Den danskfødte Axel Lund er en av de hotelledere i Norge som i sterkest grad har satt sitt preg på næringens utvikling – ikke som organisator og innehaver av tillitsverv i næringssammenheng, men som fagmann og leder av en lang rekke betydningsfulle bedrifter.
“Den som driver betyr alt – i hotellnæringen mer enn i noen andre næringer,” sa Norges første hotellinspektør Lars H. Esmark en gang, og han siktet bl.a. til Axel Lund: “Lund var av den typen som kunne få allting til å gå.” Lund var fagmann til fingerspissene, med en fabelaktig evne til å knytte til seg medarbeidere som også var dyktige på de områder der han selv erkjente sin svakhet, som f.eks. når det gjaldt regnskapsførsel og økonomi. Han var full av temperament, og når han riktig hadde rast ut overfor noen av sine ansatte – ofte med et glimt i øyekroken når han skjønte at det dreiet seg om et uhell – og etterpå innså at han hadde gått over streken, kom han gjerne frem med en flaske rødvin. Det kostet ham åpenbart mindre enn å be om unnskyldning. Han gav sine ordrer mens han gikk rundt i hotellet, og da måtte rette vedkommende holde tritt. Han avskydde å være alene, forteller en annen norsk hotellmann, Torbjørn Evenbye: “Når han midt på vinteren tok på seg sin gode varme frakk for å gå en tur, da gjemte vi oss så godt vi kunne, for vi visste at vi ville ikke få tid til å kle på oss dersom han utkommanderte oss til å følge ham.”
“Lær faget å kjenne til bunns og til topps. Først da har man virkelig glede av det,” var Lunds råd til de unge. Hans egen karriere begynte i Hoffmanns Hotel i Frederikshavn og som 15-årig piccolo i det store Hotel Adlon i Berlin. Så gikk ferden videre via London og Frankrike tilbake til Danmark, til Hotel d'Angleterre i København etter utbruddet av den første verdenskrig. Her ble han oppdaget av en representant for Hotell Norge i Bergen (kanskje tidligere statsminister Christian Michelsen, som var formann i direksjonen?) og hentet dit 1919 til soussjefstillingen ved hotellet.
Det var imidlertid ikke Bergen, men Stavanger som skulle bli Lunds base i Norge. 1921 overtok han ledelsen av Victoria Hotel, som var kjøpt av et “bergensisk konsortium”. Noe senere fikk han også ansvaret for Grand Hotel og Bjergsted restaurant. 1928 kjøpte han Sola Strand Hotel, som den gang var et meget beskjedent etablissement, og gjorde det til et toppmoderne badehotell. Det var dette hotellet Lund og hans kone Ellen etter den annen verdenskrig skjenket til Norsk Hotelfagskole, til så vel tilholdssted som inntektskilde. I mellomtiden (1937) hadde han, sammen med Sigfred Stephensen fra restaurant Blom i Oslo, åpnet Strand Hotel Fevik ved Grimstad som sommerhotell med 40 rom.
1938 ble Lund ansatt som administrerende direktør for Norges første store hotellkjede, Norsk Hotelkompagnie (NHK), som eide og/eller drev en rekke av våre største turisthoteller en kortere eller lengre tid. Det var først og fremst i denne stillingen han virkelig fikk utfolde sitt talent over et bredt register, med Dr. Holms Hotel på Geilo som base. Han fikk full kontroll over NHK og ry på seg for å være den rene trollmann når det gjaldt å sette ofte skrantende hotellbedrifter på rett kjøl igjen. Én av dem var Hankø Bad. Et annet hotell som fikk glede av hans fagkunnskap og innsatsevne, var norsk hotellnærings flaggskip, Grand Hotel i Oslo, der Lund var en meget aktiv arbeidende styreformann med en ledertroika som utøvende fagsjefer.
Axel Lund hadde liten interesse for tillitsverv i organisasjonene i næringen, men han var en lojal konkurrent og medspiller. Han var æresmedlem av Norsk Hotell- & Restaurantforbund, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1950 og var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. I dag er det kanskje først og fremst minnet om donatoren Axel Lund som lever videre, gjennom Ellen & Axel Lunds Stiftelse, som har gitt mang en ung hotellperson en håndsrekning under utdannelsen.