Faktaboks

Anton Stephansen
Anton Stephan Stephansen
Født
4. juni 1845, Bergen
Død
20. mars 1929, Espeland i Arna (nå Bergen)
Virke
Industrigründer
Familie
Foreldre: Skipper Peter Martinus Stephansen (1808–97) og Elen Cathrine Hansen (1810–64). Gift 9.3.1871 med Gerche Reimers Jahn (2.10.1848–9.5.1935), datter av stadsmegler Otto Georg Jahn (1817–1903) og Mary Ann Elizabeth Lockwood (1816–55). Far til Elizabeth Stephansen (1872–1961).

Anton Stephan Stephansen grunnla 1895 Espelandsfos Spinderi og Tricotagefabrik, i dag (2004) kjent som Janusfabrikken A.S, landets største trikotasjefabrikk med et internasjonalt marked. Samtidig ble en avsides utmark omskapt til et blomstrende industrisamfunn.

Veien til dette målet var lang og tung. Stephansen var blitt 50 år før han lyktes med å realisere ungdomsdrømmen om å drive sin egen fabrikk. Han startet tidlig, rett etter barneskolen. Som 14-åring ble han ansatt som kontorlærling i Peter Jebsens manufakturforretning i Bergen. Jebsen var grunnleggeren av Dale og Arne tekstilfabrikker, og Stephansen ble handelsreisende for fabrikken i Ytre Arna. Dette gav ham god innsikt i industrielle forhold og sans for maskinenes betydning. Han besøkte kunder over hele landet, helt nord til byene i Finnmark.

En lys fremtid i Jebsens tjeneste var utvilsomt i vente, men Stephansen ønsket å stå på egne ben. 4. mai 1870 åpnet han garnbutikk på Smørsallmenning i Bergen. Solide varer, elskverdighet og salgsrutine skaffet ham fort kunder. Året etter giftet han seg med Gerche Reimers Jahn, som ble mor til deres 7 barn og en viktig støttespiller. Etter å ha drevet i leide lokaler i noen år kjøpte Stephansen Strandgaten 29, der loftsetasjen ble innredet til strikkeri og systue for linsøm. Her ble strikkemaskiner for første gang tatt i bruk i Bergen.

Suksessen som kjøpmann reduserte imidlertid ikke lysten på egen fabrikk. Da trengtes vannkraft. Dette problemet ble løst da han fikk erverve Espelandsfossen med rett til oppdemming av Bjørndalselva ved Osavann og tilliggende areal som fabrikktomt. Maskiner hentet han selv fra Tyskland. Januar 1895 flyttet Stephansen med familie inn i sitt nye hjem på Espeland. 25. mars ble turbinene skrudd på, og 20 fabrikkansatte kunne starte produksjonen. Da hadde han investert i alt 60 000 kroner. For et lån på ytterligere 40 000 kroner ble det, tross råd om å gi opp, reist bolig for arbeiderne. Uten kommunikasjoner, noe som voldte store problemer i starten, var de avhengige av å kunne bo på stedet.

Undertøy har i alle år vært fabrikkens hovedprodukt. 1903 startet produksjon av raggsokker, som erobret et stort marked. Fabrikken var først i Norge med babytøy av myk, kløfri merinoull og mønsterstrikkede gensere. Varene ble eksportert til store deler av verden. På utstillinger i Stockholm 1897 og Bergen 1898 ble de belønnet med bronsemedaljer. Janus har vært registrert varemerke for fabrikkens produkter siden 1909. Navnet er hentet fra den romerske guden, som med sine to ansikter skuer i begge retninger og er guden for all begynnelse; dobbeltansiktet gjenfinnes også på fabrikkens logo.

Bedriften ble 1912 omdannet til familie-aksjeselskapet A. S. Stephansen A/S. Fabrikken er senere flere ganger blitt utvidet med nybygg, og var 1950 blitt Norges største trikotasjefabrikk med vel 550 ansatte.

Stephansen ledet bedriften med autoritet og omsorg på samme tid. Fra 1913 fikk de ansatte være med og dele fortjenesten gjennom et tantiemesystem. Han inviterte også arbeiderne hjem til seg og arrangerte fester for dem. Hver søndag var han å se i kirken i Indre Arna. 1919 overlot Stephansen ledelsen til sine to sønner, men var selv styreformann til 1927. For sin innsats fikk han 1923 Kongens fortjenstmedalje i gull. En gate på Espeland er oppkalt etter ham.

Kilder og litteratur

  • A. Indre Arne: Nybyggerstedet Espeland, Bergen, 1934
  • A. S. Stephansen A/S gjennom 50 år 1895–1945, Bergen 1946
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • E. Stephansen Nesse: Røtter & aner, Bergen, 1992
  • R. Solheim: I tråd med tiden, A. S. Stephansen A/S 100 år, Espeland 1995