Faktaboks

Friedrich August Reissiger
Født
26. juli 1809, Belzig i Sachsen (nå Brandenburg, Tyskland)
Død
2. mars 1883, Fredrikshald (nå Halden), Østfold
Virke
Komponist
Familie
Foreldre: Kantor Christian Gottlieb Reissiger og Sophie Friederike Richter. Gift 1840 i Berlin med Bertha Emilie Loewe (1818–15.9.1887).

Friedrich August Reissiger var virksom som organist, dirigent og komponist i Christiania og Halden i mer enn 40 år. I dag huskes han best for sine bidrag til norsk mannskorsang.

Reissiger tilhørte en gammel musikerfamilie. Både faren, bestefaren og oldefaren var kantorer i forskjellige byer i Sachsen, og hans eldste bror, komponisten og kapellmesteren Karl Gottlieb Reissiger, etterfulgte Carl Maria von Weber som kapellmester ved operaen i Dresden. 1822 ble Friedrich August Reissiger tatt opp som sopran i koret ved Thomas-skolen i Leipzig, og fra denne tiden stammer hans første komposisjonsforsøk. Etter avsluttet skolegang reiste han 1830 til Berlin for å studere teologi. For å finansiere studiene arbeidet han som musikklærer, sanger og komponist. Etter råd fra Mendelssohns lærer Carl Friedrich Zelter, som hadde hørt Reissiger fremføre sin egen komiske bassarie Der schlesische Zecher und der Teufel, valgte han musikken som levevei. Han studerte komposisjon med den kjente musikkteoretikeren Siegfried Dehn og fikk i årene frem til 1840 utgitt 59 verker på tyske forlag, hovedsakelig korsanger, populære og humoristiske sanger og klaverstykker. Det populære klaverstykket Feen-Reigen Walzer stammer fra denne tiden. Hans duetter for to sopraner og Drei launige Gesänge für vier Männerstimmen fikk god omtale i tyske fagtidsskrifter.

1840 var Christiania Theater på jakt etter en ny korinstruktør og fikk anbefalt Reissiger, som – etter et kort kurs i orkesterdireksjon hos sin bror i Dresden – innfant seg i Christiania allerede samme høst. Reissiger var ansatt ved teateret frem til 1850. I løpet av disse årene innstuderte han 33 operaer og komponerte og arrangerte en god del scenemusikk. Til Kunstnerforeningens aftenunderholdninger i mars 1849 komponerte han en orkesterfantasi over norske folketoner. Orkesterverket Ved Karmøy er et melodrama som ble spilt en rekke ganger, men er senere gått tapt. Meget populære ble folketonearrangementene til den dramatiske idyll Til Sæters, med tekst av C. P. Riis (1850). Vaudevillen hadde en enorm suksess, og i en periode var de benyttede folkemelodiene på alles lepper.

I christianiatiden ledet Reissiger en kort tid et sanginstitutt, som etter mønster av Berliner Singakademie oppførte oratorier. I en kort periode var han dirigent for Det philharmoniske Selskab. Det var hans fortjeneste at de årlige pasjonskonsertene ble begivenheter i byens musikkliv. Reissiger var organist i den katolske kirke og komponerte i den anledning seks messer, som ikke er bevart. Et requiem i anledning kong Karl Johans død 1844 må regnes som hans hovedverk. Korets oppgaver i dette verket er uvanlig omfattende: Hele 11 av de 13 messesatsene krever kor, mens solistpartiene er relativt begrensede. Musikken er preget av wienerklassiske forbilder og vitner om solid håndverkskunnskap.

1850 flyttet Reissiger med familien til Halden, og frem til sin død 1883 spilte han en sentral rolle i festningsbyens musikkliv som organist i Immanuelskirken, sanglærer i skolen og dirigent for Fredrikshalds Sangforening, det Fredrikstenske Musikkorps og byens musikalske selskap. Han laget en rekke arrangementer og komposisjoner på oppdrag fra Warmuths musikkforlag i Christiania. Han gav ut samlinger med egne orgelstykker og arrangementer av barnesanger og folketoner. På Warmuths oppfordring arrangerte han Beethovens symfonier for klaver og strykekvartett for å dekke et behov for å kunne spille Beethovens orkestermusikk på mindre steder og i en mer kammermusikalsk sammenheng.

Reissigers største betydning som komponist lå på sangens område. Han hadde en fin melodisk åre, som kom til sin rett i de mange sanger han komponerte. Ved siden av strykekvintetten, op. 59, er de fleste av hans mer enn 60 mannskorsanger komponert i Halden. Sanger som Brede seil over Nordsjø går, Den norske sjømann (begge med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson) og salmen Ånders herre er eksempler på melodier som den dag i dag hører med til den nasjonale melodiarven. 1939 ble det reist et minnesmerke over Reissiger og den yngre komponistkollegaen Oscar Borg i Busterudparken i Halden.

Verker

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Sechs Gesänge für eine Sopran oder Tenor Stimme mit Begleitung des Piano Forte, op. 15
  • Feen-Reigen. Sieben Tänze für Klavier zu 2 Händen, op. 18
  • Der schlesische Zecher und der Teufel, op. 19 nr. 5
  • Drei launige Gesänge für vier Männerstimmen, op. 33
  • strykekvintett, op. 59
  • Requiem ved kong Karl Johans død, 1844
  • Til Sæters, scenemusikk, 1850
  • Olaf Trygvason ('Brede seil over Nordsjø går'; tekst B. Bjørnson), 1865 (originalmanuskript i Norsk musikksamling, NBO)
  • Norsk Sømandssang ('Den norske sjømann', tekst B. Bjørnson), 1868
  • Kantate til avdukingen av Karl Johan-monumentet i Christiania (tekst J. Moe), 1875
  • En Sangers Bøn ('Ånders herre'; tekst J. S. Welhaven), u.å.
  • For Kirken og Hjemmet. 25 Kompositioner for Orgel, Harmonium eller Physharmonika samt nogle indledende Takter til Koraler, u.å.
  • Ved Karmøy, u.å

Kilder og litteratur

  • Nordisk Musik-tidende nr. 3/1883
  • A. Køber: Frederikshalds Sangforening gjennom 100 år 1846 – 16. februar – 1946, Halden 1946
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • Halden bibliotek (utg.): F. A. Reissiger: Fortegnelse over komposisjoner for firstemmig damekor, firstemmig mannskor, sanger, klaverstykker og violinstykker, Halden 1960
  • A. T. Kristensen: Friedrich August Reissiger. Hans plass i norsk musikkliv med vekt på hans betydning for mannskorsangen, utrykt h.oppg. UiO, 1972
  • B. Kortsen (utg.): Brev fra F. A. Reissiger, Bergen 1975
  • J. Carlsen: biografi i CML, bd. 5, 1980
  • H. Herresthal: Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge, 1993
  • NMH, bd. 2, 2000, s. 225

Portretter m.m.

  • Bautastein, 1886; på Reissigers grav, Os kirkegård
  • Portrettrelieff av Dyre Vaa, 1939; Busterudparken, Halden