Faktaboks

Dag Skogheim
Født
17. mai 1928, Sør-Kvaløy i Sømna, Nordland
Død
4. desember 2015
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Lærer og underoffiser Halvdan Marius Skogheim (oppr. Pettersen) (1901–74) og Edel Markussen (1906–93). Gift 1956 med sykepleier Rannveig Holt (24.6.1931–), datter av lærer og kirkesanger Sigurd Holt (1899–1981) og Laura Enget (1896–1973).

Dag Skogheims forfatterskap er uløselig forbundet med dramatiske hendelser i nordnorsk historie og 1900-tallets medisinske kulturarv. De rundt 30 skjønn- og faglitterære bøkene fra hans hånd henter tema og motiver fra nordnorsk arbeiderbevegelse, den annen verdenskrig og tuberkulosens herjing blant unge nordmenn. Med sin sosiale profil, sine levende miljøskildringer og sin frodige fortellerkunst står Skogheim i tradisjonen fra Johan Falkberget, Aksel Sandemose, Ivar Lo-Johansson og Lars Berg.

Skogheim vokste opp i Brønnøysund på Helgeland. 1943, knapt 15 år gammel, ble han rammet av lungetuberkulose, og først 1954 kunne han som friskmeldt ta farvel med Grefsen folkesanatorium i Oslo. I løpet av de 11 årene hadde han gjennomgått sykdomsbehandlingens mange faser, fra liggekur via “blåsing” til store operasjoner. Behandlingen foregikk ved tre ulike tuberkuloseinstitusjoner; først ved Vensmoen sanatorium i Saltdal (Nordland), deretter ved helseheimen i Namsos før han kom til Grefsen. Deler av hans forfatterskap er sterkt preget av erfaringsbakgrunnen som lungesyk.

Etter den langvarige sykdommen tok Skogheim examen artium som privatist 1955 og deretter Elverum lærerskole. Han tok også grunnfag i engelsk ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. 1961–72 arbeidet han som lærer i realskole og ungdomsskole i Ålesund, Rendalen og Asker. 1975 var han engasjert ved Hålogaland Teater i forbindelse med stykket Vor Ret vi tar. Siden 1991 har han vært statsstipendiat.

Som forfatter debuterte Skogheim 1970 med diktsamlingen ... gagns menneske, et oppgjør med tendenser innen norsk skolevesen. Etter debuten har han skrittvis markert seg som en betydelig skjønnlitterær og faglitterær forfatter. Hans mangfoldige forfatterskap omfatter diktsamlinger, romaner, noveller, biografier, sakprosa samt en rekke tidsskriftsartikler.

Det litterære gjennombruddet kom 1980 med den dokumentariske romanen Sulis, med hovedmotiver fra rallar- og anleggsmiljø på Nordkalotten. Romanen innledet en slags slektskrønike som strekker seg frem til 1986, fortalt gjennom fire bøker. Denne såkalte Sulis-Valby-serien er en blanding av fiksjon og historisk virkelighet som fungerer som et bilde av den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen på Nordkalotten i perioden. Skogheim forestiller seg et gruve- og anleggsproletariat av menn og kvinner på vandring over hele Nordkalotten fra slutten av 1800-tallet til et stykke ut i 1920-årene. Det er finner (kvener), svensker, nordmenn, samer og russere som sammen drar i gang de første fagforeningene i Narvik, Kiruna, Dunderlandsdalen, Sulitjelma, Birtavarre, Sør-Varanger og på Svalbard. Denne storstilte vandringen over landsdelen og på tvers av landegrenser setter sitt preg på arbeiderbevegelsen og dens idégrunnlag. Resultatet ser Skogheim i bevegelsens radikale sosialistiske og syndikalistiske utviklingstrekk, kombinert med sterke antimilitaristiske strømninger.

