Faktaboks

Christian Eggen
Født
8. januar 1957, Drøbak i Frogn, Akershus
Virke
Komponist, pianist og dirigent
Familie
Foreldre: Tannlege Thor Eggen (1926–) og fysioterapeut Sonja Lohne (1924–). Samboer med kringkastingsmedarbeider Christine Brække (23.7.1961–).

Christian Eggen er en uvanlig musiker i norsk musikkmiljø. Hans kunstneriske begavelse brer seg over en rekke fagfelt og representerer en bredde som gjør ham til en ener. Det vanligste i vår tid er spesialisering som komponist, dirigent eller utøver. Men Eggen har maktet å hevde seg på høyeste nivå innen alle disse yrkesgruppene.

Etter få års klaverstudier i hjembyen Drøbak kom han til klaverpedagogen Hildegunn Reuter på Ås. Allerede som 11-åring var han solist med Harmoniens orkester i Bergen under ledelse av Karsten Andersen, og den alvorlige debuten som pianist med en egen solokonsert i Universitets aula hadde han 1973, 16 år gammel. Han fortsatte pianostudiene ved Norges musikkhøgskole, som nettopp var blitt opprettet, med professor Robert Riefling som lærer.

Eggens repertoar som pianist spenner vidt. På den ene side har han fordypet seg i Mozarts klaververk, og han har gjennom sin karriere stadig gitt nye fremføringer av Mozarts konserter og sonater. “Chopin synger i meg støtt og stadig, særlig mazurkaene,” har han sagt. En av hans siste cd-innspillinger som pianist var Carl Nielsens klaververker (1994). Men parallelt med Mozart, Bach og Chopin har han gjort grundige studier og fremføringer av samtidsmusikk. I tillegg til dette har Eggen også arbeidet med improvisert musikk og spilte i jazzgruppen Søyr 1988–93, og han har samarbeidet med Terje Rypdal som keybordist og dirigent. Hans første plateutgivelse, Ufuge (1974), inneholdt egne jazzkomposisjoner.

På Musikkhøgskolen i 1970-årene fulgte han også undervisningen i Finn Mortensens komposisjonsklasse og fikk en grundig utdanning som komponist. Eggen har blant annet skrevet mye musikk for film, teater og fjernsyn, men også verker for orkester og musikk til elektroakustiske installasjoner. Blant hans senere komposisjoner som har vakt stor interesse, er Ønske om å bli indianer ... (2004) etter en novelle av Kafka med samme tittel. Verket ble fremført av Marinemusikken med sangeren Randi Stene som solist og komponisten som dirigent.

Eggens debut som dirigent fant sted 1980, og han har siden da opparbeidet seg en betydelig internasjonal posisjon. Han ledet Ny Musikk Ensemble fra starten 1981 til 1987 og deretter Cikada Ensemble og Oslo Sinfonietta. Ledelsen av disse ensemblene gav ham en unik innsikt i samtidsmusikken, og i løpet av 1980- og 1990-årene samarbeidet han med en rekke av tidens fremste komponister på den internasjonale arenaen, som John Cage, Helmut Lachenmann, Iannis Xenakis, Magnus Lindberg, Kaija Saariaho, Witold Lutoslawski, Tan Dun, Brian Ferneyhough og György Kurtag.

1986 dirigerte Christian Eggen Royal Philharmonic Orchestra ved innspillinger av ny norsk orkestermusikk. Senere har han gjestedirigert de fremste ensembler for samtidsmusikk, som MusikFabrik i Köln og Ensemble Intercontemporain i Paris. Som dirigent har han vært inspirasjonskilde for mange norske komponister og står bak et utall innspillinger av norske ensemble- og orkesterverker.

I perioder har Eggen vært aktiv som skribent, og 1978–79 var han redaktør for Ballade. 1999 var han “festspillmusiker” ved Festspillene i Bergen. Dette oppdraget gav mulighet for å speile hans store bredde som musiker, ved at både dirigenten, komponisten og pianisten ble eksponert. Hans nære forhold til eldre klassisk musikk, hans evner som improvisator, så vel som hans kompetanse innen samtidsmusikk var med på å prege festspillene det året.

Christian Eggen har mottatt en rekke priser for sitt arbeid som musiker. I 2003 fikk han Lindemanprisen, og han har fått Fegerstenstiftelsens Pris for Samtidsmusikk (2000), Spellemannprisen, “Årets utøver”, Kritikerprisen (1998/99) og Oslo Bys Kunstnerpris. Ensemblet Cikada, som han har ledet siden det ble opprettet, ble 2005 tildelt Nordisk Råds musikkpris.

Verker

    Et utvalg

  • Bondesuite for jazzkvartett, 1972
  • Destinasjon Gardermoen, til åpningen av Oslos nye hovedflyplass, 1998
  • Kafka-bilde nr. 1: Wunsch, Indinaer zu werden, 2004
  • Scenemusikk: Medea (Nationaltheatret), 1992
  • Maria Q (sst.), 1994
  • Stor stue for ingenting (Nationaltheatrets jubileumsforestilling), 1999
  • Ifigenia i Aulis (Det Norske Teatret), 2000
  • Et spansk stykke (Nationaltheatret), 2006
  • Musikk til kino- og fjernsynsfilmer: Ekteskap, 1978
  • Begynnelsen på en historie, 1987
  • Krystallandet, 1989
  • Frieren, 1996
  • Ole Aleksander Filibom-bom-bom, 1998

Kilder og litteratur

  • Biografisk presentasjon av Christian Eggen, www.mic.no publ. 21.10.2003
  • N. Tjomsland: “Christian Eggen: – Mozart er samtidsmusikk det også, så lenge det blir spilt i dag”, www.mic.no publ. 22.9.2003
  • samtaler med Christian Eggen
  • platecovertekster