Audun Hetland var i over et halvt århundre en av Norges fremste avistegnere og bokillustratører.
Hetland fikk sin utdannelse ved Bergens Kunsthåndverkskole og ble ansatt som tegner i Bergens Annoncebyrå 1936. Fra 1940 og til avisen ble stanset 1942, var han knyttet til Bergens Aftenblad som frilanstegner. Etter krigen opptok han igjen sin virksomhet som avistegner, først i Morgenavisen i Bergen i en rekke år før han ble engasjert som frilansmedarbeider i Aftenposten og Bergens Tidende. Sin karriere som avistegner avsluttet han i Bergensavisen. Hans teatertegninger og portretter var treffsikre og karakteriserende, og hans reportasjetegninger kunne være både frodige og poetisk vare. Mange av hans tegninger, og i de senere år hans akvareller, førte tankene til Toulouse-Lautrec og Marc Chagall.
Likevel vil Hetland kanskje først og fremst bli husket som Bergens og bergensernes tegner. Han hadde sine røtter i et folkelig miljø, som han i boken Kampen for tilværelsen (1982) både i tegninger og tekst skildret med kjærlighet og med stor sans for miljøets detaljrikdom. Det var tegninger som bergenserne kjente seg igjen i og tok til sine hjerter. I flere år leverte han også til Bergens Tidende ukentlige kommentartegninger om fortrinnsvis lokale fenomener og hendelser.
Men Hetland var langt mer enn en lokal bergenstegner. Det var også snert i hans politiske kommentartegninger og i hans mange bokillustrasjoner. Sammen med politikeren Jon Leirfall gav han 1970–75 ut seks “sogebøker” som harselerte over politikk og politikere, og med Herbjørn Sørebø som medforfatter utgav han 1982–93 til sammen 13 bøker under fellesbetegnelsen Norske smil. I tillegg til en rekke bokillustrasjoner innen forskjellige sjangere utgav Hetland flere bøker hvor han også var tekstforfatter, bl.a. Over streken, Grasrota og andre kjendisar, Audun Hetlands jubelår, Erotiske Hetland og Galleri Hetland.
Audun Hetland hadde også en rekke utsmykkingsoppgaver, både om bord i skip og i offentlige og private bygg, bl.a. nattklubben Hetlands Jubalong i SAS-hotellet i Oslo og Marco Polo-motiver i Hotel Hansa i Kiel. Han holdt flere separatutstillinger, bl.a. i Dortmund/Münster 1967 og jubileumsutstillinger i Henie-Onstad Kunstsenter og Bergens Kunstforening da han fylte 70 år 1990. Han er representert med arbeider i Bergen Billedgalleri, Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet, og i Fjøsangersamlingen i Bergen, tidligere Hilmar Rekstens kunstsamling, er det en egen Hetland-avdelig.
Audun Hetland fikk en internasjonal presentasjon i det satiriske blad Simplicissimus i München, og han ble tilbudt å føre de norske tegnertradisjonene videre etter Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix. Men før han kunne tiltre engasjementet, gikk bladet inn.
Audun Hetland var tilknyttet Heimevernet, og i boken Vi skal nok bite fra oss (1961) skildret han med en stor humor en HV-soldats tilværelse. For sin PR-innsats for Heimevernet gjennom boken og i mange andre medier ble han tildelt HVs høyeste utmerkelse, Heimevernets Fortjenstmedalje. Han ble også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.