Faktaboks

Frants Bøe
Frants el. Frantz Diderik Bøe
Født
28. mai 1820, Bergen
Død
13. november 1891, Bergen
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Snekkermester Abraham Felthus Bøe (1788–1862) og Lydia Berentine Grung (1794–1847). Gift 1864 med Hanna Marie Amalie Arnesen (10.5.1837–12.9.1920), datter av tollbetjent Hans Arnesen (1794–1848) og Katarine Elisabeth Olsdatter (død 1841).

På høyden av sin karriere ved midten av 1800-tallet var Frants Bøe en internasjonalt anerkjent maler. Han malte først og fremst stilleben, blomster- og dyrebilder, og hans malerier var meget populære i samtiden. Ettertiden har ikke ofret stor oppmerksomhet på Frants Bøe. Det kan henge sammen med at han dyrket en sjanger som aldri har stått særlig sterkt i norsk sammenheng. I sine beste stillebenarbeider har han imidlertid en kraftig og fri bruk av farger, som understreker lysets reflekser i gjenstandenes overflate og tekstur. Kunsthistorisk ligger han nær den hollandske tradisjon fra annen halvdel av 1600-tallet.

Han vokste opp i Bergen, som den nest eldste av 7 søsken. 12 år gammel kom han i lære hos en malermester i byen. På kveldstid var han elev ved Det Nyttige Selskabs Tegneskole, opprettet av Lyder Sagen 1824.

1840 malte Bøe sitt første kjente stillebenstykke, Glassvase med frukt. Oppmuntret av Lyder Sagen og J. C. Dahl reiste han samme år til København med støtte fra kunstinteresserte bergensborgere. Han ble der i fem år, og fikk undervisning av professorene G. F. Hetsch og H. W. Bissen. På kveldstid var han elev ved kunstakademiet. Mot slutten av oppholdet ble han elev av gullaldermaleren Christen Købke. Mest interessant fra denne perioden er Havestuen ved Blegedammen, ca. 1843. Købke malte samme motiv et år senere.

Under hele oppholdet i København slet Bøe med sykdom og dårlig økonomi. Da han returnerte til Bergen i juni 1845, var han ikke desto mindre kommet langt i retning av å etablere seg som en anerkjent kunstner. Etter to år hjemme søkte han ny inspirasjon til å videreutvikle sin spesialitet og drog på en tre måneders studietur til Nederland og Belgia.

1848 søkte han om norsk statsstipend for å reise til det kongelige akademi i Antwerpen, og siden til Paris. Han fikk avslag på søknaden med den begrunnelse at han “allerede var kommet for vidt i kunsten”. Dette provoserte J. S. Welhaven, som på denne tid var en av Norges sentrale kunstkritikere. Han hevdet at Bøe hadde betydelige utviklingsmuligheter som kunstner, og at det var av stor betydning for kunstutviklingen i Norge at vilkårene ble lagt til rette også for dyrkere av stillebenmaleriet. Det hører også med til saken at Welhaven var opptatt av å styrke forbindelsen til fransk ånds- og kunstliv.

Avslaget førte til at det drog ut med å komme til Paris. Når det i det hele tatt lyktes, var det takket være overskuddet fra de berømte oppsetningene på Christiania Theater på ettervinteren 1849. Det ble gitt som stipendier til trengende norske kunstnere, blant dem Bøe. Sammen med sin bergenske kunstnervenn J. L. Losting kom han til Paris høsten 1849.

Oppholdet i Paris varte for Bøes vedkommende til 1857. Disse åtte årene er uten sammenligning hans mest kreative periode som kunstner. Han mottok viktige impulser fra den dansk-tyske stillebenmaler Theude Grønland, tidligere elev av den berømte Simon Saint-Jean, som tilhørte den sydfranske Lyon-skolen. Under oppholdet solgte Bøe bilder til den franske regjering, kong Oscar 1 og Nasjonalgalleriet, samt i Storbritannia og Amerika. 1855 fikk han det ærefulle oppdrag å sitte som representant for de skandinaviske land i juryen under verdensutstillingen i Paris. Samme år fikk han rosende omtale i Revue des beaux-arts.

Fra februar 1852 av ble Bøe med ujevne mellomrom plaget av øyesykdom. Lidelsen gjorde ham periodevis ute av stand til å male, og førte til gradvis svekket fargesyn allerede fra 32-årsalderen. Det var likevel først i 1880-årene at synssvekkelsen for alvor ble merkbar; hans senere arbeider mangler den kvalitet som kjennetegner bildene fra tiden i Paris.

