Faktaboks

Anton Jenssen
Født
18. mai 1850, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
25. desember 1927, Trondheim
Virke
Kjøpmann, konsul og politiker
Familie
Foreldre: Kjøpmann Anton Mathias Jenssen (1818–95) og Johanne Catharine Richter (1824–50). Gift 9.8.1872 med Emilie Frieda Lizzy Bühring (6.4.1853–20.9.1926), datter av godsforvalter Anton Tobias Friedrich Bühring og Sophie Christine Friederiche Jürrs. Bror av Hans Peter Jenssen (1848–1902; se NBL1, bd. 7); sønnesønn av Hans Peter Jenssen (1797–1868); fillenevø (kusines sønn) av Ole Richter (1829–88) og (fetters sønn) av Lauritz Jenssen (1837–99) og Francis Hagerup (1853–1921); tremenning av Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864–1950); svoger av Jacob Lindboe (1843–1902) og August Spørck (1851–1928; se NBL1, bd. 14).

Anton Jenssen representerte fjerde generasjon i handelshuset Jenssen & Co. i Trondheim (grunnlagt av oldefaren Matz Jenssen 1790). Han drev firmaet i 50 år og la om virksomheten til ren engroshandel.

Hans Peter Jenssens sønn Anton Mathias hadde to sønner, Hans Peter og Anton, som skulle føre det gamle familiefirmaet videre. Begge brødrene gikk først på privatskole før de – liksom farfaren – drog til Green Row Academy i Cumberland for å videreutdanne seg innen økonomi og klassiske fag. De ble medeiere 1877 og delte firmaet 1892: Hans Peter overtok jordeiendommene, Stjørdalsgodset, Forbygden og Tangen bruk, mens Anton fikk handelshuset med kjøpmannsvirksomheten.

Anton Jenssen var først og fremst forretningsmann, men oppgav den tidligere bredde i virksomheten og utviklet firmaet til en ren importforretning med salg til kjøpmenn av kolonialvarer. 1908 ble sønnene Eyvind og Erling opptatt som medeiere, og 1919 ble firmaet gjort om til familieaksjeselskap, med Anton Jenssen som styreformann. Til sin død var Jenssen en av byens markante menn innen handelsstanden, og han greide trass i tap å berge firmaet gjennom kriseårene etter den første verdenskrig.

Jenssen satte også merke etter seg i det offentlige liv. Ifølge tradisjonen skyldtes delingen av firmaet mellom Anton og Hans Peter også politiske motsetninger: Hans Peter ble en trofast støttespiller for Venstre i Trondheim, mens Anton gikk til Høyre. Han satt i bystyret 1882–1914, derav de første 7 år i formannskapet, og representerte Høyre på Stortinget 1889–91 for valgkretsen Trondhjem med Levanger. Anton Jenssen innehadde mange ombud og verv. Han var tysk konsul fra 1877 og børskommissær (liksom faren og farfaren) fra 1893, formann i Det nordenfjeldske Dampskibsselskabs direksjon 1892–1918 og medlem av direksjonene i Trondhjems Sparebank, Privatbanken i Trondhjem og forsikringsselskapet Norske Alliance, ordfører i representantskapet for A/S Røros Værk og styremedlem i flere humanitære og kulturelle organisasjoner. Jenssen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1895 og fikk kommandørkorset 1911.

1877 kjøpte Anton Jenssen Grilstad gård, som fortsatt er i familiens eie, der hans tyskfødte kone førte et selskapelig hus med ball og selskaper med bl.a. flere besøk av den tyske keiser Wilhelm 2. Familiefirmaet lever i dag videre gjennom 6. og 7. generasjon. Anton Jenssens sønnesønn av samme navn (1921–) sluttet med kolonial en gros, som familien hadde drevet med i nesten 200 år, solgte bryggen ved Nidelva og bypaleet i Kjøpmannsgata 40 og bygde opp en pølsefabrikk, Grilstad Fabrikker – Jenssen & Co., som i dag er en av de ledende i landet innen sin bransje.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 7, 1934
  • d.s.: Firmaet Jenssen & Co. 1790–1940, Trondheim 1939
  • d.s.: Jenssen-slekten fra Daler og Møgeltønder i Sønderjylland, 1956
  • A. Jenssen: Fra Møgeltønder til Gull salami. 175 år Grilstad fabrikker – Jenssen & co. A/S, Trondheim 1790–1965, Trondheim 1964
  • K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten 1800–1880, bd. 3 i Trondheims historie, 1997
  • R. Danielsen: “En exempelløs Fremgang” 1880–1920, bd. 4 i Trondheims historie, 1997
  • A. Kirkhusmo: Vekst gjennom krise og krig 1920–1964, bd. 5 i Trondheims historie, 1997