fraktavtale

Stykkgodstransport er at et skip avtaler å frakte stykkgods til sjøs for flere avsendere. Avtalevilkårene skrives i et transportdokument, i utenriksfart som regel et konnossement, i norsk kystfart et sjøfraktbrev. Avtalepartene kalles transportør og sender. Sjølovens kapittel 14 har detaljerte regler for levering av gods, transport og erstatning.

Befraktning av skip er en fraktavtale hvor noen leier et skip for frakt. Befraktning skiller seg fra såkalt bare-boat-charter, leie av tomt skip, hvor den som leier blir reder av skipet.

Ved inngåelsen av avtale om befraktning av skip utferdiges et avtaledokument som kalles certeparti; avtalene gjelder normalt et helt skip, men kan også gjelde en del av et skips transportkapasitet (delbefraktning).

Det skilles mellom tre typer befraktning av skip:

• reisebefraktning, hvor frakten skal beregnes per reise
• kvantumskontrakter hvor et fastsatt kvantum gods er fordelt på flere reiser innenfor et angitt tidsrom.
• tidsbefraktning, hvor frakten skal beregnes per tidsenhet.

Avtalepartene kalles bortfrakter (transportør) og befrakter. Bortfrakter er den som påtar seg å frakte noe. Hvis bortfrakteren ikke eier, men har leid skipet kalles denne for frembortfrakter eller underbortfrakter.

Avtaler om transport av passasjerer og reisegods (passasjerbefordring) behandles i et eget kapittel i sjøloven. Kapittelet inneholder dels regler om partenes gjensidige plikter og rettigheter, dels bestemmelser om bortfrakterens (rederens) ansvar for tap som voldes passasjeren under befordringen.

• stykkgodsbefraktning
• befraktning
• passasjerbefordring til sjøs

• Lovdata: Sjøloven. Del IV Fraktavtaler

• Falkanger, Thor & Hans Jacob Bull: Innføring i sjørett, 6. utg., 2004, isbn 82-90260-46-6