Faktaboks

Christian Egemar
Født
6. mai 1937, Slagelse, Danmark
Virke
Scenograf
Familie
Foreldre: Byggmester Peder Egemar og Ingeborg Knudsen. Gift med reklametegner Gudrun Johanne Bili (20.9.1936–10.9.1987), datter av veterinær Sigurd Bili og lærer Reidun Eriksen. Samboer med skuespiller Kjersti Germeten (22.12.1942–), datter av ekspedisjonssjef Gunnar Germeten (1918–95) og Else Knutson (1918–92).

Christian Egemar har med sin kombinasjon av realisme og stilisering vært en foregangsmann i norsk scenografi.

Egemar vokste opp i Slagelse på Sjælland, hvor han etter middelskole og handelsgymnasium også fikk sin utdannelse som tegner og dekoratør, i et lokalt stormagasin som hadde en fireårig skole for dekorasjon og reklame. 1959 kom han til Norge, hvor han først var tegnesjef i et reklamebyrå. 1960 ble han ansatt som scenograf i Fjernsynsteatret og var fast ansatt der til 1987; i perioden 1968–74 var han også 1. scenograf ved Den Nationale Scene i Bergen. Fra 1988 har han vært frilans scenograf og designer.

Blant de mange oppgavene i Fjernsynsteatret må særlig fremheves Duun-serien Medmenneske (1981) og flere Ibsen-produksjoner (Samfundets støtter, Når vi døde vågner, Et dukkehjem og John Gabriel Borkman) i 1970-årene. Han har også hatt ansvaret for scenografien i flere underholdningsshow og vant Montreux-prisen 1976.

Ved Den Nationale Scene gjorde han også en stor innsats, bl.a. ved å innføre hydraulikken på scenen. Ved hjelp av hydraulikk kunne man bevege gulvet, og åpne og lukke rommet på en helt ny og revolusjonerende måte. I årene 1967–76 skapte han på DNS dekorasjoner og utstyr til Ibsens Brand, Peer Gynt og Gengangere, Brecht-trilogien Schweyk i annen verdenskrig, Arturo Ui og Det gode menneske fra Sezuan, Nordahl Griegs Nederlaget og Vår ære og vår makt, Shakespeares Kjøpmannen i Venedig og Macbeth, Peter Weiss' Mordet på Marat, Arthur Millers En handelsreisendes død og Strindbergs Frøken Julie. Senere har han som frilans laget dekorasjoner til teaterets oppsetning av My Fair Lady (1996) og J. Wiers-Jenssens klassiske bergenskomedie Jan Herwitz (1999).

Egemar har også hatt varierte oppgaver ved Riksteatret og Det Norske Teatret; for DNT bl.a. Oskar Wennerstens Brørne Østermanns huskors (1992), A. A. Milnes Ole Brumm og F. G. Lorcas Bernarda Albas hus (begge 1993), samt Cora Sandels Kranes konditori (1995). På Nationaltheatret løste han i 1960- og 1970-årene en rekke store oppgaver med både kostymer og scenografi, bl.a. Jean Anouilhs Antigone, Arnold og Bachs Den spanske flue, Moren av Bertolt Brecht, Ibsens Kongsemnerne, Neil Simons The sunshine boys og Sverre Udnæs' Vinger. Han laget dekorasjoner til Brechts Tolvskillingsoperaen til åpningen av Hålogaland Teater 1971, og 1987 fikk han Kritikerprisen for forestillingen Helligtrekongersaften på Trøndelag Teater.

Egemar har arbeidet med dukker, masker og dekorasjoner på Julian Strøms Dukketeater og Oslo Nye Teaters Dukketeater, og 1998 laget han, i samarbeid med Kjersti Germeten, barneforestillingen Snedronningen av H. C. Andersen til oppførelse i Oslo Konserthus.

Christian Egemar har deltatt ved flere Quadrinaler i Praha og var Norges representant ved Ungdomsbiennalen i Frankrike 1967. Som tegner har han også stått for innredningen av flere restauranter, og han har hvert år ansvaret for rammen rundt utdelingen av Nobels fredspris i Oslo Rådhus.