Faktaboks

Fredrikke Qvam
Fredrikke Marie Qvam, født Fredrikke Marie Gram
Født
31. mai 1843, Trondheim
Død
10. september 1938, Egge, Steinkjer
Begravelsessted
Egge kirkegård
Virke
Kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Kjøpmann, brukseier og proprietær David Andreas Gram (1812–1858) og Louise Augusta Bing (1808–1900).

Gift 21.5.1865 med jurist, amtmann og politiker Ole Anton Qvam (1834–1904).

Fredrikke Marie Qvam var en pionér i kampen for stemmerett for kvinner i Norge.
.
Lisens: fri
Fredrikke Qvam sammen med datteren Louise Gram Qvam (1866-1944), ca. 1870.
/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Fredrikke Qvam var en norsk kvinnesaksforkjemper og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett.

Qvam er mest kjent for sin innsats for kvinners stemmerett i Norge og for sitt arbeid i den første norske kvinnebevegelse fra slutten av 1880-årene. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norske Kvinners Nasjonalråd.

Engasjementet omfattet mer enn kvinnesak og sosiale spørsmål; Fredrikke Qvam var levende opptatt av Venstres stilling og kampen for nasjonal selvstendighet før unionsoppløsningen i 1905. Hun så kvinnespørsmålet i en bredere politisk sammenheng og fremstod som politisk aktør og en stor strateg, også før norske kvinner hadde oppnådd fulle politiske rettigheter. Hun fulgte de politiske debattene på Stortinget, og engasjerte seg i diskusjoner med landets stortingspolitikere. Gjennom ekteskapet med Anton Qvam fikk hun en politisk alliert og støttespiller.

Oppvekst

Foreldrene til Fredrikke Marie, født Gram, tilhørte kjøpmannsstanden i Trondheim, og de første barneårene tilbrakte hun der. Faren ble brukseier på storgården Helge-By-Rein ved Steinkjer i 1849, og familien flyttet dit. Hans interesse for musikk, kunst, litteratur og politikk gjorde hjemmet til et kulturelt sentrum. Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull, Aasmund Olavsson Vinje og eventyrfortelleren Peter Chr. Asbjørnsen var blant gjestene.

Moren hadde en for sin tid uvanlig utdannelse og var opptatt av at døtrene skulle få utdannelse og herdes gjennom sport på lik linje med guttene. Fredrikke vokste opp i et miljø med mye kunnskap og kultur, og fikk en friere oppdragelse enn de fleste jenter i samtiden. Hun var flink til å ri, gå på ski og skøyter. I ettertid beskrev hun selv hvordan det kom som en overraskelse på henne at hun ikke hadde de samme muligheter og rettigheter som menn.

Fredrikke Qvam la selv stor vekt på hvordan barndom og oppvekst bestemte retningen for hennes politiske engasjement. I 1884, året etter at hun hadde holdt sin første offentlige tale, omtalte hun seg, i et brev til ektemannen, som «(e)t barn med uvanlig gode evner». Hun viste til at hun var «oppdratt mellom begavede menn, [...] med kjennskap til en rekke begavede varmhjertede og praktiske kvinner som både i kunnskaper og interesser [...] stod ved siden av, ja for det meste over, mennene», og spurte kjønnsbevisst: «Hvorledes kunne jeg forstå at samfunnet ikke ville stille mig likt med mennene, når jeg gjorde krav på det?»

Ekteskap og familieliv

Fredrikke Qvam med sønnen
Fredrikke Qvam med sønnen David Andreas Qvam i 1885. Sønnen døde av tuberkulose i 1889. Fredrikke Qvam var derfor veldig opptatt av kampen mot tuberkulose.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Fredrikke Qvams bakgrunn dannet ett viktig grunnlag for hennes politiske virke. Et annet grunnlag ble lagt i møtet med Anton Qvam. Han kom til By som huslærer i 1857. Året etter var de to «hemmelig forlovet». I 1865 giftet de seg på By, der de bodde til 1873, da familien flyttet til Gjævran gård ved Steinkjer. Fredrikke Qvam var hovedansvarlig for driften deler av året når ektemannen var borte fra hjemmet som politiker og embetsmann. I perioder, og i flere år etter at gården ble forpaktet bort i 1887, bodde familien i Kristiania. I 1902–1903 var ekteparet i Stockholm, da Anton Qvam var statsminister ved den norske statsrådsavdelingen der.

Fredrikke og Anton Qvam fikk fem barn i perioden 1866–1879. To av barna døde som små, og bare datteren Louise Qvam levde lengre enn sine foreldre. Sorgen over tapet av barna var en viktig årsak til at hun senere tok initiativet til å grunnlegge Norske Kvinners Sanitetsforening. En sentral del av foreningens arbeid var å bekjempe sykdom, slik at andre mødre skulle slippe den sorgen hun selv hadde opplevd.

Politisk arbeid

/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

I Anton Qvam fant Fredrikke Qvam en som delte hennes politiske engasjement. Han tilhørte den radikale fløy i Venstre. Hun var levende opptatt av partiets skjebne og av kampen for nasjonal selvstendighet, men hadde som kvinne ingen direkte tilgang til vanlige politiske kanaler. Kvinneorganisasjonene ble hennes handlingsmulighet.

Da Qvam og ektemannen flyttet til Kristiania i 1893, grep hun muligheten til å delta i det politiske livet og den voksende kvinnebevegelsen. Fredrikke Qvam hadde politisk teft, var et organisasjonstalent og hadde dessuten et meget godt kontaktnett. Gjennom de neste 40 årene var hun en av de mest sentrale og innflytelsesrike kvinnene i norsk kvinnebevegelse.

