Egil Baardseth var professor i marin botanikk og gjorde en stor innsats for å kartlegge utnyttbare algeressurser både langs norskekysten og i Atlanterhavet.
Baardseth tok examen artium 1931, studerte deretter realfag ved universitetet i Oslo og ble cand.real. 1938. Allerede før han hadde avsluttet hovedfag deltok han, fra november 1937 til slutten av mars 1938, i den norske vitenskapelige ekspedisjonen til Tristan da Cunha, med ansvar for å kartlegge den marine flora. Øya ligger omtrent midt mellom sørspissen av Afrika og Sør-Amerika, og siden Darwin utgav sin klassiske avhandling The Origin of Species, har den biogeografiske vitenskap vært opptatt av de isolerte øyene i verdenshavene. Den vitenskapelige bearbeidelsen av algene fra ekspedisjonen dannet grunnlaget for Baardseths doktoravhandling The marine algae of Tristan da Cunha. Han fant i alt 125 arter av rød-, brun- og grønnalger, hvorav hele 49 arter var endemiske (stedegne) og som han beskrev som nye for vitenskapen. Materialet er deponert ved Botanisk museum i Oslo.
Baardseth var lektor ved Ski realskole 1941–44, og 1947–49 var han knyttet til Institute for Industrial Research and Standards i Dublin, Irland. Han undersøkte vegetasjonsstruktur og gjenvekst etter høsting av den økonomisk viktige tangarten Ascophyllum nodosum (grisetang). Etter en kort tid som lektor ved Kopervik realskole 1949 ble han samme år engasjert som algeforsker ved det nyopprettede Norsk institutt for tang- og tareforskning i Trondheim. Instituttet hadde som mål å kartlegge utnyttbare forekomster av tang og tare langs kysten av Norge, samt øke kjennskapen til disse algenes biologi og kjemi.
Baardseth stod bak en serie rapporter i 1950- og 1960-årene om kvantitative tang- og tareundersøkelser langs kysten fra Vestlandet til Finnmark. Han var spesielt opptatt av å finne statistisk holdbare metoder som gjorde det mulig å generalisere ut fra analyser av vegetasjonen på et lite utsnitt av kysten. I den forbindelse utarbeidet han en skala for å beskrive hvor utsatte lokalitetene er for bølgeslag og vind. Denne eksponeringsgraden henger nøye sammen med forekomstene av f.eks. grisetang. Ved hjelp av en nyutviklet rutetakseringsmetode ble kystens samlede tangressurser beregnet. Taren var råstoffgrunnlag for en stadig ekspanderende alginatindustri, der taretråling ble en effektiv høstingsmetode. Kunnskapene om høstbare kvanta og om gjenveksten hos tang og tare er av stor betydning for forvaltningen av disse ressursene.
1966–67 var Baardseth UNESCO-ekspert på Cuba, der han initierte utforsking av de marine algeressursene. Han skrev også på oppdrag fra FAO en Synopsis of Biological Data on Ascophyllum nodosum.
1970 ble Baardseth utnevnt i et nyopprettet professorat i marin botanikk ved Universitetet i Bergen. Som universitetslærer og forsker fortsatte han sine studier av våre økonomisk viktige arter og variasjoner i algevegetasjonen langs kysten. Et annet forskningsfelt der Baardseth bidrog til ny kunnskap, var anatomiske studier av tang- og tareartene. Han opparbeidet en omfattende preparatsamling av anatomiske snitt av en rekke av våre marine makroalger. Sammen med herbariebelegg er denne samlingen fortsatt tilgjengelig. Gjennom sine studier av tangarter oppdaget og beskrev Baardseth noen kiselalger (diatomeer) som hadde sitt levevis i cellevevet til tangartene.
Egil Baardseth gikk av for aldersgrensen 1980 og flyttet tilbake til Trondheim, der han døde 1991. Ekteparet Baardseth hadde ingen barn, og etter at hans hustru døde 1998, ble det etter deres ønske opprettet et legat til fremme av algeforskning i Norge.