Faktaboks

Colin Archer
Født
22. juli 1832, Larvik, Vestfold
Død
8. februar 1921, Larvik
Virke
Skipskonstruktør og verftseier
Familie
Foreldre: Forretningsmann William Archer (1786–1869) og Julia Walker (1791–1880). Gift 1868 med Karen Sophie Wiborg (11.7.1838–24.11.1908), datter av skipsreder Simon Wiborg (1803–54) og Hedvig Elisabeth Møller (1808–44).

Colin Archer var Norges fremste båtkonstruktør på slutten av 1800-tallet. Han utviklet en ny konstruksjonsmetode for fartøyer som skulle tåle dårlig vær og vanskelige seilingsforhold. I dag huskes han best for redningsskøytene han konstruerte 1893–1909, og for polarskipet Fram, men han har også, sammen med flere av sine brødre, satt spor etter seg i Australia.

Archers foreldre emigrerte med åtte barn fra Skottland til Larvik 1825. Napoleonskrigene hadde skapt økonomiske problemer for trelastfirmaet Charles Archer & Son, og juniorpartneren valgte å satse på Norge og den relative bedringen i eksportmulighetene for trelast her i landet i begynnelsen av 1820-årene. Men oppgangen ble kortvarig og familiens økonomi var ofte presset. Sønnene måtte tidlig stå på egne ben. Ytterligere fem barn ble født i Norge, og Colin var den nest yngste i en søskenflokk på tretten, hvorav ni gutter.

Morens onkel, James Walker, så tidlig fremtidsmulighetene i Australia, og til hans eiendom ved Sydney kom i tur og orden nevøene fra Larvik for å skape seg en fremtid og bidra til økonomien hjemme. 1849 var det Colins tur. Etter endt skolegang og litt praksis på et lokalt verft seilte han ut, 17 år gammel. Turen gikk først til Panama og California, videre til Hawaii og endte i Australia 1850.

Hans eldre brødre Thomas, Charles og William Archer hadde allerede en plass blant Australias pionerer. Fra Brisbane i Queensland slo de seg ned stadig lenger nord, og 1848 ble farmen Eidsvold anlagt i Upper Burnett distrikt. Senere ble det funnet gull her, og i dag er Eidsvold en liten by, som er kjent for sine månedlige kvegauksjoner.

Charles og Colin fortsatte utforskningen nordover. Ved Fitzroy River, der byen Rockhampton nå ligger, tok de land og bygde den store farmen Gracemere. 1858 ble det funnet gull i området og Rockhampton vokste raskt. Archer-brødrene sikret seg sentrale tomtearealer og dannet sitt eget kvegsyndikat, Archer Bros. Ltd. Gullgraving var ikke noe for dem.

Thomas Archer innehadde senere i livet posten som Agent-General for Queensland i London i to perioder, 1881–84 og 1888–90. Broren Archibald Archer drev først en tobakksfarm på Hawaii før han valgte økonomien, flyttet til Brisbane og ble banksjef og politiker. Han satt som medlem av Queenslands lovgivende forsamling 1867–69 og 1888–90 og var 1882–83 delstatens finans- og utdanningsminister.

Colin Archer ble selv med årene en fremragende farmer, finansmann og administrator. Han viste stor forståelse for urinnvånernes mange problemer, hjalp dem til arbeid og tok ofte deres parti når de kom i konflikt med de hvite. Brødrene reiste hjem etter tur, og 1861 var Colin Archers innsats på fremmed jord over. Farmene var i gode hender og skulle føres videre av slekten. Knapt 30 år gammel og økonomisk uavhengig, var han klar til å ta fatt på en ny stor livsoppgave.

Det første han gjorde, var å lese all tilgjengelig litteratur om praktisk og teoretisk skipsbygging. Særlig opptatt var han av å utvikle en konstruksjonsmetode for å finne forbindelsen mellom et fartøys form og fart. Hans bølgelinjeteori vakte oppsikt i samtiden, og ble publisert i London 1878. Det er vel ikke riktig å påstå at den har hatt noen avgjørende innflytelse på arbeidet med skipsmotstand, men for Archer betydde den alt. Tidlig i 1870-årene begynte han å bygge lystbåter basert på teorien, samt å forbedre den norske losbåten. Mange av båtene hevdet seg med glans på regattabaner i Skandinavia og Tyskland. Gjennom sin lange yrkeskarriere leverte Archer tegninger til mange båter som ble bygd i utlandet, i tillegg til dem han selv bygde for eksport til land verden rundt.

