschows onkel, som eide Fritzøe gods og industrier, var barnløs, og Fritz Michael Treschow ble innsatt som hans arving. 1904, da han fylte 25 år, overtok han Fritzøe med underliggende eiendommer og industrier. Han ble norsk statsborger 1905 og utviklet seg hurtig til en dynamisk bedriftsleder.

Firmaet Treschow-Fritzøe var basert på treforedling, og Treschow utviklet denne delen av bedriften videre. Han var klar over at firmaet eide store ressurser i form av vannkraft og fikk kartlagt disse. I årene 1911–20 bygde Treschow ut Siljanvassdraget og skapte et fordelingsnett som leverte elektrisk kraft i størstedelen av Vestfold. De mange vannfallrettighetene gjorde Treschow i stand til å starte storstilt produksjon av elektrisk kraft. Han bygde bl.a. Kistefoss og Sagfoss kraftstasjoner og kjøpte Skollenborganlegget i Lågen. Etter strid om retten til elektrisk kraft solgte Treschow 1920 elektrisitetsverkene til Jarlsberg og Larvik amt (Vestfold fylke) og beholdt bare de kraftverkene som var nødvendig for egen industri.

Treschow elektrifiserte sine ulike virksomheter, både tresliperiet og møllene, og han fornyet sine treforedlingsbedrifter. Bedriften ble rammet av langvarig streik 1926, men Treschow klarte seg gjennom de vanskelige årene. 1947 fornyet han Farrisdammen, som leverte vann til industrien i Larvik.

Da det oppstod strid om eiendomsretten til Osebergskipet, stilte Treschow midler til disposisjon, slik at staten kunne kjøpe skipet. Senere gav han betydelige beløp til restaurering av Oseberghaugen. Treschow var også ellers aktivt med i samfunnslivet, som medlem av Brunlanes herredsstyre og formann i Nedre Lågens fellesfløtningsforening og dessuten ordfører i Lågens tømmermålings representantskap. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1929 og var dessuten kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Dannebrogordenen.

Foruten Fritzøe eide Treschow også godset Karsholm i Skåne, hvor familien pleide å oppholde seg i jaktsesongen.

Treschows eldste sønn døde 1947, bare 35 år gammel. Han etterlot seg en sønn, men det var utenkelig at et barn skulle stå som eier av den store eiendommen, og gutten fikk Karsholm, mens Treschows yngre sønn Gerhard Aage Fritz Michael Treschow (1923–2001) overtok Fritzøe. Godset tilhører i dag hans datter Mille-Marie Treschow, mens industribedriftene er skilt ut som eget aksjeselskap.

Verker

  • Erindringer, 1964

Kilder og litteratur

  • A. W. Brøgger, H. Falk og H. Schetelig: Osebergfundet, bd. 1, 1917
  • S. H. Finne-Grønn: Familierne Treschow og Wiel. Deres indbyrdes forbindelse og de første generationer, 1925
  • Aftenp. 7.10.1933
  • H. Omang: Fritzøe i slekten Treschows eie. 1835–1935, 1935
  • Delphin Amundsen, 1947
  • DAA 1948, bd. 2, s. 83
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • A. Bakken: Fra Jernskjegg til Treschow. Trekk av Fritzøes historie, 1959
  • G. C. Wasberg: Larviks historie, bd. 3, Larvik 1963
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • G. Stavseth, E. Rynning og O. Authén: Treschow-Fritzöe. 1935–1985, Larvik 1985
  • A. I. B. Diesen: Frizøehus Slott med tilhørende kunstsamling. Kammerherre Fritz Treschow som kunstsamler i et historisk-ideologisk perspektiv, 1865–1903, 2001

Portretter m.m.

  • Maleri (bryststykke) av Emil Østermann, 1919; Fritzøehus, Larvik