Faktaboks

Claus Pavels Riis
Født
19. februar 1826, Bergen
Død
8. oktober 1886, Mandal, Vest-Agder, begr. i Tysnes, Hordaland
Virke
Forfatter og hagebruker
Familie
Foreldre: Stiftsoverrettsjustitiarius Boye Christopher Riis (1790–1851) og Marianne Sophie Pavels (1804–31). Gift 17.3.1856 med Maria (“Maja”) Elisabeth Weinwich Hertzberg (1.4.1824–4.11.1881), datter av prost Niels Hertzberg (1759–1841) og Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Dattersønn av Claus Pavels (1769–1822); svoger til Nils Christian Hertzberg (1827–1911).

Noen aktive studentår la det meste av grunnen for Claus Pavels Riis' ry. Ikke på grunn av hans engasjement i studiene, men fordi en solid økonomisk bakgrunn gav ham anledning til å gå helhjertet inn for studentlivet: Han var redaktør for Studentersamfundets håndskrevne avis Samfundsbladet, skrev studentviser og studentkomedier og deltok i tidens litterære debatt. I dag huskes han først og fremst for komedien Til Sæters og visen Anne Knutsdotter.

Riis vokste opp i Bergen og gikk på byens katedralskole. Etter examen artium 1844 reiste han til Christiania for å studere ved universitetet. Noen akademisk utdannelse fullførte han ikke – etter anneneksamen var det stopp. 1845 deltok han i det første studenttog til København. Han ble værende i København en tid og stiftet bekjentskap med dikteren J. C. Hostrup, som hadde høstet stor suksess med vaudevillen Genboerne. Møtet med Hostrup ble av stor betydning for Riis; her fikk han forståelse for visesangens og studentkomediens betydning for å skape samhold blant studentene. Riis brevvekslet med Hostrup i en årrekke og fulgte den danske dikteren på en lengre norgesreise.

1847 ble Riis redaktør for Samfundsbladet, og her begynte hans forfatterkarriere. Under pseudonymet Crispinus skrev han viser, publiserte artikler om “Studenterkomedierne” og presenterte den skandinaviske studentlitteraturen. I Samfundsbladet stod også hans litteratursatiriske komedie Angrebet paa Parnas. Med sine friske spark mot deltakerne i tidens litteraturdebatt, der brodden først og fremst var rettet mot de “gamle” (med Welhaven i spissen) som litterære smaksdommere, og hvor særlig Andreas Munch ble nådeløst karakterisert, ble stykket en stor suksess blant studentene. Sammen med noen litteraturpolemiske dikt utgav han det i bokform under pseudonymet Crispinus med tittelen Litterær Polemik. I diktene blir det tydelig at den eneste av de “gamle” som finner nåde for Riis' blikk, er Wergeland: “i Sangen har Wergeland dog Første-Rangen”. Riis' studentviser er høyst tids- og situasjonspregede; blant de mest populære var festoppbruddsvisen Op, mine Gutter!.

Riis' største litterære suksess, komedien Til Sæters, med undertittelen “Dramatisk Idyl med Sange”, ble uroppført på Christiania Theater 20. januar 1850. Handlingen i stykket er tynn, komposisjonen løs og personene sjablonaktige, og Riis ble da også kritisert for dette. Men stykket byr også på muntre scener og kvikke replikker, og først og fremst på en rekke viser til kjente melodier arrangert av F. A. Reissiger. Stykket målbar en begeistring for norsk natur og bondekultur som appellerte sterkt til tidens smak. Med rundt 200 oppsetninger på norske scener de følgende tiår var det et av 1800-tallets mest spilte stykker i Norge. Det ble oppført i København og Stockholm, og så sent som 1981 på Nationaltheatret. Riis' neste lystpill, Julegjæsten, ble imidlertid møtt av streng kritikk og tatt av plakaten etter bare to forestillinger.

Møtt av motgang som dikter og med liten suksess i studiene ble Riis 1852 privat elev ved Jønsberg landbruksskole. 1855 kjøpte han gården Nymark i Tysnes, der han særlig drev med fruktdyrking. 1860–64 var han i tillegg amtsgartner i Søndre Bergenhus amt; oppgaven var å reise rundt i fylket og formidle kunnskap om hagebruk, og Riis var særlig opptatt av frukt- og bærdyrking. En tid var han dessuten forvalter ved Rosendalsgodset. Riis skrev også en versifisert bok om hagebruk, og han stod for utgivelsen av sin morfar biskop Claus Pavels' selvbiografi og dagbøker. Sporadisk fortsatte han å skrive for scenen. Syngespillet En Juleaften, oppført på Christiania Theater 1862, ble ganske godt mottatt, og hans siste scenestykke, vaudevillen Han har det strengt, ble spilt i Christiania, Trondheim og København. Det inneholder Riis' mest varige bidrag til vår litterære arv, visen Anne Knutsdotter. Ideen til visen, som synges den dag i dag, hentet Riis på husmannsplassen Storaheio i Vattedal i Tysnes, selv om lokale tradisjoner har stedfestet “Uren, Luren, Himmelturen” en lang rekke plasser, fra Telemark til Nordland.

Claus Pavels Riis flyttet til Kristiania etter hustruens død 1881. Høsten 1886 reiste han på opplesningsturné med utdrag av morfarens dagbøker; på hjemreisen fra Bergen ble han syk og døde.

Verker

  • Litterær Polemik af Crispinus, 1848
  • Viser og Vers af Crispinus, 1849
  • Til Sæters. Dramatisk Idyl med Sange, 1850
  • Samfundsarbeider af Crispinus, 1851
  • Julegjæsten eller Lykken større end Forstanden. Lystspil i 3 Akter, 1852
  • Smaaskrifter for Almuen i Bergens Stift. I. Veiledning i Havedyrkning, Bergen 1861
  • utg. Claus Pavels's Biografi og Dagbøger, Bergen 1864
  • Biskop Claus Pavels's Autobiographi, 1865
  • Han har det strengt. Vaudeville, 1865
  • Claus Pavels's Dagbogs-Optegnelser 1815–1816, 1867

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 4, 1896
  • L. Dietrichson: Svundne Tider, bd. 1, 1896
  • H. Jæger: Illustreret norsk literaturhistorie, bd. 1, 1896
  • F. B. Wallem: Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar, bd. 1, 1913
  • NLH/Bull, bd. 3, 1932
  • H. Midbøe og T. Skard: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • E. B. Drange: Tysnes gard og ætt, bd. 4, 1991
  • A. Linneberg: Norsk litteraturkritikks historie, bd. 2, 1992
  • J. Heggland i S. Apeland og Å. S. Søreide (red.): Tonebilete frå Tysnes, 2001

Portretter m.m.

  • Xylografi (brystbilde) av H. C. Olsen; gjengitt i Norsk Folkebibliotek, tillegg til VG nr. 11/1884, s. 13