Faktaboks

Benno Singer
Eg. Bernhard Henry Singer
Født
28. februar 1875, Budapest, Ungarn
Død
17. mai 1934, Dublin, Irland
Virke
Underholdningsadministrator
Familie
Foreldre: Foreldrenes navn er ikke funnet i de tilgjengelige kilder. Gift 1) høsten 1899 med Evelyn Mary Davis (187X–19XX); 2) før 1914 med Mella Marie Schmidt (31.12.1884–28.9.1938).

Som organisator av underholdningsavdelingen under Jubileumsutstillingen 1914, og som direktør for revyscenen Theatre Moderne og operascenen Opera Comique, var ungarsk-britiske Benno Singer en sentral personlighet i Kristianias underholdningsliv fra 1914 til midten av 1920-årene.

Singer ble født inn i en jødisk familie i Budapest, men kom som 11-åring til London. Her ble han gift med Mella Marie Schmidt, som også var innvandret til Storbritannia. Singer fant sitt metier innenfor et av tidens sentrale kulturelle fenomener, de omfattende verdensutstillingene med sine presentasjoner av vitenskap, kunst, historiske begivenheter, fremmede folkeslag og tivoliunderholdning, og fikk oppdraget med å organisere underholdningsavdelingen ved det norske grunnlovsjubileet 1914.

Singer bygde sine attraksjoner i det nordøstre hjørnet av Jubileumsutstillingen på Frogner, avskjermet fra resten av området. Her kom skytebane, karusell, slaghammer og pariserhjul. Her kunne man kjøre en lilleputtjernbane, og besøke attraksjoner som Huset med de mange forhindringer og Det rullende rør. Den 700 meter lange Bjergbanen frembrakte med sine bratte stup og stigninger «gysende fornemmelser» hos passasjerene, slik ustillingens sekretær N. A. Brinchmann forteller.

Et aspekt ved Singers forretning var presentasjonen av såkalte «primitive folkeslag». Slike utstillinger bestod av mennesker, oftest familier, som var leid inn fra andre kontinenter for å bo i rekonstruerte hjemmemiljøer og vise sine skikker og ferdigheter. De ble «villmenn av yrke» (for å låne et uttrykk fra en boktittel av antropologen Roslyn Poignant) med stor eksotisk appell overfor samtidens publikum, som vanligvis ikke kunne reise til andre kontinenter. Ved Jubileumsutstillingen på Frogner organiserte Singer en slik «Kongolandsby», som var befolket av svarte afrikanere. På tross av en erklært vitenskapelighet rundt utstillingen ble disse menneskene og deres kultur stort sett vurdert innenfor rammen av kolonitidens nasjonale og evolusjonistiske ideologier og stemplet som primitive og underutviklede.

Singer ble også involvert i driften av den lille varietéscenen Huskestua, som lå på ustillingsområdet; her opptrådte bl.a. Bokken Lasson og den unge Kirsten Flagstad. Etter at utstillingen var slutt, pusset han opp Tivoli teater, og i november åpnet han varietéscenen Theatre Moderne. Her engasjerte han en rekke utenlandske varitéartister, og i februar 1915 lanserte han sin første revy. Den het Futt og var skrevet av Thorleif Klausen og Michael Flagstad, Kirstens far. Den fikk medfart i pressen, men har sin plass i norsk revyhistorie. Her fikk nemlig August Schønemann, som ble en av epokens store komikere, sitt gjennombrudd.

Ved siden av Theatre Moderne etablerte Singer våren 1918 et operaselskap, Opera Comique A/S, som rykket inn i det nybygde teatret i Stortingsgaten 16. Opera Comique var et tiltak som kom til å etterlate varige spor i norsk musikk- og operahistorie til tross for at konkursen kom etter bare tre sesonger. Fra man åpnet med Saint-Saens' opera Samson og Dalila 29. november 1918 til avslutningen med Mozarts Tryllefløyten 31. august 1921 ble det satt opp 38 verker med stort og smått. Her sang Kirsten Flagstad, Katinka Storm, Erica Darbo, Erling Krogh, Sigurd Hoff, Carsten Ørner, Conrad Arnesen og Simon Edwardsen. Blant gjestene var Erik Bye og Karl Aagaard Østvig, foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop.

På Opera Comique fikk bl.a. Otello av Verdi, La fanciulla del West av Puccini og Den solgte brud av Smetana sine norgespremierer. Her møtte et norsk publikum for første gang en opera fra Wagners Der Ring des Nibelungen, i form av Die Walküre i tysk gjestespill. Opera Comique spilte ellers operetter av Offenbach, Johann Strauss, Franz Lehár og Oscar Straus. En norsk opera ble det også plass til, Bruderovet av Gerhard Schjelderup. I tillegg hadde man en rekke danseopptredener. Scenen stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919.

Opera Comique skulle fungere midlertidig i påvente av skipsreder Christopher Hannevigs opera i Vika. Den ble ikke noe av, men Singer ville ikke drive sitt foretagende videre med støtte fra Operakomiteen: «Det er publikums støtte jeg har ønsket. Og naar den uteblir er det ikke noget annet å gjøre enn aa opgi det hele.» Theatre Moderne stengte 1925, og Singer forlot Norge for godt. Han gikk tilbake til sitt gamle yrke og ble en av direktørene for Exhibitons Attractions Limited, som drev underholdningsavdelingen ved North East Coast-utstillingen i Newcastle. Helsen skrantet, og etter hvert flyttet han og Mella til Dublin. Her døde Benno Singer av hjertesykdom 1934, 59 år gammel.

Kilder og litteratur

  • N. A. Brinchmann: Norges jubilæumsutstilling 1914. Officiel beretning, 1923–24
  • I. Kindem: Den norske operas historie, 1941
  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • A. O. Vollsnes (hovedred.): Norges musikkhistorie, bd. 5, 2000
  • avisutklipp og programmer fra Opera Comique i Norsk musikksamling, NBO
  • Benno og Mella Singers testamenter i National Archives of Ireland, Dublin