Aage Samuelsen var en av de mest betydelige ledere i den norske pinsebevegelsen etter den annen verdenskrig, som grunnlegger av pinseretningen Maran Ata (senere Vekkeropet Maran Ata), som vekkelsespredikant og ikke minst som sangforfatter og sanger. Han var en omstridt person, som ofte kom i medias søkelys.
Samuelsen var nummer tre av 8 søsken og vokste opp i trange kår i den fattige bydelen Bakken i Skien. Han forble hele livet en bydelspatriot. Som barn var han mye syk, og han kunne ikke gå før han var fem-seks år. Han viste tidlig sin musikalitet, først på munnspill, men etter hvert på gitar, som ble hans instrument.
Samuelsen var døpt i Den norske kirke, som hans foreldre tilhørte, men kom ikke fra noe typisk religiøst hjem, selv om moren sang åndelige sanger og av og til leste i Bibelen for barna. Han kom i kontakt med pinsebevegelsen og “bøyde kne” i pinsemenigheten Tabernaklet i Skien under en vekkelse 1931. Men omvendelsen fikk ingen varig virkning. De påfølgende år livnærte Samuelsen seg ved sang og musikk, og han ble en populær gitarist og sanger i flere orkestre, bl.a. Excelsior Band. 1938 giftet han seg med Elisabeth Olsen fra Porsgrunn, og de fikk seks barn sammen. Samuelsen kom etter hvert til å ligge under for alkohol og sank ned i dyp fattigdom.
Hans religiøse gjennombrudd kom 1944 etter at han hørte sangen “O gjør min sjel så hvit som sne”, gikk på et pinsevennmøte i Frelsesarmeens lokale i Skien og ble radikalt omvendt. Like etter omvendelsen ble han også “åndsdøpt” og talte i tunger. Støttet av kristne venner brøt han med sin tidligere livsstil, sluttet å drikke og begynte snart frimodig å vitne og synge om sin nye tro. Samuelsens frie, direkte og glade form samt hans iver og inderlighet gjorde at han snart fikk stort gjennomslag som forkynner og sanger i ulike pinsemenigheter, og han ble utnevnt til evangelist i pinsemenigheten Tabernaklet i Skien, hvor han forble medlem i mange år.
Samuelsen begynte etter hvert å reagere mot den mer borgerliggjorte og forsiktige form for norsk pinsekristendom, og han vakte oppsikt med sin radikale kritikk av den etablerte kirke og sin humørfylte og kraftfulle forkynnelse. Men det ble hans syn på og praktisering av såkalt guddommelig helbredelse som skulle vekke størst oppmerksomhet utenfor kristne kretser. Sin første vekkelse opplevde Samuelsen i Lårdal 1947, og 1954–55 var det en stor vekkelse i hans egen hjemby Skien. Under møtene uttalte han profetier og bad for syke. I forbindelse med en møtekampanje i Moss 1954 ble han heftig angrepet i avisene, særlig i Dagbladet, hvor han ble kalt “svovelpredikant” og anklaget for et “religiøst hysteri” som kunne føre til sinnssykdom. Han ble også anklaget for å fraråde syke å oppsøke lege og fikk skarp kritikk fra representanter for legestanden, blant dem helsedirektør Karl Evang. Mange mente han brøt kvakksalverloven.
Samuelsen ble stadig mer kontroversiell også innen pinsebevegelsen, og det offisielle bruddet kom 1957, da “pinsemenighetenes brødreråd” uttalte at siden Samuelsens virksomhet “har fått en form og tendens som er vesensfremmed for pinsevekkelsen, vil vi bestemt ta avstand fra den”. Dette bruddet rammet også personer og menigheter som støttet Samuelsen. Dermed var splittelsen av pinsebevegelsen et faktum.
1958 startet Samuelsen sin egen bevegelse, Maran Ata, som fra 1959 også fikk en menighet i Oslo. Fra 1960 utgav han Maran Ata-bladet. Kritikken fra media og fra medarbeidere fortsatte når det gjaldt virksomhetens form, men ikke minst i forhold til Samuelsens personlige livsstil, med anklager om utroskap, alkoholmisbruk og løgn. Det toppet seg 1966, da Dagbladet kunne avsløre at Samuelsen hadde deltatt på en fyllefest på et hotell i København. Samme år gikk han til rettssak mot produksjonsselskapet bak Nils R. Müllers spillefilm Broder Gabrielsen, som Samuelsen mente var basert på hans egen livshistorie og følte som et inngrep i privatlivets fred, men han tapte saken. Etter disse skandalene ble han avsatt som leder av Maran Ata, men han fortsatte sin virksomhet som predikant og utgav bladet Vekkeropet. I 1982 ble det offentlig kjent at han hadde en samboer.
Fra slutten av 1970-årene ble Samuelsen mindre kristen leder og predikant og mer underholdnings- og plateartist. Allerede 1947 hadde han komponert og forfattet salmen O, Jesus du som fyller alt i alle. Den regnes som hans beste salme og er tatt inn i Norsk Salmebok. Samuelsen skrev en lang rekke sanger, og mange av dem ble utgitt i sangboken Sildigregn. I tillegg til sangene utgav han også bøkene Her skilles våre veier, Herrens glade trubadur og Levende kristendom – død religion.
Flere av Samuelsens sanger ble utgitt på plate, og 1978 kom platen Det er vekkelsesluft over landet, som ble solgt i 75 000 eksemplarer. Frem til 1983 solgte Samuelsen over 200 000 plater. Han opptrådte i radio og fjernsyn, bl.a. 1979 i Dag Frølands og Tore Ryens underholdningsprogram Har du lyst, har du lov, der han i en duett med Leif Juster raljerte over seg selv. Også som taler og sanger på messer og andre folkelige arrangementer gjorde han stor suksess. Veien fra utskjelt vekkelsespredikant til populær underholder ble særlig tydelig ved en storslagen markering av Samuelsens 70-årsdag på SAS-hotellet i Oslo 1985 med 400 gjester.
1983 kjøpte Aage Samuelsen det store, verneverdige Hotell Dalen i Telemark, som han restaurerte for flere millioner kroner. Pengene tok imidlertid slutt, og hotellet måtte selges på tvangsauksjon 1987. Samme år døde Samuelsen, 72 år gammel. Etter hans død er flere av hans plateinnspillinger fra 1950-årene og senere utgitt på nytt.