Bøe vendte hjem til Bergen 1857. Samme år malte han Konkylier og smykker, som han gav til Bergen Kunstforening med det formål at foreningen skulle opprette et eget billedgalleri. Selv var kunstneren for rastløs til å slå seg ned i byen for godt. 1862–63 oppholdt han seg igjen i Paris, der han delte bolig med Bjørnstjerne Bjørnson. Etter noen måneder i Bergen reiste han til sin gamle malervenn Frits Jensen, som var sogneprest i Vesterålen. I de følgende år oppholdt han seg lange perioder i landsdelen, og laget et stort antall bilder med motiver fra Nordlands natur. Her traff han Hanna Marie Amalie Arnesen, og giftet seg med henne 1864.

I november 1891 ble Bøe funnet bevisstløs på en benk i Nygårdsparken, rammet av slag. Politikonstabelen som fant ham, misforstod situasjonen og plasserte ham i fyllearresten. Da feilen ble oppdaget, var det for sent å gjøre noe for å redde livet. Det var dette Alexander L. Kielland hadde i tankene, da han i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson samme høst skrev: “Bøe, der i sin Tid nævntes med Gude og Tidemand som en Hæder for Landet, ham slæbte de i Arrest som fuld Mand, da han midt i haabløs Armod fik Slag paa Gaden. Det er dette Lands Tak!”

Verker

    Etterlatte papirer

  • Skissedagbøker, 1847, Bergen Billedgalleri, delvis gjengitt i H. Shetelig: “Frants Bøe's skissedagbok”, i Ku&K 1936, s. 174–178
  • selvbiografiske antegnelser, 1880, Håndskriftssamlingen, UBB, gjengitt i En selvbiografi, i Ku&K 1936, s. 165–174
  • brev i Brevsaml., NBO, Brevsaml., UBB, RA og Archives de Louvre et des musées nationaux

    Malerier (et utvalg)

  • Glassvase med frukt, 1840, BKM
  • Kurv med kjøkkenurter, 1841, Statens Museum for Kunst, København
  • Fra Øresund, 1841, BKM
  • Havestuen ved Blegedammen, ca. 1843, BKM
  • Dansk landskap, 1844, BKM
  • En drueklase, 1845, BKM
  • Død rev, 1848, Nationalmuseum, Stockholm
  • Stilleben med hare og fasan, 1851, Oscarshall, Oslo
  • Stilleben med sjødyr, 1851, Oscarshall
  • Stilleben, 1852, Rogaland Kunstmuseum, Stavanger
  • Stilleben med roser, 1855, Baroniet Rosendal
  • Konkylier og smykker, 1857, BKM
  • Stilleben med døde fugler, 1857, NG
  • En dames budoir, 1865, NG
  • Blomster og smykker, 1866, BKM
  • Blomsterstykke, 1867, Nationalmuseum
  • Blomsterstykke, 1869, Göteborgs Konstmuseum
  • Stilleben med appelsin og jordbær, 1872, Baroniet Rosendal
  • Blomster i vase, 1878, Nationalmuseum

Kilder og litteratur

  • Frants Bøes dagbøker, brev og opptegnelser (se ovenfor)
  • B. Bjørnson: Gro-tid. Brev fra årene 1857–1870, med innledning og opplysninger av H. Koht, bd. 1, København 1912, s. 86–91
  • P. R. Sollied: Skoler for haandverk og industri, Bergen 1915, s. 494–499
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • H. V. Lauritsen: H. C. Andersens dagbøker 1825–1875, København 1971–77, s. 355 og 372
  • A. Dreyer: “En af disse saare nyttige mænd ...”. Kunstmaler Johan Ludvig Losting 1810–1876, Bergen 1982
  • I. R. Kvilhaug: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • J. S. Welhaven: Samlede verker, bd. 4, 1990–92, s. 126–129 og 564–565
  • L. Dietrichson: Norges kunsts historie, 1991, s. 112–114
  • H. E. Nørregaard-Nielsen: Christen Købke 1810-1848, utstillingskatalog, København 1996, s. 327
  • I. A. Lønning: Frants Bøe – Stilleben, utstillingskatalog, Baroniet Rosendal 1997

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri Frants Bøe, Blomstermaler i Bergen av H. Olrick (usignert), Paris 1854; BKM

    Fotografiske portretter

  • Portrett fra fotograffirmaet Meyer og Nicolaysen, Bergen, 1880-årene; Billedsaml., NBO