Faktaboks

Axel Strøm
Axel Christian Smith Strøm
Født
11. mai 1901, Kristiania
Død
18. juni 1985, Oslo
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Overlærer Ole Andreas Bastian Ellingsen Strøm (1865–1939) og lærer Mette Smith (1866–1938). Gift 22.9.1928 i Oslo med sykepleier Gudrun Aalgaard (8.8.1899–25.1.1984), datter av fanejunker og gårdbruker Ole Aalgaard (1848–1936) og Martha Gurie Ueland (1859–1915). Sønnesønns dattersønn av Axel Christian Smith (1744–1823).
Axel Strøm
Axel Strøm
Av /NTB Scanpix ※.

Axel Strøm var professor i hygiene ved Universitetet i Oslo og senere Norges første professor i sosialmedisin samme sted. Han var kjent for sin faglige oversikt, sine logiske evner og sin stringens, og gjennom sine mange viktige posisjoner fikk han betydelig innflytelse på utviklingen av medisin og helse i Norge i etterkrigstiden.

Strøm vokste opp i Kristiania. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1919 studerte han medisin ved universitetet og ble cand.med. med innstilling 1926. Han tjenestgjorde en kort tid ved sykehus i Oslo og var 1928–29 distriktslege i Vikna. Deretter reiste han til USA som Rockefeller-stipendiat og arbeidet ved Johns Hopkins University i Baltimore. Tilbake i Oslo 1930 ble han assistentlege ved Statens institutt for folkehelse. Her arbeidet han med en ny teknikk for å fremstille difteritoksin, og dette var også temaet for hans doktoravhandling 1936.

Infeksjonssykdommene var datidens store svøpe og stod sentralt i folkehelsearbeidet. Strøm arbeidet med mikrobiologiske spørsmål vedrørende tuberkuloseundersøkelser, krupøs lungebetennelse, tyfus, botulisme og immunologiske forhold. Han foretok også en rekke vitenskapelige undersøkelser av helseskadelige sosiale faktorer, herunder boligforhold (blant annet for de tuberkuløse) og forholdene ved gamlehjem og pleiehjem i Oslo. 1934–40 var han sunnhetsinspektør ved Oslo Helseråd.

Strøm overtok 1940 professoratet i hygiene ved Universitetet i Oslo etter Carl Schiøtz, som var død 1938. Hygienefaget i Oslo hadde under Schiøtz' ledelse dreid betydelig i sosialmedisinsk retning i samsvar med tidens behov, og Strøm førte denne linjen videre. Blant annet videreførte han Schiøtz' lærebok i hygiene, og han gav ut en egen lærebok i sosialmedisin 1956. 1980 publiserte han Velferdssamfunn og helse. Han gav også ut flere bøker i helselære m.m. beregnet for skoleverket. 1945–53 var han Forsvarets sjefshygieniker.

Det hygieniske institutt ved universitetet ble 1951 delt i to, et hygienisk og et sosialmedisinsk institutt, og Strøm fortsatte som professor i sosialmedisin til han gikk av med pensjon 1971. 1956–64 var han dekanus ved Det medisinske fakultet, og han var prorektor ved Universitetet i Oslo 1964–66.

I sitt senere vitenskapelige arbeid var Strøm særlig interessert i de helsemessige påvirkninger befolkningen var blitt utsatt for på grunn av den annen verdenskrig. Han forestod kostholdsundersøkelser og epidemiologiske undersøkelser og publiserte et større arbeid om dette 1954. 1961 kom et arbeid om helseforhold hos tidligere konsentrasjonsleirfanger.

Strøm var også opptatt av arbeidsmedisin både som fag og i praksis. Han hadde her overtatt både professor Schiøtz' interesse for emnet og dennes deltidsstilling som bedriftslege ved Freia Chokoladefabrik i Oslo. Strøm regnes som en av pionerene for oppbyggingen av bedriftshelsetjenesten i Norge.

Axel Strøm var formann i Yngre Legers Forening 1936–40. I Den norske lægeforening gikk han 1936–51 gradene fra styremedlem via visepresident til å være president fra 1948. Fra stiftelsen 1951 til 1955 var han formann i Norges Akademikersamband. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1961 og til kommandør 1969.

Verker

    Et utvalg

  • The production of diphtheria toxin, dr.avh., 1935
  • Fra den moderne hygienes arbeidsfelter, Universitetets radioforedrag 32, 1937
  • red. A. Holmsen m.fl.: Helselære, 1926 (flere utg. til 1962)
  • Fysiologi og helselære, 1941 (9. opplag 1970)
  • red. Norsk helseverk, 1948
  • red. C. Schiøtz: Lærebok i hygiene, 3. utg., 1948
  • Menneskekroppen og dens funksjoner. 9 kringkastingsforedrag, 1950
  • Veileder i praktisk sosialmedisin (sm.m. A. Marthinsen og E. Koren), 1955 (11. utg. 1975)
  • De eldres levevilkår og helsetilstand, i Norske gerontologiske skr. 2, 1956
  • Lærebok i sosialmedisin, 1956 (4. utg. (sm.m. P. Sundby og Y. Løchen) 1973)
  • De eldre og arbeidet, Norske gerontologiske skr. 7, 1961
  • hovedred. Mennesket i fokus. Den moderne medisinske oppslagsbok, 1963 (2. utg. 1972)
  • Norwegian concentration camp survivors, Oslo/New York 1968
  • Mortality and morbidity after excessive stress. A follow-up investigation of Norwegian concentration camp survivors (sm.m. L. Eitinger), 1973
  • Krig og helse. Okkupasjonstidens virkninger i lys av etterkrigstidens erfaringer, 1974
  • Legen, pasienten og samfunnet. Problemer i legeetikk, 1976
  • Velferdssamfunn og helse. Et 60-årig tilbakeblikk, 1980

Kilder og litteratur

  • Stud. 1919, 1950, 1969
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 176–177
  • B. Getz: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • HEH 1979
  • NL, bd. 5, 1996

Portretter m.m.

  • Maleri av Doro Ording, 1969; Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO