Conrad Langaard grunnla tobakksfabrikken som ble landskjent i fire generasjoner under merkenavnet Langaard. Han var en pioner i industrialismens første fase, da tobakksspinning ble omdannet fra håndverk til industri.
Som 14-åring ville han dra til sjøs, liksom sin far, farfar og oldefar, for utdanning kom ikke på tale. Men foreldrene sendte ham i stedet til Christiania, der han kom i handelslære. Han var først seks år hos firma Mentz Ramm og deretter like mange år hos sin eldre bror Nils Christian Langaard, som allerede drev bondehandel i hovedstaden.
Conrad Langaard interesserte seg spesielt for tobakk. Den gang ble ikke bare råtobakk, men også ferdigvare for det meste innført. Bondehandelen gav ham erfaring om sortiment og behandling av tobakksblader til ulike anvendelser. Han så også at tobakk var blitt forbruksvare med tilhørende stabil etterspørsel. Når så mange av hans generasjons forretningsmenn ble rike, må man ved siden av personlige egenskaper erindre enkelte trekk i tiden. I 1850-årene oppstod det industrielle vekstsamfunn. Kjøpekraft og dermed etterspørsel ekspanderte fordi fabrikkdrift i sammenligning med håndverk var en mer produktiv fremstillingsform. Tidens urbanisering medførte også vekst i lokale markeder for standard konsumvarer. Gitt at maskiner og dampkraft kunne kjøpes, åpnet det seg mulighet til å erstatte utenlandske tobakksvarer med innenlandske varer, fremstilt etter industrielle metoder til konkurrerende priser. Perspektiver av denne art ble bestemmende for hans forretningskarriere.
Som 26-åring startet Langaard et lite tobakkspinneri i leide lokaler i Storgata. Han hadde vurdert risiko og muligheter riktig, for avsetningen av produktene – skrå, pipetobakk, sigarer, snus og sigaretter – økte raskt. Etter noen år flyttet han til Karl Johans gate, der han 1854 etablerte fabrikk i egne lokaler. 1871 reiste han ny fabrikk i Pilestredet 56 på Bislett, der Langaard hadde bolig i annen etasje over kontorene. Ved hans død hadde fabrikken ca. 400 arbeidere, som foredlet en firedel av landets import av råtobakk. Langaards merkevarer fikk hele landet som marked. Dessuten hadde han interesser i flere andre industriforetak, og han drev eget skipsrederi. Langaard ble en rik mann, en av landets rikeste, og kunne opptre som velgjører og mesén.
Som personlig kristen inntok Conrad Langaard en særlig patriarkalsk holdning overfor sine arbeidere. Han bygde arbeiderboliger, sørget for spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr. Han opprettet også to legater – et fond på 80 000 kroner for tobakksarbeiderne og et annet på 425 000 kroner til veldedige formål. Han var mangeårig kasserer i Det norske Bibelselskap, formann i Hegdehaugen Pleiestiftelse for småbarn, og skjenket sin menighet Gamle Aker nytt menighetshus. Et særkjenne var at han utøvde sin godgjørenhet i det stille. 1895 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Etter Conarad Langaards død ble fabrikken drevet videre av hans familie i tre generasjoner. Den familieeide bedriften ble omgjort til aksjeselskap 1962 (Conrad Langaard AS) og er fra 1987 eid av Olav Thon Gruppen. Fra 1970-årene fikk selskapet agenturet til sigarettene fra det amerikanske Philip Morris-konsernet. Fabrikken i Pilestredet ble nedlagt 1987; virksomheten har siden bestått av import, distribusjon og salg av tobakksprodukter. Lokalene i Pilestredet er fra 1988 overtatt av Høgskolen i Oslo og er også bydelskontorer.