Faktaboks

Fredrik Monsen
Christian Fredrik Monsen
Født
27. april 1878, Kristiania
Død
31. januar 1954, Oslo
Virke
Lærer, pressemann og politiker
Familie
Foreldre: Boktrykker Ludvig Monsen (1854–1942) og Josefine Aurora Marcelie Dehn (1852–1942). Gift med lærer Aasta Ingerø Hansen (4.8.1884–des. 1962), datter av døvelærer Carl Jens Jacob Hansen (1844–1910) og Marie Elisabeth Ingerø (1854–1950). Far til Randi Monsen (1910–97) og Per Monsen (1913–85); svigerfar til Halvard Lange(1902–70).
Fredrik Monsen
Av /Stortingsarkivet.

Fredrik Monsen var ordfører i Hamar, redaktør, mangeårig stortingsrepresentant og forsvarsminister i Nygaardsvolds regjering.

Monsen tok eksamen ved Hamar lærerskole 1898 og var deretter lærervikar på Toten, i Fredrikstad og i Stor-Elvdal. 1903 bosatte han seg på Hamar og var lærer ved folkeskolen der frem til 1919. Her ble han også politisk engasjert i den gryende arbeiderbevegelsen. 1913–16 var han redaktør i arbeideravisen Demokraten. Samtidig bar det inn i politiske tillitsverv. Allerede 1908 ble han medlem av Hamar bystyre, og 1914–45 var han medlem av formannskapet, bare avbrutt av krigsårene. Monsen var Hamars ordfører 1917–19 og konstituert borgermester 1919–22. Lokalt fikk han en rekke tillitsverv, bl.a. som styreformann i Hedemarkens kommunale kraftselskap, og han var i mange år en sentral skikkelse i Hamars amatørrevyliv. Han var også styremedlem i Norges Skøyteforbund og i Norges landsforbund for idrett.

Fra ordførervervet i Hamar gikk veien til Stortinget som representant for byene i Hedmark og Oppland. 1922–24 var han stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, 1925–27 for Kommunistpartiet og 1928–49 igjen for Arbeiderpartiet. I midten av 1920-årene tilhørte Monsen den radikale venstrefløyen i arbeiderbevegelsen og var tilhenger av Moskvatesene og Sovjetunionens internasjonale førerskap under Komintern. En kort tid 1924–25 redigerte han Arbeideren & Gudbrandsdalens Arbeiderblad, som kommunistene erobret. Ved splittelsen av Arbeiderpartiet 1923 gikk han til Kommunistpartiet, men vendte tilbake til Arbeiderpartiet igjen 1928.

Da Christopher Hornsrud januar 1928 dannet den første arbeiderpartiregjering i Norge, ble Monsen forsvarsminister. Regjeringen fikk en levetid på bare et par uker. Monsen var en forsvarspolitiker som egentlig var motstander av et militær forsvar. 1932 skrev han en liten bok med tittelen Militært vanvidd eller civil fornuft. En redegjørelse for det norske Arbeiderpartiets forslag om avskaffelse av militærvesenet og oprettelse av et civilt grenseopsyn.

Monsen gikk tilbake til lærerstillingen 1923, og 1934–45 hadde han stillingen som skoleinspektør i Hamar. Men vervene som politiker gjorde at han stadig hadde permisjoner.

Mars 1935 ble Monsen odelstingspresident, men etter bare noen uker ble han igjen forsvarsminister, nå i regjeringen Nygaardsvold. Sammen med flertallet av lederne i Arbeiderpartiet var han i lys av Hitlers og nazismens fremmarsj blitt mer positiv til å ruste opp et norsk forsvar. Men fortsatt var statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Koht skeptiske til økte bevilgninger til militæret. Dermed fikk ikke Monsen de pengene han bad om i regjeringens budsjettforhandlinger. Han satt som forsvarsminister til høsten 1939, da han fikk hjerteinfarkt og måtte gå av.

Etter den tyske invasjonen i Norge ble Monsen avsatt som skoleinspektør desember 1940, og året etter flyktet han til Sverige, der han en tid ledet det norske flyktningkontoret i Uppsala. 1942–45 var han sjef for den norske stats revisjonskontor i Stockholm. Etter frigjøringen gikk han tilbake til skoleinspektørstillingen og tok avskjed ved årsskiftet 1945/46. Da Stortinget tok opp igjen sitt arbeid sommeren 1945, ble Monsen visepresident i Stortinget. Etter stortingsvalget høsten 1945 ble han stortingspresident, en posisjon han hadde til 1949.

Verker

  • Sannheten om militærvesenet, 1928 (ny utg. 1929)
  • Avvæbning eller militarisme?, 1930
  • Småkårsfolkets linje i gjelds- og skattespørsmålet, 1931
  • Militært vanvidd eller civil fornuft, 1932
  • Quislingsaken, 1932

Kilder og litteratur

  • Haffner, bd. 1, 1949
  • HEH 1950
  • Norske Skolefolk, 2. utg., bd. 2, 1952
  • Nordby, bd. 1, 1985

Portretter m.m.

  • Fotografi gjengitt i Nordby 1985 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 512