Faktaboks

Christian Magnus De Falsen
Født
12. desember 1719, København
Død
1. januar 1799, Oslo (nå Gamlebyen) ved Christiania
Virke
Dansk-norsk jurist og embetsmann
Familie
Foreldre: Borgermester Envold (de) Falsen (1686–1761) og Mette Christine Sørensen (1691–1758). Gift 4.5.1753 med Else Thestrup (6.5.1729–18.8.1799), datter av høyesterettsassessor, professor Christian Thestrup (1689–1750) og Karen Fogh (1709–47). Far til Envold de Falsen (1755–1808); farfar til Christian Magnus Falsen (1782–1830) og Carl Valentin Falsen (1787–1852).

Som ikke så rent få danske embetsmenn på 1700-tallet tapte Christian Magnus de Falsen sitt hjerte til sitt andre fedreland Norge. Særlig anerkjennelse har han fått for sitt arbeid i kommisjonen som behandlet opprøret mot ekstraskatten 1765 (“strilekrigen”).

Falsens foreldre tilhørte Københavns høyere borgerskap, og faren ble 1758 adlet under navnet de Falsen. Både far og sønn dyrket det københavnske teaterliv som blomstret under Frederik 5s regjeringstid. Falsen oversatte flere av Molières og Corneilles skuespill, og teaterinteressen tok han siden med seg til Norge. Han oppnådde tidlig gode stillinger i staten. 1745 ble han protokollsekretær i høyesterett og kanselliråd, og fra 1760 var han assessor med justisråds rang. Hans svoger var professor Jens Schielderup Sneedorff, tidens mest betydelige statsvitenskapelige forfatter.

Falsens posisjon ble bekreftet da regjeringen 1765 satte ham til å granske uroen i bergensområdet og Ryfylke sammen med admiral Rømeling og etatsråd de Cederfeld. I juli ankom tremannskommisjonen Bergen, ledsaget av to krigsskip og noen hundre soldater, og begynte systematisk å arbeide seg gjennom avhør og klageskriv i hver eneste skipreide. Som Halvdan Koht sier, viste kommisjonen “ein ålvorleg vilje til å få greie på klagemåla”, og Falsen fremstod som dens ledende mann.

Det ble fort klart at det hadde vært misnøye med levekårene i lang tid, og ekstraskatten var bare gnisten som fikk det hele til å eksplodere. Ofte måtte klagerne gis medhold. Undersøkelsen var et pionerarbeid som gav myndighetene i København ny kunnskap om norske bønders holdninger og vaner. Falsens personlige sympati for tidens bondevennlige ideer fremgår ellers av et brev der han gir uttrykk for at ekstraskatten burde fjernes for “den fattige Bonde, der dog skal være Landets Styrke”.

Selv om kommisjonen konkluderte med harde straffer for de fremste aktivistene, var dens samlede vurdering av opprøret balansert. Den fant ut at det aldri var fremkommet noe som stred mot den “allerunderdanigste Troskab og Lydighed, samt Respect og Kjærlighed” man skyldte kongen. Selv “graahærdede Mænd, med fældende Taarer” hadde bekreftet at de med glede ofret både formue, liv og blod så lenge de visste at påbudene var kongens nådigste vilje. Men bøndene stolte helst på “trykte Forordninger, der udkomme under Kongelig Haand og Segl”, og det hersket en uttrykt motvilje mot lokale embetsmenn som påstod å handle etter kongelig ordre. Kommisjonens forslag til å rette på dette røpet en bondevennlig holdning som også må ha smittet over på den senere Lofthus-kommisjon, der Falsens sønn Envold var et sentralt medlem.

Som påskjønnelse for sitt overbevisende arbeid ble Falsen i november 1765 utnevnt til Norges høyeste dommerembete, justitiarius i overhoffretten i Christiania. Fra 1766 hadde han rang av etatsråd og fra 1776 konferensråd. Den kunstnerisk interesserte Falsen var langt fra noen konvensjonell embetsbyråkrat, men utviste stor flid i sitt embete. 1788 trakk han seg tilbake til fordel for sønnen, som imidlertid måtte forlate Christiania etter å ha gjort skandale blant byens elite. Falsen fortsatte å bo i Oslo (Gamlebyen) sammen med hustruen helt til sin død 1799. Både sønnen og sønnesønnene arvet hans levende interesse for det norske folk.

Verker

  • Sicilianeren, eller Kierlighed Skildrer (overs. av Molière-stykke), København 1749
  • Det tvungne Giftermaal (overs. av Molière-stykke), i Skuespil til Brug for den danske Skueplads, bd. 6, København 1780

Kilder og litteratur

  • Saga, bd. 3, 1820, s. 307–526
  • H. J. Huitfeldt-Kaas: biografi i DBL1, bd. 5, 1891
  • C. Falsen: Slegten Falsen, 1915
  • G. Sverdrup: “Strilekrigen”, i BHFS 25–26, Bergen 1921
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
  • H. Koht: Norsk bondereising, 1926
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • E. Østvedt: Christian Magnus Falsen, 1945
  • E. H. Grude: Skatt, bønder og embetsmenn. Ekstraskatten i Stavanger amt 1762–65, h.oppg. UiO, 1972

Portretter m.m.

  • Maleri, u.å.; gjengitt i C. Falsen: Slegten Falsen,1915, mot s. 16