Faktaboks

Birgitte Grimstad
Født
15. desember 1935, København
Virke
Sanger, komponist og tekstforfatter
Familie
Foreldre: Sanger Aksel Schiøtz (1906–75) og lærer Gerd Haugsted (1908–). Gift 22.8.1958 med ingeniør, direktør og senere ambassadør Per Øystein Grimstad (20.1.1934–), sønn av maskinsjef Steinodd Grimstad og Petra Mortensen, ekteskapet oppløst 1988.
Birgitte Grimstad

Foto fra 1960-årene

Birgitte Grimstad
Av /NTB Scanpix ※.

Birgitte Grimstad har vært en sentral visekunstner i Norge og Danmark siden midten av 1960-årene med et repertoar som strekker seg fra folketoner over pop til eksperimentell komposisjon.

Som datter av Danmarks berømte sanger Aksel Schiøtz vokste Birgitte Schiøtz opp i et internasjonalt preget musikkmiljø. 1959 ble hun Bachelor of Arts i skuespill og massemedia fra University of Minnesota. Under oppholdet der ble hun også norsk gift. Da hun 1959 flyttet til Norge, ble hun frilansprodusent i NRKs nystartede fjernsynsavdeling, og kvinnelig medlem nummer to i Visens Venner.

En tid bodde Grimstad i Mo i Rana, der hun hadde sin første offentlige opptreden som visesanger, og platedebuterte 1966 med singelen Det første som jeg ønsker meg /Å være barn en sommerdag. Samme år kom LP-platen Birgitte Grimstad synger, med viser fra Norden, Europa og USA, middelaldertoner og moderne protestsanger, en stor suksess både i Norge og Danmark. Hun fikk stor oppmerksomhet for debutkonserten i Universitetets Aula samme år, også utgitt på plate. Det samme brede repertoaret preger platene Viser er så meget, Ballads et cetera ..., Viser i vinden og Songs of Scandinavia. Barneplaten Posemannens bil m.m.m. var et resultat av at hun ledet barneprogrammer i fjernsynet. Hun har også gitt ut to barneplater i Danmark.

Birgitte Grimstad fremførte tidlig smalt og språklig vanskelig norsk stoff, stev, luller og Geirr Tveitts tonsettinger av nynorskpoeter som Aslaug Vaa og Jacob Sande. Den danske aksenten var lite merkbar, etter hvert forsvant den nesten helt. Samarbeidet med Geirr Tveitt førte til Nordlysun (1972, Spellemannpris) og en plate utgitt i serien Contemporary Music from Norway. Hun har også fremført hans selvkomponerte stev, som utgjør grunnlaget for det store orkesterverket Hundrad Hardingtonar, med symfoniorkester i Bergen, i Elverum og på CD. 1978 sang hun Petter Dass på En dobbel Deylighed med Erik Bye. Som komponist har hun tonesatt bl.a. Prøysens Lomnæsvisa og Inger Hagerups Vær utålmodig, menneske.

Den danske 12 nye viser fra 1973 er mer popinspirert, og fra denne ble Samarkand årets store slager i Danmark. Tilnærmingen til pop/rock fortsatte med den norske Ord over Grind og de danske Din sang – min vise og Pas På De Vilde Fugle. Det populære samarbeidet Ballade, med Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen, resulterte i Ballade på turné og Ekstranummer (1980, Spellemannpris), to fjernsynsshow og stor scenesuksess.

Etter de hektiske Ballade-årene fremførte Grimstad Bachs Geistliche Lieder og Draumkvedet i norske og danske kirker. I 1980- og 1990-årene reiste hun jorden rundt med ryggsekk, og ledet teaterworkshops i India, noe hun senere også har gjort i det norske innvandrermiljøet. Aktive studier av sangstemmens muligheter har resultert i platene Wondering and Calling, After a Visit in the Greenhouse of Dreams og Love is a flow med ordløs, improvisert komposisjon, der hun fremstår som et helt kor. Til lignende kompositoriske elementer har hun laget forestillingene Last Bird, Levende Vindharpe på Hanstholmfestivalen på Jylland, What the windharp's saying i Canada, Missa Mama og ballettmusikk til multimediaforestillingen A Portrait i New York.

Den dobbelte CD-platen Ord over Grind. 51 beste 1966–1994 inneholder både et tverrsnitt av den store produksjonen og en del nye innspillinger, bl.a. Tveitts stev. Birgitte Grimstad har mottatt Musikkritikerprisen (1972), Prøysenprisens ærespris (1999), og er tildelt Statens Kunstnerlønn. Hun er også aktiv som sang- og teaterpedagog.

Birgitte Grimstad har med norske øyne kanskje særlig vært viktig fordi hun tidlig presenterte eldre norsk visekultur for et bredere publikum. Hun favner imidlertid langt videre enn det, og er mer enn noen verdensborgeren i norsk viseverden, ustoppelig på jakt etter nye eller fremmedartede uttrykk.

Verker

  • Fra Birgitte Grimstads repertoar, visebok, 1969
  • Menneskeviser, visebok, 1972
  • Last Bird, performance til egen musikk, 1987
  • Levende Vindharpe, performance til egen musikk, 1988
  • What the windharp's saying, performance til egen musikk, 1991
  • A portrait, ballettmusikk, 1993
  • Missa Mama, performance til egen musikk, 1996

    Plateinnspillinger

  • Birgitte Grimstad synger, 1966
  • Utdrag fra Aulakonserten, 1967
  • Viser er så meget, Danmark 1968
  • Ballads et cetera ..., 1969
  • Posemannens bil m.m.m., 1969
  • Det går så go' en vei, viser av Arne Paasche Aasen, (m/flere artister), 1971
  • (Ej) Blot til børn, Danmark 1971
  • Viser i vinden, Danmark 1972
  • Nordlysun. Birgitte Grimstad synger Geirr Tveitt, 1972
  • Ej blot til børn, Danmark 1973
  • 12 nye viser, Danmark 1973
  • Ord over grind, 1977
  • Din sang – min vise, Danmark 1977
  • En dobbel Deylighed. Albumblad fra Petter Dass' samlinger, sm.m. Erik Bye, 1978
  • Songs of Scandinavia, USA 1978
  • Ballade på turné, 1978
  • Contemporary Music From Norway: Geirr Tveitt, 1978
  • Ballade: Ekstranummer!, 1980
  • Pas på de vilde fugle, Danmark 1983
  • Wondering and Calling, Danmark 1986
  • After a Visit in The Greenhouse of Dreams, 1991
  • Ord over grind. 51 beste 1966–1994, samleplate 2CD, 1994
  • Love is a flow, Danmark 1996

Kilder og litteratur

  • CML,1978–80
  • T. Valle og A. Bratteland: Norske Diskografier nr. 6,1993
  • E. Bye: artikkel i vedlegg til CD Ord over grind,1994
  • S. E. L. Larsen: artikkel i vedlegg til CD Ord over grind,1994
  • HEH 1994
  • Arne Bendiksens dataarkiv
  • samtale med Birgitte Grimstad, 2000

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Hans Bendix, 1973
  • Karikatur av Ulf Aas, u.å.; begge gjengitt i Ord over grind, 1994

    Fotografiske portretter

  • Portrett av Jan Schwarzott, 1966
  • Portrett av Rigmor Mydskov, 1966
  • Portrett av Torgeir Haugaard, 1993; alle gjengitt i Ord over grind, 1994