Arthur Berg var redaktør av den kristne avisen Dagen i over 30 år; og ble både beundret og fryktet for sine skarpe og myndige debattinnlegg og sine kompromissløse standpunkter.
Berg tok examen artium 1936 og ble cand.theol. 1941. Under et avbrudd i teologistudiet 1939–40 gjennomførte han befalsskolen, og var sersjant da krigen brøt ut i 1940. I de første krigsårene reiste Berg rundt i Norge og holdt foredrag om antisemittisme og jødemisjon. Han bidrog aktivt til å skjule og hjelpe norske jøder som var på flukt fra nazistene og måtte selv flykte til Sverige 1943. Her sluttet han seg til de norske politistyrkene, og ble senere ordinert til feltprest. Etter krigen var han divisjonsprest ved Distriktskommando Nord-Norge, og 1950–55 omreisende predikant for Norges Samemisjon. I denne perioden redigerte han også misjonsbladet Samenes Venn.
Det var som redaktør i den kristne avisen Dagen fra 1955 til 1986 at Arthur Berg satte varige spor etter seg i norsk kirke- og samfunnsliv. Fra et ståsted som var teologisk konservativt og politisk liberalt leverte han sine kommentarer til aktuelle saker – ofte konsentrert rundt et utvalg “hjertesaker” som ble gjenstand for hans energiske, grundige og vedvarende oppmerksomhet. Arthur Berg var kontroversiell og kompromissløs, og ble av mange oppfattet som stridbar. Han var svært kunnskapsrik, med betydelig kompetanse innenfor så vel teologi som filosofi og filologi, og var kjent og beundret for sin tankeklare og logisk stringente argumentasjon og sitt renskårne og kraftfulle språk. Sine skarpe og myndige debattinnlegg presenterte Arthur Berg først og fremst i form av lederartikler og kronikker i sin egen avis, men også som foredragsholder og som en mye brukt debattant på folkemøter, i radio og fjernsyn.
Et fundament for hele Arthur Bergs virke var det han selv kalte “skriftprinsippet”, med Bibelen som den eneste kilde og norm for lære og liv i den kristne kirke, og han førte en årelang kamp mot liberal teologi. Dette kom ikke minst til uttrykk i hans motstand mot kvinnelige prester, som han mente var en “prøvestein” for bibeltroskapen i kirken. Arthur Berg bekjente seg til et lavkirkelig kirke- og embetssyn, og han ble det troende lekfolkets talsmann. Han advarte mot å bygge ut den kirkelige rådsstrukturen, som etter hans mening innebærer at skriftprinsippet erstattes av vanlige demokratiske styringsprinsipper. Han advarte også mot den moderne økumeniske bevegelse, som etter hans mening var uttrykk for en teologisk kompromisstenkning. I sine siste aktive år gav Arthur Berg sin støtte til “opprørsprestene” Børre Knudsen, Per Kørner m.fl.
Gjennom hele sitt liv var Arthur Berg en varm forsvarer av staten Israel og sionismen. Som redaktør tok han konsekvent landets parti i den langvarige konflikten i Midtøsten og polemiserte mot alle som kritiserte Israel. Berg stod i mange år i spissen for en innsamlingsaksjon til sykehuset Share Sedek i Jerusalem, og det er plantet en liten skog i Israel til ære for Arthur og Marie Berg.
Arthur Berg engasjerte seg sterkt i kampen mot norsk medlemskap i EU. 1962 ble han valgt inn i styret for Folkebevegelsen mot EEC, og foran folkeavstemningen 1972 reiste han land og strand rundt og holdt appeller mot norsk medlemskap i EF. Hensynet til Norges suverenitet og nasjonale selvstyre var avgjørende for hans standpunkt. – Andre politiske merkesaker var debatten om friskolene i 1960- og 1970-årene og kampen mot abortloven.
Selv om han var født i Vestfold og i sin ungdom snakket en dialekt som lå bokmålet nært, ble Arthur Berg en ivrig nynorskbruker og -forkjemper, og i 1950-årene gikk han over til det gamle Ivar Aasen-målet, som han praktiserte både muntlig og skriftlig. Han tillot imidlertid sine journalister å skrive normalisert nynorsk eller bokmål, så lenge de ikke flørtet med “samnorsken”.
Arthur Berg hadde hele sitt liv en stor interesse for språk og behersket bl.a. samisk. Men det var ikke minst hebraisk og gresk som opptok ham. Sammen med to medarbeidere kunne Arthur Berg i slutten av 1980-årene presentere en helt ny og komplett oversettelse av både Det gamle og Det nye testamente.
Som redaktør satte Arthur Berg sin ære i å holde spaltene åpne for ulike syn; alle parter og sider i en sak skulle få komme til orde. Han holdt de presseetiske prinsipper om personvern og redaksjonell uavhengighet høyt, og var kompomissløs i sitt syn på redaktørens enerett til å bestemme avisens redaksjonelle linje.