Faktaboks

Christopher Holfeldt-Houen
Født
20. juli 1820, Arendal, Aust-Agder
Død
22. november 1890, Kristiania
Virke
Katolsk prest og publisist
Familie
Foreldre: Lærer og kjøpmann Ole Houen (1781–1851) og Christiane Margarete Holfeldt Lund (1795–1860). Bror av Anton Christian Houen (1823–94).

Christopher Holfeldt-Houen grunnla den katolske menighet i Bergen (St. Paul) og er den første norskfødte katolske teolog og apologet av betydning i moderne tid. Hans beskjedne vesen og akademiske stil har ført til at han er blitt lite påaktet for sitt livsverk.

Holfeldt-Houen vokste opp i Arendal og var elev ved byens borgerskole. Etter konfirmasjonen sendte familien ham til Frankrike og Storbritannia for å lære handel og språk. I en toårsperiode arbeidet han som korrespondent for et fransk handelskontor i Riga; senere hadde han oppdrag som reisende prokurist for sin bror og andre.

Fra oktober 1846 var Holfeldt-Houen i Roma på forretningsreise; dette oppholdet ble et vendepunkt i hans liv. Den nasjonale og religiøse begeistring som fulgte valget av kardinal Mastai-Ferretti til pave (Pius 9) i juni 1846, gjorde et sterkt inntrykk på ham, som tidligere ikke hadde vist noen religiøs interesse. Han førte samtaler med de engelske konvertitter og senere kardinaler J. H. Newman og H. E. Manning, som også befant seg i Roma på denne tiden.

Holfeldt-Houen ble opptatt i den katolske kirke 3. juni 1847 og tok samme år fatt på teologistudiet ved Collegio Urbano, som utdanner prester for misjonen (de protestantiske land ble den gang regnet som misjonsmark). Fordi han var i tvil om kallet og hadde dårlig helse, avbrøt han studiet en tid og oppholdt seg bl.a. i et dominikanerkloster i Frankrike.

Holfeldt-Houen ble viet til prest 10. juni 1854 og ble utnevnt til kapellan ved St. Olavs kirke i Christiania, med undervisning i menighetens skole som sitt særlige ansvar. En slik oppgave lå ikke for ham, og han ble ansett for overflødig i hovedstaden. Det var rett og slett behovet for å finne et nytt arbeidsfelt for Holfeldt-Houen som førte til at han desember 1857 ble sendt til Bergen for å grunnlegge en menighet der. Han fikk dermed ansvaret for alle katolikker langs kysten mellom Kristiansand og Namsos.

Både prest og menighet førte en trang tilværelse på to loftsværelser inntil en prestegård stod ferdig 1868. St. Pauls kirke, som fremdeles er den største katolske kirkebygning i Norge, ble innviet 1876. Noe av æren for disse store byggeprosjektene deler Holfeldt-Houen med sin etterfølger, pater J. D. Stub. Holfeldt-Houen trådte tilbake som sogneprest 1875, men fortsatte som kapellan under Stub inntil han 1881 ble sogneprest i Fredrikshald. 1884 måtte han av helsegrunner trekke seg fra aktiv prestetjeneste, men fortsatte å skrive og oversette. Han bodde to år i Firenze, men vendte tilbake til Norge 1886.

Det er mest som teologisk forfatter, oversetter og utgiver av Katholsk Intelligentsblad for christeligsindede Læsere (1859–60) Holfeldt-Houen blir husket. Hans forfatterskap var logisk, lærd og grundig. Men det som var hans styrke, ble også hans svakhet: Det fantes knapt lesere for slik litteratur i Norge. Intelligentsbladet ble derfor innstilt etter to år. Til tross for noen kritiske språkpolitiske bemerkninger var A. O. Vinje en vennligsinnet leser og uttalte seg positivt om bladet i Dølen. Holfeldt-Houens forsøk på å finne en mer populær form i boken Vor Tids Grundvildfarelser (1866) mislyktes; han kunne bare uttrykke seg akademisk. I sin polemikk mot ideologiske og politiske “villfarelser” hadde han mye til felles med den statskirkelige apologet J. C. Heuch.

Det er bemerkelsesverdig at Holfeldt-Houen ikke ble gitt noen kirkelig ærestittel i en tid da man var sjenerøs med slike.

Verker

  • Katholsk Intelligentsblad for Christeligsindede Læsere, månedstidsskrift, 1859–60 (Holfeldt-Houen skrev nesten alle artikler selv)
  • Vor Tids Grundvildfarelser, 1867
  • Tidsmæssige Traktater til Christendommens Forsvar mod den moderne Vantro 1880
  • Dr. Martin Luthers Lære om Retfærdiggjørelsen, 1882

    Oversettelse

  • James kardinal Gibbon: Vore Fædres Tro, 1887
  • Selvbiografi, manuskriptet tapt

Kilder og litteratur

  • A. O. Vinje: Skrifter i Utval, bd. 3, 1887
  • O. Offerdahl: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • K. Kjelstrup: Norvegia Catholica, 1942
  • J. J. Duin: Streiftog i norsk kirkehistorie, 1984
  • B. I. Eidsvig i Den katolske kirke i Norge, 1993
  • A. C. Houen: Reisedagbok 1841–1853, ved Astrid Høvik, 1993
  • A. Høvik: “En kulturens vugge i Arendal”, i Arendal Historielags Årbok 6, 2000