Faktaboks

Anka Borch
Anka eg. Anna Colban Berg Borch
Født
14. januar 1899, Deatnu–Tana, Finnmark
Død
1971
Virke
Barne- og ungdomsbokforfatter
Familie
Foreldre: Sorenskriver Henrik Mathias Krogh Borch (1859–1930) og Sara Johanne Hegge (1864–1954). Ugift.

Anka Borch var en produktiv forfatter av barne- og ungdomsbøker på midten av 1900-tallet.

Anna Borch var den fjerde av sju søsken. Anka var et kjælenavn, som hun senere brukte som forfatternavn. Fra hun var fire til hun var tolv år bodde familien på Opphaug på Fosenhalvøya, da flyttet de til Sarpsborg, der Anka tok examen artium 1918. Samme år bosatte familien seg i Kristiania. Da var Anka allerede rammet av tuberkulose, en sykdom hun skulle slite med hele livet. I 1930-årene studerte hun filologi i to år ved Universitetet i Oslo, og 1940 gjennomførte hun Norske Kvinners Nasjonalråds sosiale kurser, et ettårig kurs som på den tiden var Norges eneste sosialfaglige utdanning.

Det som har gjort Anka Borch kjent, er et omfattende forfatterskap for barn og unge. Etter debuten 1942 skrev hun 33 bøker på 20 år. Forfatterskapet omfatter ulike sjangere, småbarnsbøker, ungpikebøker og historiske romaner. 14 av bøkene er utgitt i utlandet. Størst suksess hadde Borch med småbarnsbøker lagt til et harmonisk bygdemiljø. Ikke minst gjelder det de tre fjøsnissebøkene To små fjøsnisser (1943), Trollet i Nåsafjellet (1944) og Huldra i byen (1945). Store barneflokker, trang økonomi og mangel på offentlig velferd er bakgrunnen for det noe tilbakeskuende tidsbildet i bøkene. Barna er skildret med humor og varme, det kommer særlig frem i forholdet mellom barn og dyr. Voksen kar, fem år (1950) ble premiert av Kirke- og undervisningsdepartementet.

En annen produktiv sjanger i Borchs forfatterskap er ungpikeboken. Litterært sett er Jomfru Birgit (1951) den mest interessante. Med utgangspunkt i nåtid og den 15-årige hovedpersonens interesse for herresetet Austråtts historie blir leseren ført over i en fantasiversjon av hendelser på stedet på 1700-tallet. Denne boken ble også premiert av Kirke- og undervisningsdepartementet. Det samme ble middelalderfortellingen Torarin (1961). De historiske bøkene har sin styrke i en fengslende fortelleglede, kjærlighetsmotivet gjør dem samtidig til sjangertro ungpikebøker.

Deiligst av alle gleder (1952) er en realistisk ungpikeroman om å være 20 år og rammes av en invalidiserende sykdom. Integrert i handlingen er en dagbok fra 1700-tallet, som også handler om kamp mot sykdom og om å vinne tilbake livsmotet. Denne boken har mange selvbiografiske trekk, og senere bygde hun ut dagbokshistorien til en ny bok, Deilig å være til (1962).

Anka Borch var 1947 med og tok initiativ til den forfatterforeningen som i dag heter NBU – Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Verker

  • Sommer på setra, 1942
  • To små fjøsnisser, 1943
  • Trollet i Nåsafjellet, 1944
  • Huldra i byen, 1945
  • Dyra ved Koltjønna, 1947
  • Pjusk på vingene, 1949
  • Voksen kar, fem år, 1950
  • Jomfru Birgit, 1951
  • Deiligst av alle gleder, 1952
  • Torarin, 1961
  • Deilig å være til, 1962
  • Frikk og kong Lemen, 1968

Kilder og litteratur

  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974
  • T. Ørjasæter m.fl.: Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år, 1981
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997
  • M. Haugen: “Barnebokforfatteren Anka Borch”, i Årbok for Fosen 1997, Orkanger 1997