Faktaboks

Berit Ås
Født
10. april 1928, Fredrikstad, Østfold
Virke
Sosialpsykolog og politiker
Familie
Foreldre: Lærer Knut Knutsen Skarpaas (1898–1961) og lærer Ingeborg Stokke (1902–96). Gift 3.12.1950 med forsker Dagfinn Ås (8.5.1927–11.1.1998), sønn av overlærer Fridtjof Ås (1896–1973) og Dagny Eriksen Hyggen (1900–78). Svigerinne til Berthold Grünfeld (1932–2007).
Berit Ås
Av /Stortingsarkivet.

“Forestill deg en blanding av historietime, vekkelsesmøte og eventyrstund,” skrev en journalist etter sitt møte med forskeren, agitatoren, aksjonisten, politikeren og den evige urokråka Berit Ås, norsk feminismes mest synlige ansikt gjennom annen halvdel av 1900-tallet. Hun ble Norges første kvinnelige partileder i det vesle utbryterpartiet fra Arbeiderpartiet – Demokratiske Sosialister (AIK) 1973, SVs første leder 1975 og professor i sosialpsykologi 1991.

Berit Ås vokste opp i Fredrikstad, hvor begge foreldrene var lærere. Både virketrangen og et betydelig organisatorisk talent kom tidlig til syne: Som fireåring strevde hun en dag med å få spurvene til å stå pent på geledd, fem år gammel arrangerte hun basar til inntekt for dyrebeskyttelsen, og da hun var 12, fikk hun 600–700 unger med seg i en ikkevoldelig demonstrasjon mot en skoleinspektør som forbød dem å leke hauk og due i friminuttene. Et tiår senere gikk hun i bresjen for Oslos første studentbarnehage, og hun var den første studenten ved universitetet som fikk innvilget ammepause under eksamen. Selv peker Berit Ås på at det alltid har ligget en moralsk forargelse i bunnen av hennes engasjement, og mener det skyldes at hele farsslekten var misjonærer og hele morsslekten lærere. Foreldrene øvde stor innflytelse på henne – faren gjennom sin rasjonelle tankegang, kreativitet og oppfinnervirksomhet, og moren gjennom sin varme romslighet og omtanke for andre. Hun var en fremragende lærer, som lærte datteren at “det verste du kan gjøre, er å skade folks verdighet”.

Helt fra hun som nyutdannet psykolog la frem sin første store undersøkelse, Kjønnsforskjeller og ulykker, har Berit Ås søkt å knytte forskning til praktisk politikk. Som lokalpolitiker og varaordfører i Asker fra kuppåret 1971 brukte hun i perioden 1967–73 hun egne forskningsresultater som grunnlag for politiske fremstøt for bedret trafikksikkerhet i kommunen. Hun forestod flere røykevaneundersøkelser og ble medlem av Statens tobakksskaderåd da det ble opprettet 1971. Hun var også medlem av WHOs ekspertutvalg på dette området. Som utsending til Arbeiderpartiets landsmøte 1967 foreslo hun tiltak mot røyking og ble møtt med hoderystende forakt. Lignende reaksjoner fikk hun da hun noen år senere advarte mot PVC-produksjon på grunn av den påviste sammenhengen mellom PVC og kreft.

Berit Ås tilhørte venstrefløyen i Arbeiderpartiet, hun var en av partiets ledende EF-motstandere og sentral i det tverrpolitiske nettverket Kvinner mot EF, der KrF-politikeren Bergfrid Fjose og Senterpartiets kvinnepolitiske leder Marie Larsson var to andre initiativtakere. Nettverket arbeidet nært opp mot EF-motstanderne AIK (Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF). Etter seieren ved folkeavstemningen 1972 brøt AIK ut av Arbeiderpartiet og dannet partiet Demokratiske Sosialister – AIK. Partiet deltok i Sosialistisk Valgforbund og gikk inn i Sosialistisk Venstreparti 1975. Berit Ås var partiets eneste leder og den første kvinnelige partileder i Norge. Hun var også SVs første leder 1975–76 og nestleder 1976–79. Berit Ås satt på Stortinget for Oslo 1973–77, men mistet mandatet 1977 og satt den følgende periode som vararepresentant.

Kvinnesak og fredsarbeid har gjennom hele hennes virke vært merkesaker for Berit Ås, og gjennom et bredt internasjonalt nettverk har hun øvd innflytelse langt utover landets grenser. Hennes bok Kvinner i alle land ... Håndbok i frigjøring, som kom ut 1981, er oversatt til flere språk, og begrepet “de fem hersketeknikker” er kjent i store deler av verden: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholding av informasjon, dobbeltstraff og påføring av skyld og skam er teknikker som en dominerende gruppe, bevisst eller ubevisst, jevnlig benytter seg av for å ufarliggjøre utfordrere til sin egen maktposisjon. Berit Ås brukte begrepene først og fremst for å belyse kvinners posisjon og deres frigjøring, men det har senere vært påpekt at med flere kvinner i viktige maktposisjoner, gjelder teorien om hersketeknikkene også kvinners egen maktanvendelse.

