Anne Holt er mest kjent for sine kriminalromaner, men kom også i offentlighetens søkelys som justisminister en kort tid i 1990-årene.
Holt ble født i Larvik, men er delvis oppvokst i Tromsø, der hennes far var universitetsrektor. Hun ble cand.jur. ved Universitetet i Bergen 1986. I to perioder i 1980- og 1990-årene var hun programsekretær i NRK, og 1988–90 var hun politifullmektig ved Oslo politikammer. Hun hadde egen advokatpraksis 1991–96. 1996–97 var hun justisminister i Thorbjørn Jaglands regjering.
Det besnærende ved Anne Holt som forfatter er at hun bruker kriminalromanens form til å rette lyset mot kritikkverdige og tabubelagte forhold i samfunnet. Dermed er hennes bøker blitt mer enn ren spenningslitteratur. Hennes bakgrunn som journalist, politifullmektig og advokat har gitt henne innsikt i mange lag av folket. Og hennes beskrivelser av det indre politi- og advokatarbeid er også blitt møtt med anerkjennelse blant eksperter. Bøkene hennes hørte i 1990-årene til de mest solgte i Norge og er oversatt til en rekke språk. De to første er også blitt filmet. Hun har fått både Rivertonprisen og Bokhandlerprisen og ble 2001 utnevnt til president i Rivertonklubben.
Men Anne Holt beveger seg ikke bare innenfor krim-sjangeren. 1997 kom Mea Culpa (Min skyld), en roman om et vanskelig kjærlighetsforhold mellom to kvinner. Hun har også skrevet en fotballbok og en kriminalbok for barn. Hovedpersonen i hennes forfatterskap er politietterforsker Hanne Wilhelmsen. Anne Holts skikkelser preges av frodighet og mangfold. Hun har evne til å skildre både svakhet og styrke og lar oss leve med i personenes hverdagsliv. To av bøkene om Hanne Wilhelmsen har hun skrevet sammen med Berit Reiss-Andersen.
Selv er Anne Holt en frodig og raus personlighet, preget av en oppvekst i mangfoldige Tromsø. Hun har et bredt interessefelt og høyt kunnskapsnivå, og det skapte stor forventning da Thorbjørn Jagland valgte henne som justisminister 1996. Det var et utypisk og kontroversielt valg, og mange var forbauset over at han satset på en ikkepolitiker i det tunge Justisdepartementet. Dessverre ble hun syk og trakk seg allerede i februar 1997.
Kriminalromanen Løvens gap, som Anne Holt utgav høsten 1997, handlet om nettopp det toppolitiske livet og prisen man må betale for å være i offentlighetens lys. Pressens makt og maktmisbruk er et av temaene hun har behandlet med sosialt engasjement og klok innsikt. Hun har også beskrevet avmakten hos en ung voldtatt kvinne som opplever hvor underprioritert voldtektssaker er i samfunnet. Et annet offer møter vi i Demonens død, en ung gutt som ender på barnehjem fordi livet ikke gav ham de oppvekstvilkår han burde hatt rett til. Skyldspørsmålet reises også her, et tema som er gjennomgående i Anne Holts romaner. “005 gav hun ut Sannheten bortenfor, og 2006 kom Presidentens valg.
Det er gjennom bøkene Anne Holt gir av seg selv til offentligheten. Privatlivet sitt deler hun nødig med andre. Hun skjermer seg, sin partner og deres datter fra medienes grafsende tilbøyeligheter.
Talefør og samfunnsbevisst har Anne Holt alltid vært. Som 15-åring ble hun slått stort opp på Dagbladets spesialside for barn. I hjembyen Tromsø var hun forkvinne i elevrådet ved ungdomsskolen og ble intervjuet om hva hun ville gjort hvis hun var statsminister. Hun uttalte seg med stor verbal sikkerhet om de fleste temaer og var glassklar i sin satsing for ungdom. Men hun ville ikke gi mer penger til idrett, “for den ungdom som sogner til idretten, den klarer seg”. Hun ville i stedet sørge for rideskoler, og kenneler hvor barn kunne få oppleve de hunder de ikke fikk lov til å ha hjemme, i det hele tatt ville hun gi unger steder å være.