Anders Monsen Askevold var en folkekjær dyre- og landskapsmaler, som i sin tid oppnådde internasjonal heder og ble innkjøpt av en rekke museer så vel i Norge som i utlandet.
Anders Askevold ble født i klokkergården i Askvoll, som den nest eldste av ti søsken. Faren var lærer og kirkesanger, og en nær venn av sognepresten, J. C. Christie. Familiens trange økonomi tillot ikke at Anders fikk noen allmennutdannelse ut over den lokale omgangsskolen, men gutten var oppvakt, og gjorde seg god nytte av farens rikholdige boksamling. Fra de tidligste år måtte han delta i all slags arbeid, og som gjetergutt utviklet han en interesse og kjærlighet til dyr og natur, som all hans senere kunst skulle bygge på. Fritiden brukte han til å tegne og male.
Med økonomisk hjelp fra sogneprestens far, stiftamtmann W. F. K. Christie, kom Anders 13 år gammel til Bergen. Her ble han elev av landskapsmaleren H. L. Reusch og fikk samtidig undervisning av F. W. Schiertz og Knud Bergslien på tegneskolen i byen. Under et halvt års opphold i Christiania bodde han hos stortingsmann G. P. Harbitz og fikk undervisning på Den kgl. tegneskole, samtidig som han kopierte i Moltkes samling. Motivene var mest stilleben, landskaper og portretter. Da han følte at fremgangen uteble, bestemte han seg for å reise til Tyskland. For å skaffe penger drog han til Nordmøre for å male portretter på bestilling, og faren, som nylig hadde vært på Stortinget, bidrog med 50 spesidaler. Det fortelles at han finansierte togreisen fra Hamburg og sørover som kreaturpasser.
Til Düsseldorf ankom han høsten 1855, og her ble han Hans Gudes privatelev i ett år. De to følgende vintrer var han elev på kunstakademiet under Gudes ledelse. Den tyske naturen hadde han ingen sans for, og hver sommer reiste han hjem til Norge for å male studier. Tre av maleriene han utførte i Düsseldorf ble kjøpt av kunstforeningene i Christiania, Bergen og Trondheim, og Gude, som satte stor pris på sin elev, kjøpte flere av studiene hans til bruk som læremidler på akademiet. Nasjonalgalleriets tidligste daterte Askevold-maleri, Fjøs (1856), er fra denne tiden og viser en rekke svart- og hvitflekkede kyr, delvis sett bakfra i en fint samlet komposisjon.
1858–60 oppholdt Askevold seg i Bergen og drog deretter tilbake til Düsseldorf med statens reisestipend på 300 spesidaler. 1861 gikk ferden videre til Paris, hvor han bodde til 1866, de tre siste årene sammen med hustruen Cathinka Gran. Her skaffet han seg trolig kjennskap til samtidens mest kjente dyremalere, Constant Troyon og Rosa Bonheur, men merkbar innflytelse synes de ikke å ha hatt. Tro mot sin egen form og stil laget han i denne tiden noen av sine fineste arbeider, bl.a. På vei til setra (1863).
De neste årene var han bosatt i Bergen, bortsett fra et lengre studieopphold i Düsseldorf (1869) og München (1877–78), delvis som elev av dyremaleren F. Voltz. Han forteller selv at det var økonomiske vanskeligheter og hensynet til familien – etter hvert åtte barn – som holdt ham hjemme. Men hans håp var at han derved kunne bidra til levelige kår for norske kunstnere i hjemlandet. For å oppdra og forberede publikum kopierte han sine egne bilder og solgte dem for en billig penge. Fremst blant hovedverkene fra denne perioden står Seterferd på fjorden, som av Julius Lange ble betegnet som det beste på Den nordiske udstilling i København 1872. Etter 1880 var han igjen på reisefot og bodde skiftevis i Bergen og Paris og den lengste tiden i Düsseldorf.
Askevold var hele livet tro mot lærdommen fra Düsseldorf og en motivkrets som var grunnlagt allerede i barndommen, med kyr, figurer og landskap som hovedelementer og sett og gjengitt som en helhet. Hjemkomst fra seteren, Ved vadestedet eller Vestlandsfjord med båter og naust er titler på bilder som stadig går igjen med bare små variasjoner. Han kan også gå nær inn på motivet som i det vakre Gamle Hus (1857), og i interiører. Han har utført flere altertavler, bl.a. til kirken i Askvoll (1859).
Askevold var en folkekjær kunstner både i inn- og utland, men hans popularitet avtok da de samme motivene stadig gikk igjen og ofte bar preg av rutine. I vår tid ser vi igjen en økende interesse, særlig for skissene og studiene, som har en friskhet og spontanitet som de store komposisjonene ofte mangler. Askevold karakteriseres som nasjonalromantiker, men sammenlignet med de eldre düsseldorferne er han mer realistisk i formen, har et mer hverdagslig motivvalg og en friskere fargeholdning.
Hans bilder ble vist på en rekke internasjonale kunstutstillinger, bl.a. verdensutstillingene i London 1862, Paris 1867 og 1878, Wien 1873 og Philadelphia 1876. I Wien og Philadelphia ble han hedret med medaljer, i London 1884 med gullmedalje. I Wien ble ett av hans bilder innkjøpt av keiser Wilhelm 1. Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri har store samlinger av ham.
Askevold var medlem av Norges første mållag, Vestmannalaget, og ble valgt inn i komiteen for gjenreisningen av Håkonshallen i Bergen i 1870-årene. Han var musikalsk og både sang og spilte, og hans evne til å fortelle historier og skrøner på ekte sunnfjordmål var viden kjent.
Askevold døde i Düsseldorf og ble gravlagt år 1900. En bauta ble reist av Askvoll kommune 1934.