Faktaboks

Audun Torbergsson Raude
Død
28. januar 1322, Nidaros
Levetid - kommentar
Fødselsår og fødested ukjent
Virke
Biskop
Familie
Foreldre: ukjent. Ugift.

Audun Torbergsson Raude var biskop i Hólar på Island 1313–22. Han ble trolig valgt av korsbrødrene i Nidaros i samråd med erkebiskop Eiliv. Han var da en høyt ansett og erfaren politiker med lang tjeneste hos kongedømme og kirke. Trolig er han identisk med den korsbroren som representerte erkebispestolens domkapitel under konkordatforhandlingene i Tunsberg 1277 og var et fremtredende medlem av domkapitlet. Som korsbror hadde han Trondenes på Senja, den rikeste kirken nord for Nidaros, som prebende. Det vitner om hans fremtredende posisjon. Under den lange vakansen ved erkebispestolen i 1280-årene var Audun blant dem som representerte den norske kirkes interesser i inn- og utland. I 1290-årene og først på 1300-tallet var Audun med på å lede domkapitlets opposisjon mot erkebiskop Jørund. Han var lenge Håkon 5s fehirde i Nidaros og en av hans betrodde menn. Trass i sin geistlige stand hadde han en datter, Olof.

Laurentius saga biskups, skrevet midt på 1300-tallet av presten og officialen Einarr Hafliðason, er hovedkilden til Auduns virke på Island. Sagaen forteller at korsbrødrene intrigerte Audun vekk fra kongens omgivelser da de valgte ham til biskop. De avanserte ikke så lenge Audun var kongens rådgiver. Kongen ville dessuten ikke høre på andre enn Audun når han var til stede.

Audun ble vigslet til biskop av Hólar under et provinsialkonsil 25. november 1313, og kom til Island sommeren 1314.

Audun ble en myndig og initiativrik biskop, men samtidig egenrådig og ukjent med forholdene på Island. Hans overordnede målsetting var å innføre en sentralisert administrasjon av bispestol og bispedømme etter mønster fra hjemlandet. Med alle midler gikk han inn for å styrke bispestolens prestisje, autoritet og økonomi. Steinhuggere fra Norge ble satt til å bygge en steinkirke på Hólar. Den ble aldri ferdig. Han lot bygge en stue, Auðunarstofa, av tømmer fra Norge, med kakkelovn og skorstein etter norsk mønster og med badstue eller badhus i kjelleren. Bispestolens øvrige bygninger lot han reparere og fornye.

Audun kom raskt i strid med presteskapet i sitt stift. Ifølge de islandske annaler lot Audun alle prester avlegge ham troskapsed, trolig på grunn av stridighetene.

Han lot utarbeide den eldste bevarte måldagbok for Island. Måldagene er registre over formue, inventar, inntekter m.m. for de enkelte lokalkirker. Audunmåldagene bygger nok i stor utstrekning på eldre måldager, men biskop Audun samlet dem i én bok, ajourførte de gamle og føyde til sine egne. Mønsteret var nok de kirkelige jordebøkene i Norge, og dette initiativ kan sees på som ledd i å skaffe seg oversikt over virksomhet og økonomi ved de enkelte lokalkirkene.

Laurentius saga biskups er svært kritisk til Auduns egenrådighet, stridbarhet, hensynsløshet og mangel på respekt for islandske sedvaner, men roser ham som en stor høvding. Sagaen roser ham også for hans store gjestfrihet. Audun førte et stort og praktfullt hus på bispesetet, og med vennlighet og gjestfrihet avvæpnet han ofte sine motstandere, slik at de overlot til ham å avgjøre deres mellomværender.

Audun instituerte bispedømmets to lokale helgener, Jón Ögmundarson og Gu∂mundr Arason, noe som ville gi bispestolen økt prestisje og inntekter. I det hele førte hans ærgjerrige og kostbare forvaltning av stol og stift, den storstilte byggevirksomheten, og manipulasjoner for å skaffe bispestolen økte inntekter, til strid med folk på Nord-Island. 1319 sendte de et omfattende klagebrev til kong Håkon. Det viser hele spekteret av stridsspørsmålene. Det fortsatte å gjære mellom Audun og lekfolk. På Alltinget 1320 nektet de å finne seg i hans nye forskrifter.

1321 drog Audun til Nidaros på erkebiskop Eilivs stevning. Der ble han syk, og døde den 28. januar 1322. Han ble begravd i Mariakirken i Nidaros.

Kilder og litteratur

  • Saga Laurentius Hólabiskups, Biskupa sögur 1, København 1858
  • DNFH, del 4, bd. 2, 1859
  • Isl.Ann.
  • Dipl.Isl. bd. 3, København 1893
  • E. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • Laurentius saga biskups, Reykjavík 1969
  • M. Stefánsson: “Frá goðakirkju til biskupskirkju”, i Saga Íslands, bd. 3, Reykjavík 1978
  • RN bd. 3, 1983
  • Lárentíus saga biskups, Biskupa sögur 3, Íslenzk fornrit, bd. 16, Reykjavík 1998