Egil Kraggerud

Den lærelystne gutten insisterte på å avlegge prov på egne leseferdigheter og fikk begynne ett år før tiden på Tranberg folkeskole. I 1957 tok han examen artium på latinlinjen (med gresk) ved Oslo katedralskole. Mens valget etter realskolen hadde stått mellom realfag og språk, gjaldt det nå musikkutdanning eller akademiske studier. Kraggerud valgte klassisk filologi, og med Leiv Amundsen og Henning Mørland som viktigste lærere studerte han latin i 10 semestre før han gikk direkte opp til hovedfagseksamen i 1963. Året etter tok han mellomfag i gresk.

Allerede på gymnaset hadde Kraggerud lest mye av universitetspensumet i latin. Mens han fremdeles var student, begynte han å skrive vitenskapelige artikler. Uten fullført cand.philol.-grad fikk han universitetsstipend i 1965. Det resulterte i doktoravhandlingen Aeneisstudien (1968), som gav ham en klar og sterk posisjon innenfor Vergil-forskningen.

Kritisk nærlesning, innlevende parafrase, avdekking av formelle strukturer, påvisning av intra- og intertekstuelle forbindelser har siden vært kjennetegnende for Kraggeruds teksttolkning. I 1967 ble han universitetslektor og i 1969 professor i klassisk filologi, etter at forskjellige forhold hadde ført til at professoratet etter Amundsen ble utlyst på nytt og den nydoktorerte Kraggerud fikk mulighet til å søke.

Fra 1969 inntil han valgte å gå av 2002, har Kraggerud skjøttet sitt professorat ved Universitetet i Oslo; Oxford har vært det foretrukne sted i friårene. Han har undervist studenter på alle trinn over et bredt spekter av latinsk og gresk litteratur, og stilt opp som veileder for hovedfagsstudenter og doktorander i både latin og gresk.

I årene 1972–1994 var Kraggerud redaktør for tidsskriftet Symbolae Osloenses, som han også har tilgodesett med en rekke av sine tallrike forskningsbidrag opp gjennom årene. Vergil har alltid stått i sentrum, dernest hans augusteiske dikterkollega Horats; en bok fra 1984 behandler særlig politiske aspekter ved Horats’ diktning. Komposisjon og enkeltpassasjer i Tacitus’ Germania er også blitt grundig belyst.

Som forsker har Kraggerud orientert seg stadig mer mot edisjonsfilologi og tekstkritikk, særlig konjekturalfilologiens status og historie. Et mål er å etablere en «thesaurus criticus» som samler alle rettelser og endringsforslag til Vergil og Horats gjennom tidene.

Kraggerud er en samvittighetsfull lærer, en flittig formidler og fremfor alt en lærd forsker. Han stiller seg kritisk til mye av det som skjer innenfor akademia. Han er ikke «trendy», men kan ta overraskende initiativer og går gjerne nye veier i egen forskning og på fagets vegne.

Kraggerud var i mange år leder for det norske nylatinprosjektet og har stått for utgivelse og oversettelse til norsk av Hallvard Gunnarssøn og andre norske humanister fra omkring år 1600. Han er medredaktør for de nye tekstkritiske utgavene (med kommentar og engelsk oversettelse) av de norske middelalderlatinske historikerne og står for to av de fire bindene (Theodoricus Monachus’ Historia de antiquitate regum Norwagiensium og Passio Olavi). Fra 2002 er han redaktør for bokserien Thorleif Dahls kulturbibliotek. Kraggerud har også utgitt klassiske og middelalderlatinske tekstsamlinger til studiebruk. Et vell av mindre artikler i Klassisk Forum fremstår som pedagogiske perler spunnet rundt harde filologiske nøtter.

I Ibsenutgaven fra 2005 kommenterer Kraggerud Catilina og Keiser og Galilæer. Han har, etter noe vekslende prinsipper, oversatt antikke tekster til norsk (og bidratt til oversettelsesteori), blant annet tragedier av Aischylos og Euripides, Boethius’ Filosofiens trøst og Vergils Georgica. Aeneiden er utgitt i en rikholdig kommentert utgave i 7 bind, som savner sidestykke på noe annet moderne språk.

Kraggerud var primus motor bak den utvidede utgaven av vår gjengse latinsk-norske ordbok. Han er norsk representant i kommisjonen for det store latinarkivet og latinleksikonet Thesaurus linguae latinae i München.

Egil Kraggerud er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1974, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1985 og Academia Europea fra 1989.

Hans yngste sønn, Henning Kraggerud (1973–), regnes som en av Skandinavias fremste nålevende fiolinister.

• Aeneisstudien, dr.avh. UiO, 1968
• Der Namensatz der taciteischen Germania. Eine philologische Analyse, 1981
• Horaz und Actium. Studien zu den politischen Epoden, 1984
• Catilina og Ibsen, 2005

• Æneiden
• latin
• latinsk litteratur