Berit Ås var med på å stifte aksjonen “Kvinner for Fred”. Et opprop som krevde stans av atomvåpenkappløpet og at krigsindustriens ressurser måtte brukes på produksjon av mat til verdens fattige, fikk om lag 500 000 underskrifter på verdensbasis og ble presentert på FNs kvinnekonferanse i København 1980.

Drømmen om et eget universitet for kvinner gjorde Berit Ås til den sentrale drivkraften bak lanseringen av Kvinneuniversitetet på Løten. Dette skulle være et lærested basert på feministiske verdier, hvor tverrfaglig forskning og undervisning om kvinnekultur skulle foregå i samarbeid med nasjonale og internasjonale kvinnegrupper og kvinneorganisasjoner. Stiftelsen Kvinneuniversitetet ble opprettet 1983, to år senere startet undervisningen, og 1987 fikk Kvinneuniversitetet sin egen post på statsbudsjettet. Norges andre kvinneuniversitet ble etablert i Steigen i Nordland 1991, og etter modell fra Norge åpnet svenskene sitt kvinneuniversitet i Sundsvall 1995.

Både som politiker og som akademiker har Berit Ås møtt mye motstand og selv vært gjenstand for de hersketeknikkene hun beskriver. “Du utfordret både i standpunkter og arbeidsmåter,” sa Torild Skard på hennes 75-årsdag. Grunnlovsfestet kjønnskvotering til Stortinget, slik Kvanmo, Skard og Ås foreslo, falt slett ikke i god jord. I akademiske kretser var mange kritiske til den tverrfaglige tilnærmingen Berit Ås representerte. Og naturligvis – det var liten interesse for kvinneforskning.

Pensjonisttilværelsen har ikke stoppet Berit Ås i å mene mye om mangt. Hun holder årvåkent øye med utviklingen i SV og har vært svært kritisk til noen av partiets utspill de siste årene. Som forsker har hun særlig interessert seg for konsekvensene av radioaktiv stråling og lavdosestråling for folks helse, så vel som klimaendringer, verdens vannmangel og den økende forurensingen av hav og elver. Hun ser en tydelig sammenheng mellom disse problemområdene og den rådende markedsliberalistiske tankegangen: “Vi har overlatt hele økonomien til markedskreftene. De er nådeløse, og intet politisk organ kan styre dem,” sier hun.

Berit Ås er æresdoktor ved universiteter i Canada, Danmark og Sverige, er prisbelønt med Inger Pedersen-stipendet i Danmark, den internasjonale Bernardijn tet Zeldam-Stichting-prisen i Nederland og er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Ulykkesfugler og Trygge barn, i Tidsskrift for samfunnsforskning, mars 1962
  • Forbrukeren i det moderne samfunn, 1966
  • On Female Culture. An Attempt to Formulate a Theory of Women's Solidarity and Action, i Acta Sociologica, vol. 18 nr. 2–3, København 1975
  • De 5 hersketeknikker – om ufarliggjøring av undertrykkerens våpen, i Årbok for Kvinderet, København 1976
  • A Five-dimensioned Model of Change. Contradictions and Feminist Consciousness, i Women's Studies International Quarterly, Oxford 1981
  • Kvinner i alle land ... Håndbok i frigjøring, 1981
  • The Feminist University in Norway, i S. Stiver Lie og V. R. O'Leary (red.): Storming the Tower. Women in the Academic World, London 1990
  • Etableringen av Kvinneuniversitetet, i S. Stiver Lie og M. B. Rørslett (red.): Alma Maters Døtre. Et århundre med kvinner i akademisk utdanning, 1995

Kilder og litteratur

  • J. H. Stemland: “Hun startet en politisk revolusjon”, i VG 19.9.1973
  • S. Moe Myrvold: “Hvem er du”, i Alle Kvinner 7.9.1976
  • A. Hamre: “Feminist og æresdoktor”, i Klassekampen 30.11.1991
  • A. L. Stafne: “Rødstrømpa ingen kunne målbinde”, i Aftenp. 10.1.1993
  • H. Lundgaard: “Hva skjedde med prinsippdebatten”, i Kommunal Rapport 12.3.1993
  • J. Lindebotten: “Kamp mot høyresving i SV”, i BTid. 24.10.1999
  • A. Mollan: “Vil ha ny kvinnekamp”, i Adr.av. 10.4.2003
  • M. Folkvord: “Uroleg for jubilant”, i Klassekampen 1.11.2003
  • A. K. L. Thorolvsen: “Kvinne søker engasjement”, i Forskning nr. 3/2003
  • ”Kjempebursdagsseminar”, i Kilden, nettutgave 14.4.2003
  • I. Morken (red.): Kjære Berit. Festskrift til Berit Ås på 75-årsdagen 10. april 2003, Løten 2003
  • samtale med Berit Ås 16.11.2004

Portretter m.m.

  • Tegning av Hans Norman Dahl, 1973; p.e
  • Tegning av Finn Graff, 1975
  • Maleri av Kari Brochmann Hovden, 1990; p.e
  • Tegning av Gösta Hammarlund