Faktaboks

Frank Stubb Micaelsen
Født
9. mai 1947, Porsgrunn, Telemark
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Elektriker Johnny Micaelsen (1920–) og Gerd Stubb Olsen (1921–82). Gift 1) 1969 med spesialpedagog Ingegjerd Solheim (9.9.1949–), datter av annonsekonsulent Hilmar Dahl Solheim (1918–96) og forretningsdrivende Ellinor Andersson (1919–97), ekteskapet oppløst 1973; 2) 1974 med lærer Heidi Bjørgum (5.10.1951–), datter av forretningsdrivende Ivar Bjørgum (1923–) og hustru Ingeborg (1925–), ekteskapet oppløst 1986; samboer fra 1986 med personalkonsulent Kari Lise Eid (19.11.1960–), datter av bilmekaniker Arne Roar Eid (1923–2000) og hustru Inger Marie (1925–2000).

Frank Stubb Micaelsens poesi er preget av en sterk billedfantasi som stedvis nærmer seg det surrealistiske. Formen er muntlig og uhøytidelig med innslag av fleip, ironi og vulgarismer, men med en undertone av alvor, der lengsel etter sammenheng uttrykkes i et mytisk og visjonært språk. Mange av diktene har et klart samfunnskritisk innhold med vekt på hverdagens groteske og absurde sider. Forfatterskapet viser slektskap med så innbyrdes ulike lyrikere som Rolf Jacobsen og Kjell Erik (Triztan) Vindtorn.

Micaelsen tok lærerskolen i Levanger 1973, og 1986 ble han cand.philol. med nordisk hovedfag ved Universitetet i Trondheim. Han har i alle år arbeidet som lærer, først i grunnskolen (Brønnøysund og Brekstad), senere som lektor i videregående skole (Brekstad og Halden). Han har også vært engasjert som timelærer ved Universitetet i Trondheim (1986–91) og som lektor ved Høgskolen i Østfold (1999–2000).

Han debuterte 1975 med diktsamlingen Kamerat Sirius. I denne og de etterfølgende – Tante Ingas kaffekos, Med en dinosaurus i lomma og Tilværelsens basuner – tar han gjerne utgangspunkt i enkle hverdagsting, f.eks. pølseboder, ringeklokker og colaflasker, som tillegges nye og overraskende dimensjoner. Karakteristisk er også den originale bruken av personifiseringer og besjelinger, som når han lar fiskefiletene i fryseboksen skrive sine memoarer, hutrende i foliene, mens de “minnes/det mørke vannet, tangen duvende/og tråder av sol” (fra diktet Det svinger i fryseboksen).

Allerede tidlig i forfatterskapet tok Micaelsen til å koble natur og by- og maskinkultur på en måte som minner om Jacobsen, som når han i diktet Datamaskinene lyser i natta spør etter hvem som “kjenner computerens/eim av jord, gresstråenes lysende/tall på tall matematisk”. En slik form for sammenstilling finner vi allerede i tittelen på hans femte samling, Sol. Diesel (1981), der kritikken av tidens materialisme skjerpes. Her og i den etterfølgende Fjernlysets krets figurerer stadig nye metaforer av samme type, som f.eks. “kaffetrakterens host” og “gatens svarte flod”. Språket er krassere og mer ekspressivt enn før og kontrasten mellom den ytre hverdagsverden og en 'dypere' virkelighet mer markant.

I Amor med gevær (1986) tematiseres moderne samlivsproblemer i et røft språk, sett fra menns perspektiv. Her skildres en manneverden med fisketurer og pølsespising, fyllekuler og tømmermenn, brunst og kjærlighetssorg, på en burlesk og selvironisk måte. Tematikken følges opp i Mannskoret fra Utopia, der vi møter Mikaelsen på sitt mest burleske. Boken består av en rekke “sanger” til kvinnen, slik hun står frem i “drømmen eller dusjen”. I en karsk tone utleveres det mannlige begjær i konflikt mellom morsbinding og erobringstrang, der diktjeget bekjenner at han “er mann under det nådeløse hanegal/I det fjerne skjelver hønene”, men samtidig at han som mann hører til en slekt av “morsbundne ekstatikere/under åket av råtne brystvorter/freudianere/med sur morsmelk i skjegget”.

I den sivilisasjonskritiske Bru av sekunder. Påler av jern (1991) bruker Micaelsen Draumkvedet som underlag for en beretning om en mann av i dag som flakker omkring i en kaotisk verden. I Torader tar han opp tråden fra de to foregående “mannfolkbøkene”, men i en mer ordknapp og mindre burlesk form. I minimalistisk retning går også Reisen til England (1996), der et ytre bymiljø beskrives med enkle og konkrete bilder, og der lakonisk kulturkritikk og metafysisk undring kobles sammen.

Frank Stubb Micaelsen har også utgitt romanen Maifesten (1982). Han ble tildelt Hartvig Kirans minnepris 1985, og 2001 kom en samling utvalgte dikt under tittelen Hjulsirkelens jubel av asfalt.

Verker

  • Kamerat Sirius, 1975
  • Tante Ingas kaffekos, 1976
  • Med en dinosaurus i lomma, 1977
  • Tilværelsens basuner, 1978
  • Sol. Diesel, 1981
  • Maifesten. Roman, 1982
  • Fjernlysets krets, 1983
  • Amor med gevær, 1986
  • Mannskoret fra Utopia, 1987
  • Bru av sekunder. Påler av jern, 1991
  • Torader, 1994
  • Reisen til England, 1996
  • Hjulsirkelens jubel av asfalt. Dikt i utvalg 1975–1996, 2001
  • Golf, 2002

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Frank Stubb Micaelsen
  • F. Horgar: “Brautende stillferdig, jordnært himmelstormende”, innledning til Hjulsirkelens jubel av asfalt, 2001