Abraham Pihl var en av de mange prester i opplysningstiden som kanskje brukte like mye tid og krefter på naturvitenskapelige og praktiske interesser som på prestegjerningen. I sognekallet Vang på Hedemarken lever fremdeles hans ry som urmaker, astronom og kirkearkitekt.
Pihl vokste opp i Gausdal, der både faren og farfaren hadde vært sogneprester. Han ble privat dimittert til universitetet i København 1778 og ble cand.philos. samme år og cand.theol. 1783. I København studerte han ikke bare teologi, men også matematikk, astronomi og mekanikk. Han ble også en nær venn av astronomen, professor Thomas Bugge.
Rett etter eksamen ble Pihl utnevnt til sogneprest i Lund og Flekkefjord. To år etter fikk han dessuten stillingen som astronomisk observatør i Norge. Han skulle da fastsette nøyaktige målepunkter for utarbeidelse av kart forskjellige steder i landet. Det var under dette arbeidet han fikk bruk for sine kunnskaper i matematikk og mekanikk. Han måtte selv lage de instrumentene han trengte – astronomiske kikkerter, sekstant og ur.
Etter seks år søkte Pihl seg bort fra Sørvestlandet, og 1789 ble han, i konkurranse med 22 andre søkere, utnevnt til sogneprest i Vang i Hedmark, et embete han innehadde til sin død. Fra 1803 var han dessuten prost i Hedemarkens prosti.
På prestegården bygde Pihl opp en stor samling astronomiske instrumenter. Han gjorde alt selv – fra sliping av linser til fremstilling av fatningene. Han laget også kikkerter og sekstanter for andre, bl.a. astronomen Christopher Hansteen. Pihl var også en betydelig urmaker. Disse kunnskapene delte han med andre ved å opprette en “yrkesskole” på prestegården, hvor ungdommer i Vang kunne lære urmakeri, tredreiing, møbelsnekkeri og pottemakeri, og han regnes som far til den ikke ubetydelige urindustrien på Hedemarken på 1800-tallet. Det var særlig pendelur Pihl bygde, men han laget også to spesielle kontrollur for postvesenet.
Også innen landbruket var Pihl en foregangsmann. Fra Sverige bestilte han ploger, som han forbedret i smia på prestegården slik at de kunne pløye dypere. Han konstruerte også en treskemaskin, noe som på den tiden var ganske ukjent. Men hans mangslungne virksomhet utenom prestegjerningen gjorde menigheten mistenksom, og 1793 klaget 60 bønder fra Vang og Furnes på Pihl og mente at han umulig kunne oppfylle sine plikter som prest – eller hadde han svarteboka? Klagen gikk til kanselliet i København, men ble avvist.
Prestegården ble Vangs største arbeidsplass. Omkring 1800 var det 142 personer knyttet til virksomheten der. Juni 1804 ble Vang kirke rammet av et lyn og totalskadet av brann. Pihl laget tegningene til den nye kirken, som også er brukt som mønster for flere andre kirker.
1807 kjøpte Pihl gården Heggvin-Opsahl, som han kalte Alderslyst. Der bygde han teglverk og mølle. Senere makeskiftet han denne gården med Arnkvern, fordi det var større muligheter for vannkraft der, og fordi den lå nærmere prestegården. Også der bygde han teglverk og forbedret møllen.
Pihl ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin vitenskapelige innsats 1809. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 1792) og av vitenskapsselskapet i København, og hans viktigste astronomiske avhandling, Om Chronometrets Anvendelse til at finde den geographiske Længde paa det faste Land, ble trykt i sistnevnte selskaps skriftserie. Pihl var også opptatt av at Norge skulle bli et mer selvstendig land. Han foreslo at landet skulle få eget universitet og at det burde ligge i Brumunddal.