Gjennom ektemannen hadde hun kontakt med mange av landets ledende politikere. Hun fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning».

Norsk kvinnesaksforening og Norske Kvinners Sanitetsforening

Årsmøte i NKS
Årsmøte i Norske Kvinners Sanitetsforening, 1913. Leder Fredrikke Marie Qvam sitter midt på første rad, nummer ni fra venstre.
Av /Riksarkivet.

I 1884 gikk Qvam med i den nystiftede Norsk Kvinnesaksforening, der hun var leder fra 1898 til 1903. Blant annet sørget hun i 1900 for at foreningen opprettet en Fagskole i huslig økonomi i Kristiania.

I 1896 opprettet Qvam Norske Kvinners Sanitetsforening, hvor hun var leder frem til hun fylte 90 år i 1933. Formålet var opprinnelig å skaffe sanitetsmateriell til bruk i krig. Initiativet sprang ut av Kvinnesaksforeningen, man ville kjøpslå med Venstre: kvinnelig «verneplikt» i bytte med stemmerett. Sanitetsforeningen ble et samlingssted for kampen for kvinnelig stemmerett og valgdeltagelse, sykdomsbekjempelse og sosialpolitikk, nasjonal selvstendighet og venstrepolitikk. Fredrikke Marie Qvam var særlig opptatt av kampen mot tuberkulose.

Sanitetsforeningen ble en viktig sosialpolitisk organisasjon, men også et brohode for stemmerettskampen rundt omkring i landet og et ledd i venstremobiliseringen i unionskampens siste fase.

Stemmerett for kvinner

Qvam var medlem av Kvinnestemmerettsforeningen fra stiftelsen i 1885, og var styremedlem i 1897, da foreningen ble splittet. Året etter meldte hun seg ut, og stiftet sammen med Gina Krog Landskvinnestemmerettsforeningen, en organisasjon hun ledet frem til stemmerettsseieren i 1913. I kraft av dette vervet arrangerte og ledet hun blant annet den Skandinaviske Kvindekongress i 1902.

Unionsoppløsningen

I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 henvendte Qvam seg til Stortinget med krav om at kvinnene måtte inkluderes i den forestående folkeavstemningen. Dette lyktes ikke. I stedet organiserte Landskvinnestemmerettsforeningen en underskriftskampanje, som endte med nesten 280 000 underskrifter.

Norske Kvinners Nasjonalråd

NKN
Norske Kvinners Nasjonalråd ble stiftet i 1904. Bildet er fra foreningens første styremøte. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.
NKN
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

I 1904 var Qvam med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, hvor hun var nestleder fra starten til 1913. Hun var også leder i Norsk nasjonalkomité til bekjempelse av hvit slavehandel og stifter av Maiblomstens landsforbund i 1909.

Fredrikke Qvam døde på Gjævran, 95 år gammel.

Betydning

Fredrikke Qvam
Fredrikke Qvam på talerstolen, ukjent år.
Av /Riksarkivet.

Fredrikke Qvam var en kvinne med betydelig politisk vilje og handlekraft. Hun forente sin interesse for kvinners sosiale arbeid med kampen for stemmerett, nasjonal selvstendighet og venstrepolitikk. Hun gav vesentlige bidrag til å utvide norske kvinners handlingsrom.

I 1911 mottok Qvam Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1915 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet.

I 1996 ble en byste av Fredrikke Qvam (utført av Tore Bjørn Skjølsvik) avduket i Steinkjer, ikke langt fra Gjævran gård, hvor hun bodde som voksen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Agerholt, Anna Caspari (1937/1973): Den norske kvinnebevegelsens historie. Gyldendal, Oslo
  • Aune, Tormod: Fredrikke Marie Qvam, korridorenes dronning, Steinkjer 2002
  • Eeg-Henriksen, Fride (2005): «1905 – året da norske kvinner tok allmenn stemmerett på forskudd.» I: Bore, Ragnhild Rein (red.) Hundre års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005. Statistisk Sentralbyrå, Oslo
  • Fredrikke Marie og Ole Anton Qvams arkiv i Gunnerusbiblioteket, NTNU
  • Gamme, Anne (2001): «Mandsstemmer har vi saa evigt nok af fra før. Perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge 1898–1913.» Thesis for the Master degree, University of Oslo.
  • Hvem er hvem 1938
  • Jahn, Martha Larsen: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 11, 1952
  • Johnsen, Kirsten Wiik: Fredrikke Marie Qvam. Hennes vei til organisasjonslivet, hovedoppgave NTNU, Trondheim 2001
  • Lillo-Olsen, Ole Andreas (2009): Fra Elise. Elise Welhavens memoarer. Bearbeidet av Ole Andreas Lilloe-Olsen. Kolofon
  • Melby, Kari: «Politisk myndighet uten rettighet: Fredrikke Qvam», i d.s.: Kjønnenes møte med det moderne, Trondheim 1999, s. 105–134
  • Moksnes, Aslaug (1984): Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913. Gyldendal, Oslo
  • Windstad, Wenche Malo: Norske Kvinners Sanitetsforening 1905–1940, hovedoppgave NTNU, Trondheim 1998
  • Ystgaard, Hans Magnus: Fredrikke – ga kvinner stolthet, ga menn respekt, hefte til utstilling på Egge museum, Steinkjer 1996

Faktaboks

Fredrikke Qvam
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392113384

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg