Faktaboks

Emil Smith
Født
7. mai 1887, Kristiania
Død
16. mai 1957, Oslo
Virke
Klassisk filolog og kulturskribent
Familie
Foreldre: Kriminaldommer Hjalmar Smith (1857–1928) og Johanna Ovidia Fredrikke Ellefsen (1864–1947). Gift 1) 30.8.1916 i Kristiania med stud.philol. Alfhild Marie Frost (19.10.1889–29.11.1921), datter av kgl. fullmektig Diderik Cappelen Frost (1849–1914) og Elisabeth (“Betzy”) Birgitte Sigholt (f. 1854); 2) 7.7.1924 i Kristiania med cand.mag. Ragna Rogstad (14.11.1897–1960), datter av rektor Trond Rogstad (1864–1943) og Anne Øgle (1869–1945).

Emil Smith var forsker og universitetslærer, skribent og kåsør. Han var en mann som hadde mye morsomt å fortelle, og som det fortelles mye morsomt om. Han kunne mer enn én ting – i 1. utgave av Norsk biografisk leksikon er han behandlet i en todelt artikkel: først fagmannen av en filologisk kollega, så mennesket og vennen av en akademisk venn.

Smith vokste opp i Kristiansund og Kristiania, og allerede som barn leste han latin hjemme med faren. Etter examen artium ved Vestheim skole 1905 studerte han vidt og bredt, men mest klassisk filologi, særlig gresk. 1911–12 oppholdt han seg ved antikkforskningens hovedbastion i Berlin. Hans interesser gikk i språkvitenskapelig retning, og han forsøkte seg tidlig med artikler om tokarisk og kaukasisk språk. Men han skrev også på norsk om det greske dydsbegrepet. Han ble – uten embetseksamen – stipendiat i klassisk filologi ved universitetet i Kristiania 1914 og allerede året etter beskikket som dosent på grunnlag av arbeider som lovte godt for fremtiden. Smith tok aldri noen doktorgrad. Dosent – samt lærer i gresk til forberedende prøve – forble han inntil han 1948, etter initiativ fra venner, ikke fagfeller, ble gjort til professor i gresk språk og kultur. Han hadde da tapt professorkonkurranser 1919, 1934 og 1946.

Smith ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1929 og trivdes der. Men han hadde ingen sans for det han kalte “videnskapens tredemølle”. Hans rene forskningspublikasjoner er få, og bare unntaksvis publiserte han på internasjonale språk. Men den meget beleste Smith var produktiv nok på norsk. I tillegg til flere artikler om Homer skrev han de to bøkene Hellas før Homer og Homer og hans samtid. Bøkene er glimrende i sin sjanger, velskrevne, informative og ikke uten originale synspunkter. Selv om de er foreldet i mange enkeltheter, har de stått seg bedre enn Det store århundre i romersk keisertid.

Allerede 1921–22 hadde Smith sitt første lengre opphold i Hellas, dit han reiste sammen med sin første kone, som døde under oppholdet. Han ble etter hvert godt kjent med landets topografi og samfunnsforhold, og han lærte seg moderne gresk, den gang en sjeldenhet for en klassisk filolog. Frukten av et senere opphold i landet er Sol og søyler. Lykkelige dager i Hellas, som gir morsomme glimt av et Hellas før moderniseringen, og sjarmerer med sin gammelmodighet.

Smith var den muntlige formens mester. Som lærer virket han inspirerende på mange. Han hadde evnen til å trekke også andre enn fagets studenter til forelesningene sine, som gjerne var både lærde og underholdende. Han var kjent som en spirituell og fengslende foredragsholder. I studietiden var han aktiv både i Den Filologiske Forening og i Studentersamfundet, ikke minst ved fester og revyer. Han var blant de universitetslærerne som ble sendt til Stavern med studentene under gestaporazziaen 1943; det gikk siden gjetord om hvordan Smith med sin slagferdighet holdt stemningen oppe. Smith var med i Studentersamfundet hele sitt liv; i 1950 holdt han kåseri om biff- og sigartiden. I debatter fikk mange merke at viddet var bitende.

Fra 1920-årene skrev Smith utallige artikler og kronikker for dagspressen, og i 1930-årene var han fast radiokritiker i Tidens Tegn og deretter i Dagbladet. Han ble kulturkronikør og kulturkritiker. I boken Disse fjerne år skildrer han tiden fra 1890-årene og frem til den første verdenskrig, med vekt på de store omveltningene som var skjedd, ikke bare på det materielle området, men også i livsstil og holdninger. Det er en form for personlige erindringer omformet til populær samfunnshistorie. Smith skrev også en del biografier om eldre klassiske filologer for 1. utgave av NBL. Her viste han seg som en mester i så vel antydningens kunst som i mer utilslørt spydighet, som f.eks. når han omtalte Bastian Dahls homoseksualitet som hans “forhold til en last som ikke var ukjendt i antikken”, eller i karakteristikken av Samson Eitrems filologiske ambisjon som en som “ønsker at staa solid paa jorden”, selv om han skal “vade i støv, fremfor at flagre holdningsløst i luften” og selv om den dermed blir preget av “en viss diffus omstændelighet”.

“Jeg er konservativ i mine følelser og radikal i mine anskuelser,” skrev Smith ved 25-årsjubileet som student, og han føyde til: “Vennskap og kunnskap er de to ting jeg setter høiest i livet.” Det sies at han kunne ofre en venn for en vits – hvis vitsen var bedre.

Verker

    Et utvalg

  • “Tocharisch”, die neuentdeckte indogermanische Sprache Mittelasiens, VSK Skr. II 1910 nr. 5, 1911
  • Zur Wortforschung der kaukasischen Sprache, i O. Broch m.fl.: Festskrift til Alf Torp, 1913, s. 210–238
  • Dydsbegrebet i ældre græsk literatur, i Edda 1914, s. 241–247
  • Hellas før Homer. Den forhistoriske kultur i den greske verden, 1926
  • Homer og hans samtid, 1928
  • Disse fjerne år, 1936
  • Norge i tusen tunger. En analyse av tanker og innhold i norsk litteratur gjennom tidene, bd. 1 (det eneste utkomne): Naturen og livet, 1941
  • red. J. P. Weisse: Romerske keisere. Populære forelesninger, 2. utg., 1942
  • Det antikke verdensbilde, 1943
  • Det store århundre i romersk keisertid, 1944 (ny utg. 2003)
  • Sol og søyler. Lykkelige dager i Hellas, 1955

Kilder og litteratur

  • Stud. 1905, 1930, 1955
  • HEH 1955
  • H. Mørland: minnetale i DNVA Årbok 1957, s. 77–80
  • L. Amundsen i Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 421f.
  • H. Mørland og O. Lous Mohr: biografi i NBL1, bd. 14, 1962

Portretter m.m.

  • Tegning (helfigur) av Gösta Hammarlund, 1947; gjengitt i Dagbl. 7.5.1947
  • Tegning (skulderbilde) av Øyvind Sørensen, 1957; gjengitt i Aftenp. 6.5.1957