Faktaboks

Anton Jakobsen
Anton Karl Hagbarth Jakobsen
Født
13. desember 1874, Tromsøsund (nå Tromsø), Troms
Død
27. januar 1983, Tromsø
Virke
Lærer, bankmann og politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Jakob Johansen Balsnes (1846–1929) og Ane Martha Adriansdatter (1847–1939). Gift 1900 med Helmine Holmeslet (6.6.1879–17.7.1974), datter av gårdbruker og fisker Peder Bernhard Hansen Holmeslet (f. 1850) og Martha Hansdatter (f. 1858).
Anton Jakobsen

Foto 1963

Anton Jakobsen
Av /NTB Scanpix ※.

Anton Jakobsen var en sentral skikkelse i nordnorsk nærings- og kulturliv i nesten 100 år og tok bl.a. initiativet til byggingen av den nye Tromsøbrua og Tromsdalen kirke.

Jakobsens slekt bestod av nordlendinger og folk som hadde kommet fra Østerdalen og Trøndelag på 1700- og 1800-tallet. Han ble født på gården Ramfjordnes i Tromsøysund, men kort tid etter kjøpte foreldrene gården Balsnes på den andre siden av Balsfjorden. Der vokste han opp som nummer to i en søskenflokk på 7. Han forsøkte seg som fisker og skulle ha fulgt faren og brødrene på fiske i Lofoten og Finnmark. Men med morens sterke vilje ble det boklig lærdom i stedet.

Som 18-åring kom Anton Jakobsen inn på Tromsø Lærerskole under den legendariske pedagogen rektor Just Qvigstad. Han var ferdig utdannet lærer 1894 og virket først i Ytre Balsfjord og på Malangseidet, fra 1895 i Balsnes og på Slåtnes. 1900 ble han gift med Helmine Holmeslet, og året etter flyttet paret til Tromsdalen, der Jakobsen ble lærer i Tromsdalen og på Berg og klokker i Strimmelen krets på Tromsøya. En periode var han også lærer på Strimmelen skole og kirkesanger i Tromsøysund kirke.

På lærerskolen var Jakobsen blitt sterkt engasjert i Venstre. Sosialistene og Arbeiderpartiet rådde grunnen i Tromsø, mens Tromsdalen og Tromsøysund var et ståsted for Venstre og den frilyndte ungdomsbevegelsen i UL Freidig. Senere har han beskrevet møtet med de første sosialistene i Troms. Blant dem var Karlsøy-presten Alfred Eriksen, som gav den unge venstremannen en herlig omgang pryl under et debattmøte. Jakobsen mistet imidlertid ikke interessen for politikken.

Anton Jakobsen var engasjert i etableringen av Tromsøsundet Sparebank, forsikringsselskapet Fiskeren og meieri i Tromsøysund 1907. Han hadde en rekke kommunale tillitsverv og satt i kommunestyret 1922–55 og var ordfører i to perioder. 1924 og 1933 ble Jakobsen innvalgt på Stortinget som Venstres representant fra Troms. Han tok avskjed med rikspolitikken 1936 for å ofre seg for mer hjemlige oppgaver.

Jakobsen ble administrerende direktør i Tromsøsundet Sparebank 1917, men hans politiske engasjement gjaldt i første omgang kommunikasjonene i et fylke der folk bodde spredt. Han satt i styret til TFDS, Troms Fylkes Dampskipsselskap, fra 1927 til 1960, herav 26 år som formann. Han var også med og startet Studieselskapet for Nordnorsk Næringsliv 1947.

Jakobsens to brødre, Lars og Karl, var fiskere og fangstfolk. De startet Brødrene Jakobsens Rederi med åpne seilbåter og åttringer til bruk i fisket. Da sønnene overtok, ble det etter hvert skaffet større båter for selfangst i Kvitsjøen, Nordisen og ved Newfoundland. Som medeier i rederiet var Anton Jakobsen med både til Svalbard og til fangstfeltene. Han var også aktiv da sildoljeindustrien fikk sitt gjennombrudd med etableringen av aksjeselskapet Nordolje.

I årene etter krigen hadde Jakobsen en hånd med de fleste planene for utbyggingen av Tromsø og Tromsøysund. Han var med da broen over Tromsøysundet ble åpnet 1960 og da Tromsø flyplass ble åpnet 1964. Han hadde sittet som administrerende direktør for sparebanken i 42 år da han gikk av 1959 85 år gammel. Hans siste bragd var Tromsdalen kirke, Ishavskatedralen, ved enden av Tromsøbrua. Den ble innviet 1965 og kan på mange måter stå som et monument over Anton Jakobsens eget liv, nøysomheten, fliden og perspektivet over de hvite viddene kombinert med den kristne arven. Jakobsen bodde hjemme på Venset og stelte seg selv til han ble 106 år. De to siste årene av livet tilbrakte han på aldershjem.

Ved sin død ble Anton Jakobsen omtalt som en nordnorsk høvdingskikkelse, som hadde vært med og trukket i gang de store forandringer som skjedde i Nord-Norge til beste for landsdelen og dens befolkning.

Verker

  • Minne og meining. Tromsø gjennom 1000 år, Tromsø 1962

Kilder og litteratur

  • A. Jakobsen: Minne og meining,1962
  • HEH,1979 og 1984
  • muntlige beretninger og avisomtaler fra Tromsøog Nordlys