Faktaboks

Asbjørn Øverås
Fødd
4. april 1896, Eresfjord og Vistdal (no Nesset), Møre og Romsdal
Død
13. oktober 1966, Trondheim, Sør-Trøndelag
Verke
Skolemann og historikar
Familie
Foreldre: Lærar og bonde Henning Øverås (1852–1927) og lærar Serine Hagen (1862–1946). Gift 20.11.1921 i Kristiania med songlærar Olaug Hektoen (19.8.1898–27.1.1991), dotter til banksjef Ole Hektoen (1865–1928) og Ingebjørg Sørsdal (1870–1925).

Asbjørn Øverås var rektor ved Trondheim katedralskole frå 1938 til 1966. Han gav også ut ei stor noregshistorie for realskole, gymnas og lærarskole, skreiv fleire verk m.a. om Bjørnson og var hovudredaktør for Trondheim katedralskoles historie.

Oppveksten til Øverås var merka av ein frilyndt kristendom og sterke kulturinteresser. I heimbygda vart han forma både som ein viking og som ein odelsbonde. Etter endt folkeskole gjekk han først på amtsskolen på Nordmøre 1911–12. Året etter var han elev ved eit eittårig middelskolekurs i Volda. Vinteren 1914–15 arbeidde han som lærar i framhaldsskolen i Eresfjord. Den unge læraren på 18 år fekk gode skussmål frå dei 12 elevane sine, men var likevel usikker på yrkesvalet. Han kunne tenkje seg å studere både jus og teologi eller å bli bladmann eller diktar.

1917 tok Øverås examen artium. Etter nokre månader som journalist gjekk han frå og med 1918 inn i lærarpostar på ulike stader i landet. Han valde likevel 1920–21 å starte på eit juridisk studium, som vart avbrote på grunn av sjukdom. 1921 gjekk han igjen inn i ei lærarstilling på Gjøvik, og 1923 blei den 27 år gamle Øverås tilsett som styrar ved det nye private “landsgymnaset” på Follo i Orkdal. Han hadde statsstipend 1917 og 1931 og reiste da til ulike land i Europa. Han vart mag.art. 1929 og dr.philos. 1937 med ei avhandling om Bjørnstjerne Bjørnson og Romsdalen.

Orkdal landsgymnas blei landskjend mens Øverås var rektor der. Det var slik sett ingen ukjend skolemann som kom til Trondheim ved nyårsleitet 1939 for å ta over embetet som rektor ved Trondheim katedralskole. Øverås hadde nok teke mål av seg til å bli ein slags 1900-talets rektor Bugge (rektor 1833–51), som i si tid kvalifiserte seg både som professor og som skolestyrar. Det skulle ikkje bli lett å følgje dette fotsporet for Øverås. Først kom den andre verdskrigen med tysk og NS-støtta forvising til Stavanger 1942–45. Etter freden fikk han i oktober 1945 eit brev frå departementet med krav om å gjere greie for si rolle under krigen. Grundige arkivstudium viser i dag kor meiningslaust dette brevet var, men “det var ikkje greit då det kom”, som Øverås sa.

Alt sist i 1940-åra hadde Øverås orda frampå om dei oppgåvene han ville måtte ta på seg når han gjekk inn i embetet som professor og rektor ved Norges lærerhøgskole. Da dette professoratet, som var knytta til lærarutdanning, blei lyst ut 1955, søkte han, men han vart ikkje funnen kvalifisert trass i stor produksjon, inklusiv ei mye brukt historiebok for skoleverket.

Øverås sette eleven i høgsetet i si pedagogiske tenking, og han var sterkt påverka av Grundtvig og folkehøgskoleideologien. I mellomkrigstida var det hos Øverås ein viss konkurranse mellom engelsk og tysk språkområde når det gjaldt pedagogisk grunnsyn, men etter krigen tok USA over som det viktigste forskingslandet innanfor undervisning. Denne amerikanske tilnærminga vart tydelig styrkt også hos Øverås etter 1945.

Rektor Øverås vart etter kvart ein kjend skolemann i heile Norden og leiar for nordiske rektormøte. Han var også redaktør for Norsk Pedagogisk tidsskrift 1941–45. I skoleåret 1953–54 hadde han forskingsstipend til USA. Han skreiv etterpå ei bok om “indianarproblemet i Sambandsstatane”. 1956–57 var han UNESCO-utsending i Indonesia som rådgivar for den vidaregåande skolen der.

Etter 1945 fekk Øverås likevel ikkje arbeide så aktivt som pedagogisk leiar ved katedralskolen. Årsaka til det ligg først og fremst i striden om eit nybygg ved skolen. Her vart det først teikna eit nytt skolelokale med fasade mot Nidarosdomen og Bispegata. Det førte til ein bitter strid. Først i oktober 1965 var den 20-årige kampen over, då kong Olav innvigde det nye hovudbygget mot Erling Skakkes gate.

Øverås var aktiv medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab frå 1937, og han vart utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden da Trondheim katedralskole feira sitt 800-årsjubileum 1952/53.

Verker

    Eit utval

  • Den eldste busetnaden i Eirisfjord–Vistdal og Nesset, mag.avh., Orkanger 1928
  • Bjørnson og romsdalsmålet, Orkanger 1934
  • I Bjørnsons fote-far. “Faderen” og “En glad Gut”, dr.avh., UiO, 1936
  • Romsdals soga, 2 bd., Orkanger/Trondheim 1928–41
  • Norsk reising. Til dei som er med og mot, Orkanger 1932
  • Offentleg verksemd, 2 bd., 1934
  • Norges historie. Med hoveddrag av de andre nordiske lands historie. For gymnas og lærerskoler (sm.m. J. Midgaard), 1942 (realskoleutg. s.å.)
  • Frederik Moltke Bugge. Kulturarbeid og kulturstrid i 1830–40-åra, 2 bd., 1949
  • Trondheim katedralskole 1916–1950. Ein stutt historikk, Trondheim 1950
  • red. Festskrift til Arne Bergsgård på 60-årsdagen 18. april 1946, Trondheim 1946
  • Ivar Aasen og Frederik Moltke Bugge. Det kgl. Norske videnskabers selskab. Ei minneskrift, 1950
  • Ein liten etterrøknad om den eldste skoleskipinga i Noreg, Trondheim 1951
  • hovedred. Trondheim katedralskoles historie. 1152–1952, Trondheim 1952
  • Indianarar og indianarproblem i Sambandsstatane, 1955
  • Frå virke og vitskap. Utvalde artiklar og talar utg. til 60-årsdagen den 4. april 1956, 1956
  • Indonesia. Øyriket under ekvator, 1959
  • Bjørnstjerne Bjørnsons foreldre. Ætt og arv. Ei korrigering og nyvurdering, 1964

Kilder og litteratur

  • Stud. 1917, 1947
  • HEH 1964
  • O. Sundet: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • Trondheim katedralskoles historie. 1152–1952, Trondheim 1952 (sjå ovanfor, avsnittet Verk)
  • R. Grankvist: “Eg og Katedralskolen – Asbjørn Øverås som rektor ved Trondheim katedralskole 1938–1966”, i Alle skolers mor, Trondheim 2004, s. 113–159
  • Øveråsarkivet i Gunnerusbiblioteket, NTNU

Portretter m.m.

  • Rektorportrett av Roar Matheson Bye, 1952; Trondheim katedralskole