Typisk for det rike persongalleriet i Skogheims bøker er innslaget av markante kvinneskikkelser. Her har han også gjort en pionerinnsats ved å trekke frem “Nord-Norges røde døtre” gjennom tre biografier om pionerene Ellisif Wessel, Gitta Jønsson og Kathrine Bugge. Hans bøker omkring dagliglivet under den annen verdenskrig er for en stor grad basert på egne intervjuer med gjenlevende veteraner fra tysk-østerrikske troppestyrker i Nord-Norge under krigen.

Mot slutten av 1980-årene tok Skogheim til å skrive bredt anlagte bøker om den tabubelagte folkesykdommen tuberkulose. Han skrev om sykdommen som sosialt, kulturelt og medisinsk fenomen og om sine personlige erfaringer som tæringspasient. Særlig Sanatorieliv (2001) om tuberkulosens kulturelle avleiringer høstet stor anerkjennelse. Disse bøkene var basert på en omfattende innsamling av intervjumateriale blant sykepleiere, leger og pasienter. Han skrev også historien til LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Arkivsakene, billedmaterialet og intervjuene som Skogheim systematisk har samlet inn i forbindelse med sitt arbeid, er donert til forskningsinstitusjoner i Bodø og Tromsø.

For sitt forfatterskap mottok Dag Skogheim flere priser, bl.a. Nordlys/LOs førstepris for dokumentarberetning 1977, Nordland fylkes kulturpris 1991 og Nordisk Grafisk Forbunds kulturpris 1993. Den norske historiske forening (HIFO) gav Skogheim Sverre Steen-prisen 2002 for boken Sanatorieliv. Prisen gis til “fremragende formidling av historie” og var en anerkjennelse av det sterke dokumentariske innslaget i Skogheims forfatterskap.

Verker

  • ... gagns menneske, 1970
  • Gå stille – tal sakte, 1973
  • Klassekamp under nordlysflammer. Nordnorske arbeidere i kamp 1889–1918. En dokumentarisk beretning, 1973
  • Vi vil tænde. Ukjente nordnorske arbeiderdikt 1900–1920, 1975
  • Viser og vers fra anlegg og gruve. En antologi, 1976
  • Blind-Fredrik (sm.m. K. Sandvik), 1977
  • Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse: Ellisif Wessel, 1977
  • Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse: Gitta Jønsson, 1978
  • Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse: Kathrine Bugge, 1978
  • Hexhora. Noveller, 1978
  • Sulis, 1980
  • Café Iris, 1982
  • Alarm. Krigen i Nordland 1940 (sm.m. H. Westrheim), 1984
  • November -44, 1984
  • Sølvhalsbåndet. Merkedager, 1986
  • Arbeidsfolk. Et jubileumsskrift for Det norske arbeiderparti 100 år, 1987
  • Tæring, 1988
  • Tre dager i mai, 1988
  • Portretter av en fiende, 1989
  • Fiender og mennesker. Krig over Sør-Helgeland, 1990
  • Tæring. Historia om ein folkesjukdom (sm.m. J. Karlsen), 1990
  • Lofotraidet 1941. Torden i mars (sm.m. H. Westrheim og B. Nilsen), 1991
  • Osten, 1992
  • Gå foran, vis vei! Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjennom 50 år, 1993
  • I gode og vanskelige dager (sm.m. A. Syse), 1994
  • Kaiser Wilhelm, barnebok, 1994
  • Redd tyskeren!, ungdomsbok, 1995
  • Med slukte lanterner, 1998
  • Sanatorieliv. Fra tuberkulosens kulturhistorie, 2001
  • Erindringer om Thorvald, 2002

Kilder og litteratur

  • Skogheims egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • “Sverre Steen-prisen 2002 til Dag Skogheim. Priskomiteens begrunnelse”, i HIFO-nytt nr.4/2002, s. 7–8
  • Ø. Rottem: Inn i medietidsalderen, bd. 7 s. 330–333 i NLH/Beyer, 1997
  • R. W. Nord: “Nyttepoet under nordlysflammen”, i Forfatteren nr. 3/1998, s. 28–29
  • diverse avisintervjuer
  • samtaler med Dag Skogheim