Axel Strøm var professor i hygiene ved Universitetet i Oslo og senere Norges første professor i sosialmedisin samme sted. Han var kjent for sin faglige oversikt, sine logiske evner og sin stringens, og gjennom sine mange viktige posisjoner fikk han betydelig innflytelse på utviklingen av medisin og helse i Norge i etterkrigstiden.
Strøm vokste opp i Kristiania. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1919 studerte han medisin ved universitetet og ble cand.med. med innstilling 1926. Han tjenestgjorde en kort tid ved sykehus i Oslo og var 1928–29 distriktslege i Vikna. Deretter reiste han til USA som Rockefeller-stipendiat og arbeidet ved Johns Hopkins University i Baltimore. Tilbake i Oslo 1930 ble han assistentlege ved Statens institutt for folkehelse. Her arbeidet han med en ny teknikk for å fremstille difteritoksin, og dette var også temaet for hans doktoravhandling 1936.
Infeksjonssykdommene var datidens store svøpe og stod sentralt i folkehelsearbeidet. Strøm arbeidet med mikrobiologiske spørsmål vedrørende tuberkuloseundersøkelser, krupøs lungebetennelse, tyfus, botulisme og immunologiske forhold. Han foretok også en rekke vitenskapelige undersøkelser av helseskadelige sosiale faktorer, herunder boligforhold (blant annet for de tuberkuløse) og forholdene ved gamlehjem og pleiehjem i Oslo. 1934–40 var han sunnhetsinspektør ved Oslo Helseråd.
Strøm overtok 1940 professoratet i hygiene ved Universitetet i Oslo etter Carl Schiøtz, som var død 1938. Hygienefaget i Oslo hadde under Schiøtz' ledelse dreid betydelig i sosialmedisinsk retning i samsvar med tidens behov, og Strøm førte denne linjen videre. Blant annet videreførte han Schiøtz' lærebok i hygiene, og han gav ut en egen lærebok i sosialmedisin 1956. 1980 publiserte han Velferdssamfunn og helse. Han gav også ut flere bøker i helselære m.m. beregnet for skoleverket. 1945–53 var han Forsvarets sjefshygieniker.
Det hygieniske institutt ved universitetet ble 1951 delt i to, et hygienisk og et sosialmedisinsk institutt, og Strøm fortsatte som professor i sosialmedisin til han gikk av med pensjon 1971. 1956–64 var han dekanus ved Det medisinske fakultet, og han var prorektor ved Universitetet i Oslo 1964–66.
I sitt senere vitenskapelige arbeid var Strøm særlig interessert i de helsemessige påvirkninger befolkningen var blitt utsatt for på grunn av den annen verdenskrig. Han forestod kostholdsundersøkelser og epidemiologiske undersøkelser og publiserte et større arbeid om dette 1954. 1961 kom et arbeid om helseforhold hos tidligere konsentrasjonsleirfanger.
Strøm var også opptatt av arbeidsmedisin både som fag og i praksis. Han hadde her overtatt både professor Schiøtz' interesse for emnet og dennes deltidsstilling som bedriftslege ved Freia Chokoladefabrik i Oslo. Strøm regnes som en av pionerene for oppbyggingen av bedriftshelsetjenesten i Norge.
Axel Strøm var formann i Yngre Legers Forening 1936–40. I Den norske lægeforening gikk han 1936–51 gradene fra styremedlem via visepresident til å være president fra 1948. Fra stiftelsen 1951 til 1955 var han formann i Norges Akademikersamband. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1961 og til kommandør 1969.