Faktaboks

Carl Warmuth
Carl Wilhelm Gottfried Warmuth
Født
27. mai 1844, Christiania
Død
19. juli 1895, Stavern (nå Larvik), Vestfold, begr. i Kristiania
Virke
Musikkhandler, musikkforlegger og impresario
Familie
Foreldre: Hornist, musikklærer og musikkhandler Carl Gottlob Friedrich Warmuth (1811–92) og Juliane Friederike Christine Henriette Köhler (1814–82). Gift 4.11.1873 i Christiania med Anna Emilia Maria Zedritz (f. 1841), datter av professor Carl Edvard Zedritz (1805–59) og Eriana (“Nanna”) Elisabeth Nyström (1814–91). Svoger til Sverrer Hakon Lundh (1830–1921).

Carl Warmuth overtok farens musikkhandel og noteforlag i Christiania og utviklet firmaet til å bli landets mest betydningsfulle i sin bransje. Han drev også musikkleiebibliotek og konsertbyrå og gjorde en formidabel innsats for å spre kunnskap om og støtte norske komponister og utøvere.

Warmuths far var født i Thüringen i Tyskland og kom til Norge 1840 som hornist i orkesteret Harz-Verein, som dels turnerte rundt i landet, dels ble engasjert ved Christiania Theater, og som i de følgende tre-fire år gav mer enn 300 konserter i Christiania og andre byer. 1843 giftet Warmuth sr. seg, og samme år startet han en liten strengehandel nærmest på privat basis fra sin bolig i Nedre Vollgate 13 i Christiania. Virksomheten ble etter hvert utvidet, og 1851 kom den første noteutgivelse, for sikkerhets skyld med utgiveren selv som komponist. 1861 flyttet forretningen til Kirkegaten 17, og samtidig gikk sønnen inn i firmaet etter å ha gått i lære i Braunschweig fra 1858.

Med sønnens inntreden ble både aktiviteter og vareutvalg sterkt utvidet. 1862 ble både et musikalsk leiebibliotek og et konsertbyrå etablert. Flere konkurrerende firmaer ble kjøpt opp – H. Neupert (grunnlagt 1845), W. Lindorff & Co. (1849), A. M. Hanche (1876) og Edvard Winther (grunnlagt av Hans Thøger Winther 1826). 1874 overtok sønnen ledelsen av firmaet, og frem til 1908 var Warmuth den største og mest betydningsfulle musikkforretning i landet. Firmaet handlet med innen- og utenlandske noter, alle typer instrumenter og tilbehør, bøker og bilder og små byster av kjente musikere.

Carl Warmuth jr. var både en dyktig forretningsmann og en stor forkjemper for norsk musikk. Hans reklamefremstøt var moderne og effektfulle, konsertbyrået skaffet store navn fra utlandet, hans vindusutstillinger var overdådige, forretningslokalet imponerende. Kanskje var dette noe i overkant for enkelte trauste nordmenn: “Som Forretningsmand er Warmuth i høj Grad tidsmæssig; han forstaar den Kunst at avertere og henlede Publikums Opmærksomhed paa sine Foretagender; der har vært Grinebidere, som har surmulet over det og kaldt det amerikansk,” skrev Ny illustreret Tidende 1887 og la til om konsertbyrået: “Dommen er faldt forskjellig ud om det mere eller mindre heldige i disse 'Stjernekoncerter'.” Han var tidlig ute, Warmuth.

Hans kontakter i utlandet var også imponerende: I tillegg til de mange forretningsforbindelser kan nevnes navn som Richard Wagner, Eduard Hanslick, Franz Liszt, Hans von Bülow og Clara Schumann. Edvard Grieg og Johan Svendsen var hans nære venner. Samtidig var han de mindre bemidlede komponisters venn og støttet dem økonomisk i det skjulte. Konkurrenten i København Henrik Hennings skrev slik om Warmuth: “Du er et kraftig, rastløst virkende Hjul i det Maskineri, der uafbrudt virker i det godes, sandes og skjønnes Tjeneste. Du er en brav, trofast, opofrende Kollega, hvem jeg er stolt ved at kunne kalde Ven.”

