Erling Selvig var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) 1968–2001. Hans fremtredende posisjon som fagmann skyldes fremfor alt hans evne til å forene solid juridisk innsikt og skjønn med næringspolitisk og samfunnsmessig problemforståelse, avveining og gjennomføring.
Selvig vokste opp i Levanger og Steinkjer og tok examen artium på Levanger kommunale høyere allmennskole 1950. Han tok juridisk embetseksamen ved UiO 1957 og ble deretter vitenskapelig assistent på Institutt for sjørett. Instituttet, som senere er blitt nordisk, har siden vært base for Selvigs faglige virksomhet; som universitetsstipendiat fra 1959, dosent fra 1964 og endelig som professor fra 1968 til han gikk av for aldersgrensen 2001. Han var bestyrer ved Nordisk institutt for sjørett 1973–88 og dekanus ved Det juridiske fakultet 1989–94.
Selvig tok 1958–59 graden Master of Comparative Law i sjørett ved University of Michigan og arbeidet videre med dette fagområdet både i lisensiatavhandlingen Unit limitation of carrier's liability 1961 og senere i doktoravhandlingen Det såkalte husbondsansvar 1968, begge grader avlagt ved UiO. I denne perioden skrev han også The freight risk samt en rekke mindre arbeider innen sjørett. Her la han grunnlag for sitt senere omfattende arbeid med transport- og kontraktsretten, ved bl.a. bøkene Fra kjøpsrettens og transportrettens grenseland og Kjøpsrett til studiebruk, men kanskje særlig ved den omfattende og nyskapende fremstillingen av kontraktsretten i Knophs oversikt over Norges rett, hvor Selvig fra sjette utgave 1973 gjennomførte viktige endringer i fagets grunnleggende systematikk. Fra midten av 1970-årene utvidet Selvig sin forskning til også å omfatte petroleumsrett og finans- og kredittrett.
Selvigs blikk for strategiske prioriteringer har preget hans virksomhet som instituttbestyrer og dekanus. Han så tidlig behovet for juridisk forskning og undervisning innen nye områder av nasjonal betydning og var sentral i utviklingen av petroleumsrett og europarett som meget fruktbare områder innen norsk rettsvitenskap. Selvigs universitetsvirke er også preget av vilje og evne til å inspirere yngre forskere og hele forskningsmiljøer.
Selvigs lovgivningsarbeid er omfattende. Han har ledet Sjølovkomiteens arbeid siden 1981, Banklovkommisjonen siden 1991, Aksjelovutvalget 1995–96 og Pensjonslovutvalget 1996–2000. Både i mengde og faglig bredde er dette arbeidet bemerkelsesverdig.
Også internasjonalt har Selvig ledet regelutvikling, som formann i UNCTADs arbeidsgruppe for multimodale transporter 1973–78, og som president for FN-konferansen om slike transporter 1979–80. Han har vært norsk representant ved en rekke internasjonale konferanser om sjørett og sjøfart, og han var ad hoc-dommer ved EFTA-domstolen 1997–2001.
I både private og offentlige forhold har Selvigs råd ofte vært vesentlige premisser ved viktige beslutninger, for eksempel innen petroleumsvirksomheten. Han har også vært benyttet som voldgiftsdommer.
Selvig var styreformann i Kredittilsynet fra opprettelsen 1986 til 2002, den første tiden også arbeidende styreformann. Han hadde avgjørende innflytelse på utformingen av tilsynet og dets funksjon i finansmarkedet i en periode preget av store omveltninger og uro i bank- og finansnæringen, da innsikt, integritet, fasthet og konsekvens var avgjørende.
I tillegg til bredde og dybde preges Selvigs faglige innsats av hans evne til å analysere og håndtere komplekse sammenhenger. Som skattet rådgiver på innbyrdes svært forskjellige områder har han evnet å finne praktiske, juridisk funderte løsninger basert på forståelse av bredere samfunnmessige behov, krav og muligheter.
Erling Selvig er æresdoktor ved Stockholms Universitet og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 2003.