Faktaboks

Bjørg Eva Jensen
Født
15. februar 1960, Larvik, Vestfold
Virke
Skøyteløper
Familie
Foreldre: Brannmann Finn Jensen og ekspeditør Gerd Irene Pedersen (død 1993).

Bjørg Eva Jensen var 1980-årenes suverene norske kvinnelige hurtigløper på skøyter med et utall mesterskap og rekorder. I internasjonale allroundmesterskap måtte hun kjempe mot bl.a. sovjetiske og østtyske stjerner, som tilhørte en idrettskultur der det i ettertid er blitt kjent at det ble drevet utstrakt doping, men toppen på hennes karriere var da hun vant den olympiske gullmedaljen på 3000 meter i Lake Placid 1980.

Bjørg Eva manglet en måned på å fylle 15 år da hun kom til Skien under det norske sprintmesterskapet for juniorer 1975. Det endte med seier, og det første av hennes 23 norske mesterskap var et faktum. Som junior vant hun fem norske mesterskap i sprint og tre i all round, og hun fikk henholdsvis 12 og 17 distanseseirer i disse oppgjørene.

1976 debuterte hun i seniorenes sprintmesterskap, men da var veteranene Lisbeth Korsmo og Sigrid Dybedahl naturlig nok for sterke for Bjørg Eva, som nå var snaue 16 år. I de to påfølgende mesterskapene ble det andreplasser bak Lisbeth Korsmo, men fra 1979 var hun selv den sterkeste og beste. Det året deltok hun i sitt første allroundmesterskap og vant samtlige distanser.

Da Bjørg Eva Jensen la opp, kunne hun se tilbake på åtte norske seniormesterskap i all round (med 27 distanseseirer av 32 mulige), og hun fikk fire sprintmesterskap med 17 distanseseirer. I tillegg har hun tre gullmedaljer i mesterskap over enkeltdistanser, slik at hun i alt har tatt 76 distanseseirer i norske mesterskap – senior og junior medregnet. Hun er også blitt belønnet med tre kongepokaler.

Snaut 17 år gammel gikk Bjørg Eva til angrep på internasjonale medaljer. Det resulterte i første omgang i en bronse, to sølv og en gullmedalje i juniorenes allround-VM. Det første internasjonale gullet kom i Assen, hvor hun møtte sterke konkurrenter som Sarah Docter og Ria Visser, men Bjørg Eva Jensen ble verdensmester, 1,5 tidspoeng foran sølvvinneren. Ved denne anledning – året var 1980 – vant hun både 1000 og 1500 meter. Men fjorten dager tidligere hadde hun også deltatt i seniorenes verdensmesterskap, hvor hun fikk bronsemedalje sammenlagt etter å ha vunnet 3000 meter. I tre seniorverdensmesterskap endte hun på fjerdeplass; en litt for svak sprint hindret henne i å gå helt til topps i disse oppgjørene.

Etter triumfen i junior-VM og bronse i seniorenes store dyst stod de olympiske leker i Lake Placid for tur. Der hadde Bjørg Eva vært to år tidligere under sprint-VM – uten suksess, men nå skulle en Larvik-jente vise amerikanerne helt andre takter. Dagen før hun fylte 20 år, stilte Bjørg Eva opp i lekenes 1500 meter, hvor hun kjempet en durabelig kamp om medaljene. Hun endte imidlertid 24 hundredeler fra sølvet og 21 hundredeler fra bronsen. En ganske bitter skjebne, men et godt utgangspunkt for revansjelysten. Seks dager senere stod nemlig 3000 meter på programmet, med Bjørg Eva som en av storfavorittene. Hun hadde jo vunnet nettopp denne distansen under verdensmesterskapet på Hamar en uke tidligere. Med Beth Heiden som parkamerat åpnet den norske jenta sterkt, og selv om det røynet på mot slutten, kom konkurrenten aldri nærmere enn 1,64 sekund. Da var spenningen større da østtyske Sabine Becker gikk i et senere par, men også her var marginene på Bjørg Evas side. Sabine kom 66 hundredeler for sent, og Norge var sikret sitt eneste gull i Lake Placid-lekene.

Bjørg Eva Jensens innsats ble rikelig belønnet. Hun fikk Fearnleys olympiske ærespris, Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett. Hun ble senere hedret med Norges Skøyteforbunds gullmerke og ikke minst med Egebergs ærespris. På sommerføre hadde nemlig Bjørg Eva vist seg som en dyktig syklist, som i sesongen 1979 vant de norske tempomesterskapene både individuelt og i lag.

Bjørg Eva Jensen kan se tilbake på en lang og rik idrettskarriere, bygd på tålmodighet og utholdenhet kombinert med gode treningsveiledere. Når det gjelder mesterskapsmedaljer og rekordnoteringer, er det ikke så mange her i landet som kan vise til tilsvarende lister. I det sivile liv er hun utdannet lærer, men har hatt et langt avbrekk fra arbeidet i skolen, bl.a. som hjemmeværende mor for tvillingsønner og på grunn av sykdom (spiseforstyrrelser), som hun har slitt med i mange år.

Kilder og litteratur

  • Forfatterens eget arkiv
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt: Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990