Faktaboks

Arne Laudal
Arne Bentson Laudal
Født
25. september 1892, Laudal (nå Marnardal), Vest-Agder
Død
9. mai 1944, Trandumskogen i Ullensaker, Akershus
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Fanejunker Bent Torkelson Løvdal (1853–1932) og Ragnhild Tobiasdatter (1857–1939). Gift 7.11.1925 med lærer Helga Stray (1.1.1902–2.2.1972), datter av gårdbruker på Øvre Strai Marthinius Tommassen Stray (f. 1867) og Kristine Kristiansdatter (1869–1941).

Arne Laudal var major og deltok i kampene i Sør-Norge 1940. Han organiserte Milorg på Sørlandet 1941, men ble arrestert 1942, dømt til døden og skutt 1944.

Laudal tok examen artium på reallinjen ved Kristiansand katedralskole 1916 og krigsskolens øverste avdeling 1918. 1930 ble han utnevnt til kaptein i 3. divisjons infanteri og samtidig beordret som sjef ved underoffisersskolen i Kristiansand, eller 3. divisjons skole som den nå ble omdøpt til. Denne skolen kom han til å lede i 9 år. Stillingen som skolesjef fylte han langt ut over pliktens krav.

For å utvide sine militære kunnskaper tjenestegjorde Laudal 1935 i seks måneder ved en militæravdeling i Tyskland. En milepæl i den militære karrieren ble nådd da han 1939 ble beskikket som stabssjef hos Generalinspektøren for Infanteriet, daværende oberst Otto Ruge. 8. januar 1940 ble han utnevnt til major.

Ved utbruddet av den annen verdenskrig 9. april 1940 befant major Laudal seg på Infanteriets skyteskole på Terningmoen ved Elverum. En av hans oppgaver ble å skaffe til veie utstyr til de norske avdelingene som etablerte forsvarslinjen (“kongestillingen”) på Midtskogen. Under felttoget fungerte han i flere fremtredende kommandostillinger, bl.a. som stabssjef og gruppesjef over avdelinger i Østerdalen, Hadeland, Valdres og i Nord-Norge.

Sommeren 1940 ble Laudal tilsatt i Arbeidstjenesten i egenskap av kontorsjef i avdelingen for Skoler og Kurser. Da det NS-styrte departementet for Arbeid og Idrett forlangte at elevene skulle benytte nazi-hilsenen med oppstrakt arm, sa Laudal opp sin stilling i protest. Han ble deretter beordret til å tjenestegjøre i Sivilforvaltningen for Hær og Marine.

Da Laudal sensommeren 1940 var på et privat besøk hos kommanderende general Otto Ruge, som da satt som krigsfange i direktørboligen på Grini, gav Ruge til kjenne at han burde “ta føringen på Sørlandet”. Laudal oppfattet dette som en direkte ordre om å gå i gang med militært motstandsarbeid i Agder-fylkene og Rogaland. Høsten 1940 begynte han en forsiktig oppbygging av militærorganisasjonen, eller Kampgruppe 3 som den ble hetende. Senere ble han formelt utnevnt til distriktssjef.

Under et møte med løytnant Odd Starheim i Kompani Linge i januar 1942 fikk Laudal forståelsen av at britene ville iverksette en større militær aksjon for å befri Norge. Enkelte direktiver fra sentralt hold tydet på det samme. Forventningene om en snarlig invasjon førte til en sterkt forsert utbygging av organisasjonen. Innsendte Linge-karer drev våpenopplæring. Organisasjonen disponerte én radiostasjon. Britiske fly foretok flere slipp med våpen og utstyr. En effektiv etterretningsorganisasjon hadde kartlagt tyskernes virksomhet ned til minste detalj. Sommeren 1942 antok sentralledelsen i Oslo at distriktet var et av de best utbygde i landet. Major Laudal regnet med å ha 3500 mann stående klare til innsats.

Sent på høsten 1942 rettet tyskerne et voldsomt slag mot militærorganisasjonen på Sørlandet. Kampgruppe 3 raknet mer eller mindre. Major Laudal ble arrestert i sitt hjem 7. desember 1942. Under forhørene på Arkivet i Kristiansand ble han sterkt torturert. Han ble deretter overført til Grini, og 14. april 1944 ble major Laudal og 8 av hans nærmest medarbeidere stilt for SS- und Polizeigericht Nord i Oslo. Det går ennå frasagn om hans mandige holdning under rettssaken. Major Laudal og seks av hans medtiltalte ble dømt til døden. Et fremstøt fra en del fremtredende fanger på Grini for å få den norske regjeringen i London til å utnevne ham til general, førte ikke frem. Formålet var å redde ham fra skafottet.

Major Arne Laudal ble henrettet i Trandumskogen 9. mai 1944 sammen med fem av de andre dødsdømte i “Sørlandssaken”. Ifølge en tysk kilde var hans siste ord før skuddene falt: “Gud bevare Kongen og fedrelandet”. Etter krigen ble det på Grini funnet et personlig brev fra Laudal til Otto Ruge, der han takket for vennskapet.

18. juli 1945 ble Arne Laudal bisatt fra Domkirken i Kristiansand under overveldende deltakelse. Generalløytnant Otto Ruge la ned krans fra Forsvarets Overkommando og uttalte bl.a.: “Han var en mann som gjorde sin plikt gjennom alt og tross alt. Han var en ekte soldat!”

Major Laudal ble post mortem tildelt Deltagermedaljen m/rosett. Britene hedret ham med King's Commendation for Brave Conduct.

Kilder og litteratur

  • Barth,1930
  • Stud. 1916,1941, 1966
  • Stud. 1920(Helga Laudal), 1948, 1970
  • K. Taraldsen: Frihetens flamme. Major Laudal og hans menn,Kristiansand 1994

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (etter fotografi) av ukjent kunstner, u.å
  • Byste av Ingemund Berulfson, 1946 (avduket 1969); Kristiansand kirkegård, flyttet til Arkivet i Kristiansand 2002
  • Minnestein med byste, kopi av foregående; ved Laudal kirke