Foreldre: Lærer Trygve Laudal (1896–1964) og lærer Agnes Mønnesland (1898–1982).
Gift 1) med Birgit Johnson (7.12.1937–), ekteskapet oppløst 1974; samboer med professor Inger Nordal (11.8.1944–), datter av kontorsjef Knut Harald Wakløw Nordal og arkivar Unn Torp Hansen.
Arnfinn Laudal er en norsk matematiker. Han var dosent i matematikk ved Universitetet i Oslo fra 1964, og har siden 1985 vært professor på samme sted. Laudal har skrevet en rekke avhandlinger innenfor områdene kategoriteori og algebraisk geometri. Han var sentral i utviklingen av norsk matematikk fra 1950-årene og utover, ikke minst som veileder for en lang rekke studenter.
Laudal var også sterkt involvert i arbeidet med opprettelsen av Abelprisen.
Laudal vokste opp på Kirkenes og under andre verdenskrig på Holmfoss i Pasvikdalen i Sør-Varanger, sammen med sine lærerforeldre og fem brødre. Da Laudal som 15-åring skulle begynne på gymnaset, reiste han sørover, og han tok examen artium ved Mandal kommunale høyere almenskole 1954. Samme år påbegynte han sine realfagstudier ved Universitetet i Oslo. Der møtte han et optimistisk og engasjert matematisk miljø.
Den nye generasjonen av norske matematikere hadde etter andre verdenskrig fått gode muligheter til å reise utenlands for å hente impulser. Oppglødd og fulle av begeistring over det de hadde sett og lært kom de tilbake til hjemlandet. Året etter at Laudal ble immatrikulert, startet hans litt eldre kolleger seminaret i moderne analyse, som en arena for å lære seg mer og for å formidle de nye ideene videre. Laudal hengte seg på og ble raskt en del av det fremadstormende matematikkmiljøet ved UiO.
1957 fikk han stipend til ett års opphold ved Ècole Normale Supèrieure, den mest prestisjefylte matematikkutdanningen i Frankrike, og året etter avla han cand.real.-eksamen i Oslo med matematikk som hovedfag.
Laudal var i perioden 1959–1962 forskningsstipendiat ved Columbia University og Institut Henri Poincarè i Paris, før han vendte tilbake til Oslo, til en stilling som universitetslektor og fra 1964 som dosent. 1985 ble han utnevnt til professor, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 2003.
Laudals matematiske virke har i hovedtrekk vært innenfor fagområdet algebraisk geometri. En hjørnestein i hans matematiske produksjon er monografien Formal Moduli of Algebraic Structures fra 1979. Her sammenfattes arbeider innen deformasjonsteorien fra perioden 1961–1977, og her legges grunnlaget for senere anvendelser av den samme teorien på algebraiske kurver, singularitetsteori og Lie-algebraer. 20 år senere presenterte han i en serie publikasjoner videreføringen av dette arbeidet innen ikke-kommutativ deformasjonsteori, med anvendelser innenfor ikke-kommutativ algebraisk geometri og matematisk fysikk.
Etter at han ble pensjonist, har Laudal ledet et forskningsår innen ikke-kommutativ geometri ved Institut Mittag-Leffler i Stockholm, i tillegg til at han har vært med i ledelsen for flere internasjonale konferanser.
Han har også bidratt med sitt engasjement innen universitetspolitikken. Den såkalte Stahl-striden i slutten av 1980-årene dreide seg ikke bare om universitetsdirektør Kjell Stahls være eller ikke være ved UiO, det var også en kamp om universitetets sjel – om universitetet skulle holde på sine akademiske tradisjoner, organisering og forskernes frihet, eller om såkalte moderne styrings- og ledelsesprinsipper skulle legges til grunn. Laudal så fellene som det daværende rektoratet var i ferd med å legge og stilte sitt engasjement til disposisjon for å forsvare de verdiene han oppfattet som grunnleggende for et levende akademia.
Utover i 1990-årene stod det flere slag om samme tema, og gang på gang var Laudal på barrikadene for den akademiske frihet og kampen mot innføring av næringslivsprinsipper og -tankegang i det akademiske liv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.