Forlagsvirksomheten, som i de første årene var svært beskjeden, omfattet etter hvert de aller fleste norske komponister ved siden av en del utenlandske. Ikke minst er mange kvinner representert. De ti hyppigst utgitte komponister på Warmuths forlag er Christian Teilman, Agathe Backer Grøndahl, Johan Svendsen, Adolf Hansen, Johan Selmer, Friedrich August Reissiger, Oskar Borg, Halfdan Kjerulf, Kristian Wendelborg og Christian Cappelen. Et førsteopplag på 200–300 eksemplarer var det vanlige, og nye opplag forekom ikke sjelden. Det var i første rekke klaverstykker og sanger som ble utgitt, også mye musikk for mannskor og blandet kor, orgelmusikk, kammermusikk og undervisningsmusikk. For øvrig komponerte både far og sønn; faren skrev noen danser for klaver, sønnen en del sanger og klaverstykker som viser både musikalitet og formsans. Junior spilte også selv fiolin og klaver. I årene 1880–91 utgav Warmuth dessuten tidsskriftet Nordisk Musik-Tidende, landets første egentlige musikktidsskrift.

For sitt arbeid mottok Warmuth en lang rekke æresbevisninger, bl. a. den svenske medaljen Pro litteris et artibus 1880. Året etter ble han utnevnt til kongelig hoffmusikhandler av Oscar 2 og 1890 til prøyssisk og tysk keiserlig hoffmusikhandler. Han var æresmedlem av Orkesterforeningen i Kristiania.

Da Warmuth plutselig døde 1895, hadde konsertbyrået bak seg mer enn 1000 arrangerte konserter, og leiebiblioteket omfattet nesten 65 000 nummer. Kundekretsen strakte seg langt ut over hovedstadens grenser, og firmaets posisjon var grunnfestet i både inn- og utland. Etter Warmuths død ble firmaet en tid drevet videre av enken, med Oluf By som daglig leder. 1900 ble det solgt til en svensk bank. Olav Sørbye etterfulgte By som daglig leder 1903, og 1908 ble firmaet Carl Warmuth kjøpt av Brødrene Hals i Christiania og Wilhelm Hansen i København i fellesskap. Warmuths og Hals' forlag ble slått sammen, og herav oppstod Norsk Musikforlag 1. januar 1909.

Carl Warmuth var en ruvende skikkelse i norsk musikkliv. Hans betydning som kunstnerisk miljøskaper og kraftkilde, som forlegger, mesén, venn og støttespiller for norske komponister og musikere kan knapt overvurderes. “Hvad der her i vort Land er gjort for norsk Musikliteratur, for at bringe vort Folk i Relation til europæisk Tonekunst og for at skabe vore musikalske Talenter et Navn baade hjemme og ude samler sig altsammen om Navnet Warmuth,” skrev Jacob Breda Bull i Folkebladet 1893.

Verker

  • Katalog over Carl Warmuths Musik-Leiebibliothek, 1862 (ny utg. 1871)
  • Tillægs-Katalog No. 1 (fra No. 35323–46074) over Carl Warmuths Musik-Leiebibliothek i Christiania, 1878
  • Katalog over norsk Musikforlag og norske Komponisters Værker udkomne i Udlandet, 1887 (ny utg. 1891)
  • Musik-Forlags-Katalog. Norsk Nationalmusik og norske Komponisters Værker, 1898

Etterlatte papirer

  • Familiens og firmaet Warmuths etterlatte papirer oppbevares på Ringve Museum i Trondheim og i NBO

Kilder og litteratur

  • Ny illustreret Tidende nr. 27/1887
  • J. B. Bull i Folkebladet nr. 305f./1893
  • NFL, bd. 6, 1908
  • T. Voss: Warmuths Musikhandel 1843–1943, 1943
  • D. Fog og K. Michelsen: Norwegian Music Publication since 1800. A preliminary guide to music, København 1976
  • Ø. Gaukstad: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • K. Michelsen: “Om musikkfirmaet Carl Warmuth”, i Studia musicologica norvegica 3, 1977, s. 33–53
  • K. Michelsen: “Musikkleiebibliotekene i Norge”, ibid. 11, 1985, s. 81–91
  • K. Michelsen: “Historien om Harzverein”, ibid. 14, 1988, 147–175
  • K. Michelsen: “Historien om Carl Warmuths musikketablissement”, i Ø. Norheim og H. Herresthal (red.): “Hjemlige toner”: Carl Warmuth, Kongelig Hof-Musikhandler Christiania, 1843–1943. Festskrift til 150-årsjubileet 1993, 1993, s. 5–28
  • K. Michelsen: Butikk og musikk. Carl Warmuth og hans hus. Oslo: Universitetet i Oslo, 2017 (digital versjon)
  • Ø. Norheim: “Carl Warmuths musikkforlagsutgivelser. Et utvalg med kommentarer” og “Litt om trykking av noter”, sst., s. 29–50
  • H. Herresthal: “100 år med musikk i Den Gamle Logen”, i D. Andersen (red.): Et hus i Europa. Bilder av en fantastisk historie. Gamle Logen 150 år, 1994, s. 86–148
  • Ø. Norheim: Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999, utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august, 1999