August Brinkmann var professor ved zoologisk avdeling ved Bergens Museum tidlig på 1900-tallet og nedla et stort arbeid for utviklingen av det senere zoologiske institutt ved Universitetet i Bergen.
August Brinkmann ble født i København 1878 og hadde tidlig interesse for dyr. Hans mormor var rystet over dette og sa at "enten kommer den Dreng i Tugthuset eller han bliver Professor!" Det var det siste som skjedde.
Etter at han hadde tatt examen artium 1898, begynte han zoologistudiene ved Københavns universitet. Allerede etter to år ble han assistent ved den zoologiske stasjon i Napoli og utvidet sine kunnskaper. 1906 begynte han som prorektor ved Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København, og 1911 tiltrådte han ved Den Sundtske lærestol i Bergen. 1914 ble han professor og ble i Bergen til han døde i 1940.
Brinkmann hadde fått sin utdannelse i anatomi og histologi, en sentral del av datidens zoologiske forskning, og tilegnet seg en solid teknikk innen faget. Mens han var i Napoli, undersøkte han histologisk livmoren hos vivipare haier, men slo snart over til noe annet. Københavns universitet hadde satt opp en prisoppgave over noen grupper av Danmarks flimmerormer (turbellarier), og i 1904 fikk han gullmedalje for sitt innleverte arbeid. Ved Landbohøjskolen var det særlig pattedyrenes hudkjertler han undersøkte, og på et av disse arbeidene tok han doktorgraden 1911.
Brinkmann var en fremragende virveldyranatom, og det var av særlig interesse for Bergen. Rester av virveldyrskjeletter fra forhistoriske boplassfunn hadde man tidligere måttet sende til København for å få bestemt, nå overtok Brinkmann arbeidet. Bergens Museums store skjelettsamling ble utvidet med serier av skjeletter, og samlingen kom også til å omfatte våre nåværende husdyrrasers utviklingshistorie, særlig stambokførte hester og hunder. Ved museet ble det også opprettet en landssamling for jordfunne virveldyrrester, og Brinkmann publiserte, sammen med arkeologen Haakon Shetelig, et arbeid over steinalderboplassen Ruskeneset (1921).
Det var naturlig at Brinkmann i Bergen ble orientert mer mot den marine fauna. Allerede før han kom til Bergen, hadde han begynt å samle materiale av pelagiske nemertiner, slimormer. Dette arbeidet ble fortsatt i Bergen og resulterte i en stor monografi Senere arbeidet han med eremittkreps, og 1936 kom et stort arbeid over noen parasittiske krepsdyr, rhizocephaler. 1921 startet Bergens Jæger- og Fiskerforening en undersøkelse over lirypa, for om mulig å finne årsakene til svingningene i lirypebestanden. Det resulterte i to arbeider fra Brinkmann over lirypas tarmsnyltere.
Det ble mye pliktarbeid på Brinkmann. Han måtte rydde opp i og utvide samlingene, og legge forholdene til rette for en bedre undervisning. Han var bestyrer av museet og planla og bestyrte den nye biologiske stasjonen som ble åpnet på Herdla 1922. Her hjalp han forskere fra mange land som kom til den nye stasjonen for å benytte seg av dens tilbud.
1940 fikk Brinkmann Fridtjof Nansens belønning. Han ble også medlem av en rekke vitenskapelige selskaper.