Faktaboks

Einar Rasmussen
Einar Johan Rasmussen
Født
30. desember 1937, Kristiansand, Vest-Agder
Virke
Skipsreder
Familie
Foreldre: Skipsreder Einar Normann Rasmussen (1907–75) og Jenny Alvilde Tjøm (1908–2000). Gift 31.12.1959 med Sissel Foyn (25.10.1937–), datter av grosserer Carl Sigvart Foyn (1902–83) og Margot Kristiane Grimsrud (1911–).

Einar Rasmussen har vært en av landets dyktigste skipsredere i de siste tiårene av 1900-tallet. Han stod sentralt i arbeidet med å engasjere Rasmussen-rederiene i offshorevirksomheten i Nordsjøen. Siden 1975 har han ledet Rasmussen-gruppen, som har utviklet seg til å bli en vellykket kombinasjon av tradisjonell shipping og offshorevirksomhet.

Rasmussen vokste opp i Kristiansand og tok examen artium på reallinjen 1955. Han ble skipsingeniør fra NTH 1960 med verkstedpraksis i Kristiansand og Göteborg. Etter avtjent verneplikt i marinen begynte han 1962 å arbeide i sin fars rederiselskaper, hvor han var styremedlem allerede fra 1958. Han startet i mannskapsavdelingen og hadde deretter noen måneders opphold i London og New York for å få bank- og skipsmeglererfaring. Deretter arbeidet han hjemme med innkjøp og nybygg, befraktning, kontrahering og finansiering. Fra 1967 ble alle viktige beslutninger fattet av far og sønn i fellesskap.

Fra 1936 hadde rederiet utelukkende befattet seg med konvensjonell skipsfart, og man ekspanderte jevnt og trutt. Men med oljekrisen 1973 sank behovet for store tankskip. I tankflåten skjedde det en strukturendring. Samtidig startet offshorevirksomheten i Nordsjøen. Her var Rasmussen tidlig ute og kontraherte 1973 sin første oljeboringsrigg, som ble levert sommeren 1975. Samme år døde faren etter noen måneders sykeleie, og sønnen overtok ledelsen alene. Selv om man arbeidet energisk for å få kansellert eller konvertert inngåtte byggekontrakter eller selge skip, økte flåten. 1977 var den på hele 1,85 millioner dødvekttonn; fem år senere var den redusert til 1,33 millioner.

1976 begynte samarbeidet med Statoil. I hard konkurranse med 25 andre rederier fikk Rasmussen først én, senere ytterligere to, langsiktige kontrakter for bøyelasting av olje fra plattformene i Nordsjøen. Rasmussen hadde handlet raskt med god timing, og når rederiet kom greit gjennom olje/tankskipskrisen, var det i høy grad takket være inntektene fra boreriggen og bøyelasteskipene.

Da markedet for borerigger ble svekket omkring 1978, og det samtidig viste seg at markedet hadde undervurdert behovet for arbeidskraft på sokkelen, bygde Rasmussen boreriggen om til bolig/serviceplattform. I perioden 1991–96 var Rasmussen-gruppen verdens største operatør av bolig- og serviceplattformer. Da dette markedet begynte å svikte 1995, ble de fleste plattformene solgt for å bygges om til oljeboringsplattformer. Einar Rasmussens gode kjennskap til offshoresektoren, hans fine teft og evne til å handle raskt bidrog i høy grad til at Rasmussen-gruppen i løpet av disse årene ble Kristiansands og landsdelens største bedrift.

Rasmussen fortsatte samarbeidet med Statoil. Da rederiet Navion ble etablert 1997, gikk Rasmussen inn med 1,35 milliarder kroner. Selskapets kommersielle hovedorganisasjon ble lagt til Stavanger, mens driftsorganisasjonen ble lagt til Kristiansand. Høsten 2001 solgte Rasmussen sin eierandel (20 %) til Statoil for 1,55 milliarder kroner, men frem til 2006 skal Rasmussen Maritime Services AS fortsatt være manager for Navions eide og bareboatbefraktede skip.

Rasmussen-gruppen AS er et konsern med 10 datterselskaper som bl.a. omfatter tankskip, bulkskip, offshoreselskap og A/S Froland verk. Egenkapitalen i konsernet er ca. 4,5 milliarder kroner.

Rasmussen Maritime Services AS har nå status som selskap tilknyttet Rasmussen-gruppen etter at Orient Ship Management i Arendal kjøpte 51 % av aksjekapitalen 2003. Selskapet stod da for driften av 20 skip med ca. 700 ansatte om bord, hvorav nærmere 70 % er norske.

Rasmussen har alltid valgt å seile under norsk flagg og har i hovedsak brukt norske sjøfolk både i skipene og offshore. Han anser shipping og offshore som “samme tingen”, som administrasjonsmessig og personellmessig kan håndteres av samme organisasjon, selv om han nok finner at kravene til offshorevirksomhet er større.

Einar Rasmussen har vært medlem av Norges Rederiforbunds hovedstyre og av flere utvalg der, og han har vært formann i Norges Forskningsråds komité for skipsforskning. Han er engasjert i lokale forhold og medlem av universitetskomiteen for Agder. Han er aktiv i menighetsarbeid og har bl.a. virket som søndagsskolelærer og vært formann i styret for Risøya Folkehøgskole. Han er meget opptatt av klassisk musikk og av litteratur. Hans livsstil er nøktern og enkel selv om han er en av Norges rikeste menn.

Einar Rasmussen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1999. Han er også kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Kilder og litteratur

  • J. Seland: Christianssand Rederiforening 1959–84, Kristiansand 1984
  • d.s.: Polyflåten gjennom 50 år, Kristiansand 1991
  • P. T. Sandvik: 1945–1999, bd. 4 av Kristiansands historie, Kristiansand 1999
  • Rasmussen-gruppens årsberetning 2001
  • Polyposten, bedriftsorgan for Rasmussen-gruppen
  • Kristiansand Folkebiblioteks klipparkiv
  • samtaler med Einar Rasmussen