Mot slutten av 1880-årene hadde han fullført sin reformasjon av losbåtene. Og da Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning ble stiftet 1891, konstruerte og bygde han de berømte redningsskøytene fra starten av. R/S Nr.1 Colin Archer ble sjøsatt 1893, og Archer fortsatte kontinuerlig å forbedre båttypen til han offisielt la ned virksomheten 1909. Redningsskøytene skiller seg i det vesentligste fra losskøytene ved at de har vanntette skott og garnering og to master. 1895 utviklet Archer på oppdrag en fiskebåt som var de tradisjonelle nordlandsbåtene overlegen i storm og dårlig vær.

Som konstruktør og bygger av polarskipet Fram 1892, selve monumentet over norsk treskipsbygging på sitt høyeste, er hans navn for alltid knyttet til Fridtjof Nansens nordpolsekspedisjon 1893–96 og til Otto Sverdrups og Roald Amundsens polarferder. Men Archer bygde og bygde om skip for italienske og russiske polarekspedisjoner også. For redere i Arendal og Larvik tegnet han barker, brigger og skonnertskip.

Ved siden av sitt nesten 50-årige virke som konstruktør og båtbygger, fikk Colin Archer også tid til å delta i hjembyens politiske liv. Han var med på alt som ikke var til å unngå; han satt i formannskapet i mange år og var ordfører 1892–93, han var medlem av havnestyret og hadde styreverv i byens bankvesen. Han var formann i Norsk Forening for Lystseilads (nå Kgl. Norsk Seilforening) 1889–1903 og i det lokale distrikt av Redningsselskapet fra starten 1891 til 1919. 1921 ble han utnevnt til Redningsselskapets første æresmedlem. For sitt arbeid med losbåtene i 1880-årene ble han 1886 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og etter Frams hjemkomst 1896 ble han opphøyet til kommandør og fikk Fram-medaljen.

Archer var svært belest og pennefør. Han skrev i årenes løp en lang rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrifter om emner som interesserte ham og hadde tilknytning til hans virke. Han gav seg i kast med å oversette Shakespeare til norsk og Wergeland til engelsk; dikt skrev han også. Hans milde, vennlige sinnelag, store klokskap og erfaring, gjorde ham sjeldent avholdt og respektert av alle han kom i befatning med gjennom et langt liv.

Mange av Archers båter har overlevd til våre dager i mer eller mindre restaurert utgave og seiler fremdeles i beste velgående. Betegnelsen “Colin Archer-skøyte” er et internasjonalt adelsmerke på den del av Archers produksjon som fremdeles omfattes av en enestående global interesse. Det bygges årlig båter basert på hans tegninger over hele verden. Felles for dem alle er at de blir fabelaktige gode og sikre sjøbåter, takket være det ufravikelige kravet Archer stilte til alle sine konstruksjoner: størst mulig sikkerhet under alle forhold.

Verker

  • Anvisning til Konstruktion af Lystfartøier og Baade, 1873, særtrykk av Polyteknisk Tidsskrift 1872, s. 157–163 og 169–175 og 1873, s. 6–16
  • Forslag til Fiskerskøite for Nordland og Finmarken, særtrykk av Norske Fiskeritidende, Bergen 1895
  • On the Wave Principle Applied to the Longitudinal Disposition of Immersed Volume, Holborn (London), Storbritannia 1878
  • Shipbuilding a Thousand Years Ago, i Transactions of the Institute of Naval Architects, vol. 22, London 1881

Kilder og litteratur

  • H. Hansen: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • J. Archer: Colin Archer. A Memoir, Gloucester, Storbritannia 1949
  • F. Wellberg og H. Ruud: Folk og skjebner i Grevens by, Larvik 1971
  • T. B. Sannes: Colin Archer skipene, 1978
  • d.s.: Colin Archer skøytene og lystbåtene, 1979
  • d.s.: “Fram”, 1989
  • L. McDonald: Magic Ships. Life Story of Colin Archer, Rockhampton, Australia 1997

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse på steinsokkel) av Mary Archer Heggen (Colin Archers datter), 1950; Tolderodden, Larvik
  • Portrett (strektegning) på to frimerker (10+10 øre og 15+10 øre), 1941

    Fotografiske portretter

  • Portrett (brystbilde, profil) av A. B. Wilse; NF, Oslo