Faktaboks

Fredrik Behrens
Fredrik Henrik eg. Friedrich Heinrich Arthur F. H. Behrens
Født
16. april 1883, Walsrode, Tyskland
Død
29. august 1960, Oslo
Virke
Bergverks- og industrimann
Familie
Foreldre: Byggmester Friedrich Behrens (1853–89) og hustru Anna (1862–1949). Gift 8.4.1915 med Bergliot Solveig (“Lotta”) Lie (30.11.1892–12.5.1983), datter av direktør Carl Olaf Lie (1863–1924) og Ellionore Andresen (1856–1934).

Fredrik H. Behrens ledet gruvebedriften A/S Sydvaranger i mer enn 40 år, og hadde viktige styreverv i norsk industri.

Behrens vokste opp i Tyskland og utdannet seg innenfor bankvesen i Lausanne i Sveits og i New York. 1904 ble han ansatt i Norddeutsche Bank i Hamburg. 1906 ble han sendt til den tyske kolonien Südwest-Afrika for å etablere bankens filial der. Norddeutsche Bank skulle etter hvert bli den viktigste finansieringskilden ved oppbyggingen av gruvebedriften A/S Sydvaranger i Kirkenes (etablert 1906 etter at Christian August Anker hadde satt i gang undersøkelsene som førte til funnet av jernmalmfeltene der 1902), og 1908 ble Behrens sendt til Norge som bankens representant. Bedriftens ledelse fikk raskt tillit til den unge bankmannen, og 1911 ble han ansatt som administrerende direktør i A/S Sydvaranger. På tross av at selskapets virksomhet lå i Sør-Varanger, var hovedadministrasjonen lagt til Oslo.

Under Behrens' ledelse ble A/S Sydvarangers vanskeligheter med å skaffe stabil finansiering ved etableringen løst, og det lyktes å oppnå gode leveringsavtaler for jernmalmen. På grunn av vanskeligheter med konjunkturene og stigende kronekurs måtte bedriften likevel levere sitt bo til konkursbehandling i november 1925. Behrens nøt selv stor personlig tillit og fikk oppgaven med å reetablere bedriftens virksomhet. Den internasjonale økonomiske depresjonen 1929–30 førte til nye vanskeligheter, men som følge av fordelaktige langvarige leveringskontrakter kom bedriften velberget gjennom krisen.

A/S Sydvaranger var viktig som leverandør av jernmalm til den tyske våpenindustrien før og under den annen verdenskrig. Behrens hevdet med fasthet og energi sin bedrifts norske interesser, men følte det tungt å skulle oppleve sine tidligere landsmenn som okkupanter.

Sommeren 1944 ble bedriftens anlegg lagt i grus ved russernes bombing av Kirkenes og Bjørnevatn, og Behrens stod overfor en stor gjenreisningsoppgave da krigen tok slutt. Det lyktes ham å få i stand en finansieringsplan med stor statsstøtte uten at bedriften mistet sin status som privat forretningsforetak. Samtidig var han oppnevnt av staten til å lede forhandlingene om nye handelsavtaler mellom Norge og Tyskland etter krigen.

Fra 1946 og ut sin levetid var Behrens nestformann i A/S Sydvarangers styre. Da selskapet startet produksjonen igjen 1952, var også Behrens' tyngste arbeidstak gjort, og 1953 gikk han av som administrerende direktør. Som pensjonist fortsatte han likevel som medarbeider i bedriften.

Behrens ble norsk statsborger 1917. Han innehadde flere styreverv innen gruveindustrien, i Andresens Bank og i Norges Industriforbund. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for fortjenester av norsk industri” 1936, og 1954 fikk han kommandørkorset av samme orden “for gjenreisingen av krigsødelagte anlegg og fortjenester ytet Norges industri og næringsliv”.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Behrens' datter Annemari Helliesen 1998
  • K. Fasting: Aktieselskabet Sydvaranger 1906–1956, Oslo/Kirkenes 1956
  • HEH 1959
  • Aa. Lunde: Sør-Varangers historie, Kirkenes 1979
  • Axel Borgen-samlingen (materiale innsamlet til Sør-Varangers historie), Sør-Varanger Museum, Kirkenes