Faktaboks

Frits von der Lippe
Født
1. juni 1901, Bergen
Død
5. september 1988, Oslo
Virke
Teatersjef
Familie
Foreldre: Garderobeinspektør Jakob von der Lippe (1870–1954) og forfatter Hanna Castberg (1872–1926). Gift 9.10.1925 med Synnøve Castberg f. Reimers (23.10.1900–21.10.1990; hun gift 1) 1921–25 med Frede Castberg, 1893–1977), datter av konsulent Gustav Einar Reimers (1876–1941) og sanger/teatersjef Ragnhild Caroline (“Cally”) Monrad (1879–1950). Sønnesønns sønn av Jacob von der Lippe (1797–1878); dattersønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1829–97; se NBL1, bd. 2); bror av Jens von der Lippe (1911–90); søstersønn av Johan Castberg (1862–1926); fetter av Frede Castberg (1893–1977).

Frits von der Lippe arbeidet som journalist og forlagsmann før han 1949 ble Riksteatrets første teatersjef. Han gjorde en utrettelig innsats i oppbyggingen av dette teateret og gjorde det til en institusjon som mange følte seg sterkt knyttet til.

Von der Lippe vokste opp i Kristiania i et hjem med allsidige kulturelle og kunstneriske interesser. Etter examen artium 1919 var han huslærer på Boen ved Kristiansand i ett år. Deretter begynte han som journalist. Han var ansatt i Tidens Tegn 1920–21 og deretter i Morgenposten, hvor han var frem til 1930. Der fikk han mulighet til å dyrke sin spesialinteresse, teaterkritikk, som avisens faste teateranmelder 1924–25 og 1926–41. De to siste årene i Morgenposten var han også Oslo-korrespondent for avisen Politiken i København. 1928–31 var han dessuten fast ukentlig kåsør i Kringkastingsselskapets radioprogram “Sett og hørt”.

1930 begynte von der Lippe i Gyldendal Norsk Forlag som forlagssekretær. Det var han i to perioder, 1930–42 og 1945–46; deretter var han sjefsekretær frem til 1949. I løpet av forlagstiden høstet han rike administrative erfaringer, som han fikk stor nytte av senere. Mens forlagets direktør Harald Grieg satt arrestert 1941–42, ivaretok von der Lippe som prokurist forlagets interesser på en svært tilfredsstillende måte.

Parallelt med forlagsvirksomheten etter krigen skrev von der Lippe teateranmeldelser i en rekke aviser. Han var en omhyggelig og stimulerende anmelder, og tok sikte på å fungere som veileder for skuespillerne. I årene før og etter krigen skrev han også en rekke teaterpolitiske artikler. I disse gav han uttrykk for at teater representerer et stort potensial i samfunnet.

1949 søkte von der Lippe atter en ny retning i sitt yrkesliv. Som en av 8 søkte han stillingen som sjef for det nyetablerte statlige Riksteatret, og ble ansatt av en enstemmig komité. Tanken om et riksdekkende teater var ikke fremmed for ham: Allerede 1935 tok han til orde for å etablere et slikt teater. 1948 skrev han en artikkel hvor han sammenfattet planene om å opprette et riksteater, og vurderte den innstillingen som da forelå om Riksteatret. von der Lippe mente at et riksdekkende teater ville fungere best gjennom en kombinasjon av dette teaterets egne forestillinger og samarbeid med landets faste scener.

Stillingen som sjef for Riksteatret var egentlig en åremålsstilling for fem år. Men for von der Lippes vedkommende ble de fem årene til vel 20. Han sluttet som teatersjef da han nådde pensjonsalderen 1968.

Ved å gjøre Riksteatret til et teater for hele Norge, realiserte von der Lippe en av sine vyer, nemlig å bringe teaterets kunst ut til folket. Han sørget for at Riksteatret fremførte et variert og vekslende repertoar med bred appell. I løpet av hans sjefstid ekspanderte Riksteatret på alle områder. Rutenettet ble stadig utvidet, og teateret ble etter hvert landsomfattende. Antallet turneer og premierer økte, og han sørget for å bygge opp et nettverk av teaterkontakter. I von der Lippes sjefsperiode inntok Riksteatret en sentral plass i norsk kulturliv.

Parallelt med pionervirksomheten som teatersjef ytet von der Lippe også en betydelig innsats innen andre områder av teatervirksomheten. Han var styreformann for Statens teaterskole fra opprettelsen 1953 frem til 1971, og 1947–49 var han formann i Norsk Teater- og Musikkritikerlag. Han var også aktiv innen nordisk teatersamarbeid, bl.a. som styremedlem i den norske seksjonen av Den internasjonale teaterunion fra 1948 og 1963–70 som medlem av den såkalte Vasakomiteen, som arbeidet for utdannelse av nordiske sceneinstruktører.

Til Riksteatrets 10-årsjubileum 1959 gav von der Lippe ut boken Rundt land og strand, en oversikt over teaterets pionerår. I forbindelse med 25-årsjubileet for Statens teaterskole satt han i redaksjonen for jubileumsboken. 1968 ble han, som den første, tildelt Norsk Kulturråds ærespris.

Verker

  • Rundt land og strand. Ved Riksteatrets første milepel, 1959
  • Statens teaterskole 25 år (red. sm.m. J. Føyner og J. Varden), 1978

Kilder og litteratur

  • Stud. 1919, 1950
  • HEH 1979
  • S. Wiik: I storm og stille. Riksteatret 1949–1989, 1990